Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Transkript

1 Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid

2 Bildet lånt fra Skien kommune

3

4 «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det, må mye gjøres annerledes, og mange må gjøre mer. Alle som møter barn og unge i helsestasjonen, barnehagen, barnevernet, skolen og NAV må samarbeide bedre og få tjenestene til å fungere sammen.» Suksesskriterier Forankring høyt og bredt og godt og kontinuerlig Tenke godt gjennom hvordan en organiserer for samordning og samarbeid evaluerer kontinuerlig og justere God informasjon og kommunikasjon Ta høyde for at det tar lengre tid når en skal løse oppgaver sammen Legge til rette for refleksjon og læring Ha gode støttespillere

5 «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det, må mye gjøres annerledes, og mange må gjøre mer. Alle som møter barn og unge i helsestasjonen, barnehagen, barnevernet, skolen og NAV må samarbeide bedre og få tjenestene til å fungere sammen.» Suksesskriterier Forankring høyt og bredt og godt og kontinuerlig Tenke godt gjennom hvordan en organiserer for samordning og samarbeid evaluerer kontinuerlig og justere God informasjon og kommunikasjon Ta høyde for at det tar lengre tid når en skal løse oppgaver sammen Legge til rette for refleksjon og læring Ha gode støttespillere

6

7 Prosessen Alle enheter som jobber med barn og unge deltok Alle deltakeren hadde beslutningsmyndighet i sin enhet Alle deltakeren hadde ansvar for å holde sin enhet orientert om arbeider Helsestasjon- og skolehelsetjenesten ledende helsesøster Barnehage - styrer Barneskole/SFO rektor og sosiallærer Ungdomsskole- sosiallærer PPT- leder PPt Barnevern og habilitering barnevernsleder Oppvekstadministrasjon kommunalsjef og barnehageleder OT rådgiver Vi ønsket å ha med NAV og lege hadde ikke mulighet til å sette av tid

8 Ståstedsanalysen - kartlegging Kunnskap om Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos barn og unge Kompetanse I å identifisere barn og unge som bekymrer Spørre og snakke med barn/unge og foreldre Erfaring med barn som bekymrer Handlingskompetanse Hvordan gå fra bekymring til handling Involvering av barn/unge og foreldre Samhandling/samarbeid Kjennskap til andre tjenesters roller og ansvar Kjennskap til regelverk for samhandling Vurdering av samarbeidet Samarbeidsbarrierer

9 Prosessen Rydde internt Hva har vi allerede? Hva gjør vi allerede? Hva gjør andre? Særlig sett til Skien, Tromsø og Haugesund Hvem har kompetanse? KoRus HSN Hvem kan vi samarbeide med? Særlig Porsgrunn, med og Bamble, Drangedal og Kragerø

10 Målet Siljan kommune skal gjennom satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, bidra til at flere unge gjennomfører skolen og blir kvalifisert for arbeidslivet.

11 Hva er formålet? Tidlig innsats/intervensjon Bedre samhandling Foreldreinvolvering Hvorfor nettopp handlingsmodeller? Enkel modell for et komplekst system Hjelper til å systematisere dagens tjenester Er et verktøy som gjelder for alle i kommunen

12 Prosessmål: 1. Alle instanser som jobber med barn og unge i Siljan kommune skal inn i felles BTI modell. 2. Økt kunnskap og forståelse i hele organisasjonen, for på denne måte gjøre alle tryggere i å handle tidlig og riktig. 3. Flest mulig saker tas tak i og håndteres på lavest mulig nivå i modellen. (Nivå 0 og 1) Resultatmål: Ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge Effektmål: Siljan kommune skal gjennom satsing på forebyggende arbeid, tidlig innsats og økt samarbeid, bidra til at flere unge gjennomfører skolen og blir kvalifisert for arbeidslivet.

13 Vi hadde en tung start og var veldig usikre på valg av modell og selve utformingen av modellen. ( Vår 2015) Sein høst 2015 landet vi på en modell vi var fornøyd med. Arbeidet var så å si ferdig og vi skulle bare ha et siste arbeidsgruppemøte hvor Geir Møller, KoRus, skulle være med å finpusse modellen. Etter en forelesning/presentasjon fra KoRus så vi modellen og handlingsveilederen i et helt nytt lys. Vi forkaste tidligere arbeid. Vi startet helt på nytt igjen med å utarbeid en ny modell.

14 Sluttresultatet til arbeidsgruppa Det er utarbeidet en lokal modell som består av 4 nivåer. Modellen er videre bygd opp med 5 trinn på alle nivåer. Handlingsveiledere for alle instanser I tillegg til selve modellen er det utarbeidet: En «verktøykasse» med felles maler/veiledere og tiltak som kan brukes på de ulike nivåene. En tjenestekatalog med oversikt over alle kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester/hjelpeinstanser Et kompetansehevingsplan En plan for implementering

15 Nå er det det viktig og vanskelig arbeidet som gjenstår. Modellen og handlingsveilederen skal implementeres og forhåpentligvis internaliseres i løpet av noen år Vi har ansatt to ressurspersoner som skal bistå enhetene i implementeringsarbeid, utarbeide informasjonsmateriell, vedlikeholde og revidere modellen, kartlegge videre behov for kompetanseheving. Hatt felles plandag med alle ansatte Presentasjon av modellen Casearbeid i modellen Foredrag om risiko og beskyttelsesfaktorer Begynt kompetanseheving av alle nøkkelpersoner i enhetene. Tegn og signaler Taushetsplikten Utarbeidet loggbok og refleksjonsbok til alle ansatte.

16 Effekter av arbeidet Økt forståelse av både egen og andres rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring. Økt kjennskap rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet. Økt respekt og forståelse for andre enheters oppgave, utfordringer og arbeid.

17

18

19

20 Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for at barna våre lykkes i voksenlivet. Det er vår viktigst oppgave å legge til rette for at det skjer