0-24 fra visjon til virkelighet

Transkript

1 Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Dialogkonferansen Røros 30. august 2017 Margrethe Taule

2 2 Disposisjon Hva er 0-24 satsingen? Fylkesmannens rolle Et bilde av Trøndelag Viktige faktorer i tverrfaglig samhandling Barnekonvensjonen som fundament

3 Hva er 0-24-samarbeidet? 0 24-samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnende målet for samarbeidet er at færre faller utenfor ved at flere gjennomfører videregående og kommer i arbeid.

4 4 Det er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som står bak samarbeidet. På etatssiden er Udir, Avdir, Bufetat, Helsedirektoratet og Imdi med. De fem etatsdirektørene har undertegnet en felles programerklæring og er programeiere. Utdanningsdirektoratet koordinerer og leder arbeidet med programmet i direktoratene, mens Kunnskapsdepartementet leder og koordinerer arbeidet på departementsnivå.

5 5 Tiltak I alt 25 tiltak skal følges opp i perioden : Det ses på regelverket på tvers av sektorer. Det ses på statlige satsinger og tiltak i sammenheng for å forenkle. Det samarbeides om innsatser når det gjelder ssituasjonen for flyktninger og asylsøkere. Det ses på samarbeidet mellom sektorene om barn og unge med spesifikke språkvansker. Det ses på læreplasser og situasjonen for lærlinger med funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn. Utvikling av direktoratenes organisering- og samhandlingspraksis

6 Hvorfor 0-24-samarbeidet? Frafallet i videregående har vært stabilt over tid 70 % gjennomfører Utfordringer er liten kjennskap til andre aktører og manglende grunnleggende kompetanse om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Elevene må i større grad delta i utformingen av tilbud og tiltak Barn og unge i vanskelige livssituasjoner er overrepresentert Årsaker er ikke lett identifiserbar, kan bl.a. være skolerelaterte forhold, eks. lav måloppnåelse, feilvalg, dårlig skolemiljø eller andre forhold Tidlig innsats, forebygging, identifisering og oppfølging virker Variasjon i behov og derfor også i tiltak Frafall fra videregående gir flere fattige (få jobber for ufaglærte) Et ledd i en marginaliseringsprosess utenforskap, jf. KS satsing mot utenforskap Oppfordring til oss alle som er involvert: hva kan vi fra hvert vårt ståsted bidra med for at flere gjennomfører videregående?

7 7 Ungdom som fullfører og består innen fem år, nasjonalt (fra Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor og arbeid. Dokument 3:9 ( )

8 Frafall videregående etter bostedskommune Frafallet inkluderer personer som har startet på grunnkurs i videregående for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet videregående, men som sluttet underveis. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. For flere mindre kommuner kan ikke tall på frafall fra videregående rapporteres grunnet personvernhensyn. Dette gjelder for 4 kommuner i Trøndelag for kullet 2013/2015. For de mindre kommunene hvor det kan rapporteres så er det viktig å være oppmerksom på at tall fra disse vil kunne svinge mer fra kull til kull enn for større kommuner. Kilde. FHI

9 9 Overordnete utfordringer og prioriteringer fra statlige myndigheter Det er høy erkjennelse innenfor de ulike sektorene om at det er viktig og nødvendig å samhandle mer helhetlig om barn og unges utvikling og læring. Dette gjelder særlig i tilfeller der det er behov for innsats fra flere faginstanser samtidig og over lengre perioder. Samhandling er også svært viktig i et generelt forebyggende perspektiv. Fylkesmannen har en viktig rolle som samordningsorgan og skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til barn og unge og deres familier. (TB)

10 10 Fylkesmannen skal arbeide videre med 0-24 samarbeidet i Gjennom sin kunnskap om situasjonen og behovene i fylket skal fylkesmannen arbeide målrettet og være pådriver for samarbeid og samordning i og mellom kommuner, fylkeskommunen, tjenester og institusjoner som arbeidet for og med utsatte barn og unge og deres familier. (Fra Tildelingsbrev 2017 Fylkesmannen)

11 11 Koordinert innsats for barn og unge (0-24- samarbeidet) Bidra til helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge innen fagområdene barnehage, grunn, barnevern, helse, sosiale tjenester og arbeidsliv (Fra Virksomhets- og økonomiinstruks for Fylkesmannen)

12 12 Fylkesmannen som samordningsmyndighet Fylkesmannen skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten i fylket. Fylkesmannen skal ta samordningsinitiativ i fylket overfor andre statlige virksomheter og andre aktører der det er aktuelt, for sikre at nasjonale mål nås på tvers av nivå og sektorer, og for å sikre samordning av statens styring av kommunene. Konkrete oppdrag som bidrar til å sikre en nasjonal utvikling

13 13 Hvem er så disse utsatte barn og unge? Jeg tenker at: «Med utsatte barn og unge mener vi barn og unge som av, for eksempel, fysiske, psykiske, biologiske eller miljømessige årsaker ikke opplever mestring og får utvikle seg innenfor egne forutsetninger i de rammene som samfunnet setter.»

