Sjumilssteget i Østfold

Transkript

1 Sjumilssteget i Østfold

2 Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn og unge med særskilte behov (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmennene skal - videreføre arbeidet med opplæringsprogram for relevante faggrupper om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep - tilrettelegging for opplæring (jf. Bufdir) i kartleggingsverktøyet EuroADAD (jf. undersøkelsessaker) - tilby andre utrednings- og undersøkelsesprogr. Fylkesmannen skal Fylkesmannen skal - stimulere til et godt samarbeid mellom tjenester for utsatte barn og unge. - bistå kommunene med å implementere barnekonvensjonen i sitt arbeid, jf. Sjumilssteget. -prioritere administrasjon av videreføringen av kommunesatsingen på barnevernet (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmannen skal se sine sektoroppdrag overfor utsatte barn og unge i sammenheng. Embetets aktiviteter overfor kommuner og fylkeskommunen bør koordineres slik at det bidrar til bedre samhandling og systematisk samarbeid mellom tjenestene lokalt i oppfølgingen av utsatte barn og unge. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV. Individuell plan er et virkemiddel på individ- og systemnivå. Likelydende oppdrag er gitt fra Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Fylkesmannen skal - arbeide for at kommuner og helseforetak når målene med samhandlingsreformen særlig når det gjelder ( ) tverrsektoriell innsats for barn og unge - bidra til et helhetlig og langsiktig folkehelsearbeid mot barn, unge og deres foresatte. Det er viktig å se de ulike sektorenes virkemidler samlet for å bidra til helhetlig og tverrfaglig tilnærming og styrket samarbeid - i 2015 særlig prioritere forsterket innsats overfor målgruppa barn og unge - i 2015 særlig prioritere å være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personellgrupper og tjenesteområder (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmannen skal - Sette i verk kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom for NAVkontorene i samarbeid med NAV fylke - Ta initiativ overfor kommuner med utfordringer når det gjelder levekårssituasjonen for barn og unge. Vurdere behovet for større satsinger i fylket. Fylkesmannen skal - Følge med på og anvende data om levekårsutviklingen for barn og unge fylket/kommunene - Forvalte øremerkede tilskudd til å forebygge og bekjempe barnefattigdom - Følge opp og veilede kommuner som har mottatt tilskudd for å forebygge og bekjempe barnefattigdom (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Målsetting (utdrag): Barn og unges behov er synlige i kartlegging, vurdering og avgjørelse om tjenester etter loven. Fylkesmannen - skal holde opplæring i loven, forskrifter og rundskriv for ansatte i NAV-kontoret, og evt. andre ansatte i kommunen Fylkesmannen og NAV fylke har et felles ansvar for at kompetansetiltak rettet mot NAV-kontorene samordnes. Fylkesmannen skal - iverksette kompetansehevende tiltak gjennom opplæring og faglige nettverk for samarbeid på tvers av ansvarslinjene sammen med NAV fylke, og sikre at tiltakene er samordnet

3 31.6 Barn og unge tidlig innsats, spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og økt gjennomføring 83.2 Barn og unge: Forebygging, oppfølging og behandling 73.6 Barn og unge Felles tekst i embetsoppdragene: Fylkesmannen skal bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Fylkesmennene skal sikre intern samordning av arbeidet for barn og unge innad i embetet, innen fagområdene barnehage, opplæring, barnevern, helse og sosiale tjenester. Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer Barnehage og skole har et bredt samfunnsmandat hvor inkludering av hele mangfoldet av barn og unge er et overordnet prinsipp. Tilpasset opplæring skal ligge til grunn for all virksomhet i grunnopplæringen. Fylkesmannen skal gjennom sin rolle som samordningsorgan bistå kommunene med å videreutvikle og styrke kommunenes innsats på feltene barn og unge, med fokus på tverrsektoriell samhandling som bidrar til et helthetlig og samordnet tjenestetilbud til utsatte barn, unge og deres familier.