14 14 Hvordan lykkes med tverrfaglig samarbeid? Forskningsrapporter som har evaluert samhandling i norske kommuner har trukket frem noen suksesskriterier for tverrfaglig samarbeid: overgripende mål i strategi- og plandokument for samhandling mellom tjenestene fremstår som et suksesskriterium for å skape felles retning i tjenestene en administrativ og politisk ledelse som har tydelige forventninger om samarbeid, og etablerer forpliktende samarbeidsstrukturer etablering av felles møteplasser på ledernivå og for ansatte i tjenestene tverrfaglig kompetanseheving der ulike faggrupper utvikler felles forståelse og kunnskap om andre tjenester, og øker sin samhandlingskompetanse kunnskapsutvikling og innovasjon gjennom samarbeid med eksterne kompetansemiljøer, og utprøving av nye tiltak gjennom prosjekter tydelig arbeidsfordeling som viser hvilket ansvar den enkelte tjeneste har for utsatte barn og familier

15 15 Erfaringer fra Modellkommuneforsøket (utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler) viser: Kompetanseheving har gitt økt faglig trygghet, bedre kunnskap om hvilke faglig tilnærming som bør benyttes og hvilke tiltak som bør settes inn Kartleggingsverktøyene som er tatt i bruk synliggjør utfordringene Forankring av arbeidet rettet mot målgruppen, tydelig målgruppe Styrket samhandling økt forståelse faggruppene imellom og hvordan de bedre kan arbeide sammen for å fange opp barn og unge i målgruppen Systematisk arbeid en mer kunnskapsbasert og systematisk tilnærming til arbeidet med målgruppen Tiltak som gir effekt Helhetlige modeller - både på system og individnivå

16 16 KJENNSKAP Oppsummert.. - Hvem er de utsatte barn og unge i vår kommune - Hvordan jobber barneverntjenesten med skoleoppfølging - Hvordan sikres barneperspektivet i NAV/sosial/rus - Hvor mange unge er uføre - Hvor utbrett er barnefattigdom i kommunen - Har alle barn og unge mulighet for å delta i fritidsaktiviteter - Hvor mange barn og unge opplever mobbing i skolen - Hvordan er boligsituasjonen for barn og unge

17 17 FORANKRING - I plan- og strategidokument - Mål basert på kjennskap - På toppledernivå - På ledernivå - Hos ansatte

18 18 KOMPETANSE - Felles kompetanseheving - Kompetanse om hverandre - Arenaer for samhandling - «Det eneste som kom ut av disse møtene, var de som gikk inn i dem» - Tydelige ansvarsområder - Evaluering

19 19 Barnekonvensjonen som fundament FNs barnekonvensjon trådte i kraft i Norge 7. februar 1991 Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr. 4 i 2003 Samtidig ble det foretatt endringer i en rekke andre lover for å synligjøre konvensjonens bestemmelser I mai 2014 ble det foretatt en revisjon av Grunnloven. Ved denne revisjonen ble det tatt inn en egen bestemmelse om barns rettigheter i 104 Barnekonvensjonen har forrang foran andre bestemmelser

20 20 FNs barnekomite har utarbeidet 17 General Comments der de utdyper ulike artikler. I GC nr. 5 fremhever Barnekomiteen fire av artiklene i konvensjonen som generelle prinsipper, dette er: Artikkel 2 om barns rett til ikke-diskriminering Artikkel 3 om barnets beste Artikkel 6 om barnets rett til liv og utvikling Artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt

21 Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Barn har rett til å fritt kunne gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som gjelder barnet Retten har blitt styrket gjennom Grunnloven 104, første ledd Ingen nedre aldersgrense Hensynta barn med funksjonsnedsettelser og språklige barrierer Styrket i barnevernloven 4-1 Forholdet til forvaltningsloven 17 Barn skal høres i alle forhold og i enhver rettslig og administrativ saksbehandling