4 Fra målsettinger m.v. Fylkesmannen skal bidra til at lokal barnehagemyndighet, barnehageeiere og skoleeiere når målene om tidlig innsats, inkludering og økt gjennomføring. Herunder skal barn og unge med særskilte behov få tidlig og nødvendig hjelp til rett tid og være mest mulig tilpasset den enkelte. Innsatsen rettet mot oppfølging av utsatte barn og unge blir bedre samordnet og understøtter målet om tidlig innsats, økt gjennomføring i videregående opplæring, godt og individuelt tilpasset utdanningsløp og sosial mobilitet. (Kilde: Embetsoppdraget 2015)

5 Barnekonvensjonen forplikter Barnekonvensjonen er gjeldende norsk lov og skal være styrende for daglig praksis i alle kommuner i Østfold; Kommunen skal sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid tidlig innsats Kommunen skal sikre at barns innspill får betydning for politikkutvikling og utforming av tiltak Kommunens innsats for barn og unge skal være helhetlig, samordnet og på tvers av fagområder

6 Å ta Sjumilssteget handler om å analysere og forbedre det kommunale tilbudet til barn og unge og deres familier med vekt på tidlig innsats, samordning av tjenester og tverrfaglig innsats å sikre barn- og unges medbestemmelse - retten til å si sin mening i alt som angår dem å ta et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene

7 Sjumilssteget og Barnekonvensjonen Egenanalysen i seg selv er et viktig bidrag for å få fokus på barn og unges rettigheter i den enkelte kommune. På denne måten er barnekonvensjonen et instrument som kan benyttes i kommunal planlegging for barn generelt, men også for barn som har særlige behov. Sjumilssteget setter barnekonvensjonen på dagsordenen i hele det kommunale apparatet - fra administrativ og politisk ledelse til de kommunalt ansatte. Sjumilssteget retter seg også mot lokale lag og foreninger, og til de unge som vokser opp i kommunen. Der det er konflikter i eller mellom særlover eller at barn og unges rettigheter er utelatt i det enkelte lovverk skal FNs barnekonvensjon gå foran bestemmelser i annen lovgivning

8

9 Alle 18 kommuner har svart på en questback-undersøkelse som ble foretatt i 2014 Nå foreligger status og utviklingstrekk i forhold til de sju stegene som Sjumilssteget omfatter

10 Hensikten - å gi oversikt som kan benyttes i den videre diskusjonen om hvordan en skal ivareta Barnekonvensjonens mål og verdier i den enkelte kommune - å tjene som et diskusjonsgrunnlag for å videreføre og eventuelt styrke de tjenestene og tiltakene som kan bidra til best mulig implementering av Barnekonvensjonen

11 Syntesen viser Implementeringen av de syv stegene i Sjumilssteget i stor grad vil være sammenflettede prosesser hvor virksomhetene på alle nivåer må avklare sin rolle og sine oppgaver, internt, men kanskje spesielt i sitt samarbeid med andre virksomheter og nivåer I arbeidet med å omsette Sjumilsstegsanalysens erfaringsbaserte kunnskap til felles mål, planer og tiltak, er det nødvendig at ulike tjenester setter seg inn i hva andre tjenester og profesjoner er opptatt av i sitt arbeid for barn og unge

12 Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Barnekonvensjonen skaper det nødvendige menneskerettslige grunnlag for tverretatlig ansvar for barna i kommunen Kommunene har ikke forpliktet seg til noe spesielt annet enn å gjennomføre Sjumilsstegs analysen. Men det er jo et håp om at egenanalysen er et viktig bidrag i implementeringen av barnekonvensjonen i kommunen og NAV-kontor og at dette vil fremme et helhetlig og samordnet tjenestetilbud for barn og unge. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, jf. menneskerettsloven 2 nr. 4. Og som Sivilombudsmannen sier; Barnas beste skal alltid vurderes i en hver sak som handler om barn.

13 Det er nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed» slik at man får til et samarbeid som kan sees på som felleskapets bed for å ivareta barn og unge i henhold til Barnekonvensjonen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter