Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

2 Kommunene har ansvaret- lovverket forplikter Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven Forskrifter Ny regjering forplikter ytterligere Norske kommuner Forsvarligheten gjelder også for forebyggende helsetjenester

3 Utfordringsbildet i dagens helsetjeneste Livsstilssykdommer, herav kroniske sykdommer Psykisk helse Vold- psykisk og fysisk Fysisk inaktivitet ernæring - undervekt og overvekt Infeksjonssykdommer- smittevern

4 Kartlegging og tilsyn Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er satt under press som lavterskel og tilgjengelig tjeneste for barn og unge 0-20 år. Karlegginger av tjenesten og landsomfattende tilsyn med helsestasjon 2013 viste: Etterspørres ikke fra politisk og administrativt nivå. Mange har redusert antall kontroller Hjemmebesøk var i flere kommuner nedprioritert Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

5 Nasjonal faglig retningslinje For første gang skal vi lage en nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom! Bakgrunn: Tildelingsbrev, 2012 fra Helse og omsorgsdepartementet ; Oppdrag å revidere forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt oppdatere veileder fra Direktoratet besluttet å utarbeide en Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i stedet for en veileder Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

6 Forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften (forankret i ny helse- og omsorgstjenestelov 3-2 og Smittevernloven 3-8, 1 ledd) Helsedirektoratet har utarbeidet et utkast til revidert forskrift. Forslaget ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i mai i 2013 Det pågår et arbeid i HOD med å revidere forskriften som er forventet ferdig i Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

7 Mål for nasjonal faglig retningslinje Å sørge for at barn og unge tilbys helsefremmende og forebyggende tjenester, samt tidlig innsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tråd med de krav som stilles til forsvarlighet og god kvalitet Å bidra til likeverdige tilbud til befolkningen uavhengig av kommunetilhørighet og bakgrunn

8 Avgrensning av oppdraget mot behandling av sykdommer og lidelser. eksisterende retningslinjer på fagspesifikke områder inngår, men det inngår ikke i oppdraget å revidere disse (eks. syn, hørsel og språk, veiing og måling, barsel m.fl.) svangerskapsomsorgen inngår ikke i disse retningslinjene. Det skal utarbeides nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen.

9 Strategi Helsedirektoratet

10 Folkehelse og forebygging først Presentasjon strategisk plan

11 God dialog og medvirkning Presentasjon strategisk plan

12 Fremme kvalitet og pasientsikkerhet Presentasjon strategisk plan

13 Vi trenger å prioritere En retningslinje må være presis på hva tjenestetilbudet skal inneholde. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge trenger sårt en prioritering av oppgaver.

14 Prosjektorganisering i Helsedirektoratet Prosjektleder og prosjektmedarbeidere internt: helsesøster, jordmor, allmennlege/ barnelege, og jurist Arbeidsgrupper Arbeidet er inndelt i to underprosjekter med hver sin leder og en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe for helsestasjon og for skolehelsetjenesten og HFU Intern arbeidsgruppe: representerer definerte fagområder (skal levere tekster, innspill og kvalitetssikre egne fagområder, herunder eksisterende retningslinjer) Helsedirektoratets retningslinjesekretariat gir metodestøtte. Bibliotekar gjør litteratursøk i databaser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bidrar med prosess støtte i retningslinjearbeidet Ekstern referansegruppe bestående av representanter fra departement, direktorat, aktuelle fagforbud, KS, Fylkesmenn og brukere av relevante interesseog fagorganisasjoner. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

15 Hvilke metoder ligger til grunn for retningslinjearbeidet og hvordan prioritere?

16 Kunnskapsbasert retningslinjearbeid for å utforme anbefalinger om normerende praksis En konsensus prosess

17 Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

18 Spørsmål - PICO Pasient/problem Intervention Comparison/ Control Hvilken pasientgruppe eller populasjon dreier det seg om? Hva er det med denne pasientgruppen du er interessert i? Er det et tiltak som er iverksatt (intervensjon, eksponering)? Ønsker du å sammenligne to typer tiltak? I så fall skal det andre tiltaket stå her (f.eks. dagens praksis). Outcome Hvilke endepunkter er du interessert i? Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

19 Overordnede perspektiver Sosial ulikhet Universelle/strukturelle tiltak Resultatlikhet krever ekstra innsats for noen Være kultursensitiv Kjønnsperspektivet

20 Status nå Arbeidsgruppene har nå prioritert «nye» anbefalinger innenfor hvert fagområde Eks. seksuell helse, samhandling skole skolehelsetjeneste, samhandling med fastlege, avdekking av vold, helseundersøkelse med eller uten klær? Referansegruppene skal i morgen diskutere foreslåtte anbefalinger Viktige perspektiv og stemme inn i prosessen Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

21 Problemstilling: Skolehelsetjenesten har plikt til å samarbeide med skolen, hva med skolen? Jmf. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Tjenesten skal: være i skolen og tilgjengelig der elevene er tilby undervisning i samarbeid med skolen vedrørende fysisk og psykisk helse bidra med å fremme trivsel og hindre frafall gjennom hele skoleløpet skole og skolehelsetjeneste bør tidlig legge en plan i samarbeid med elever i risiko slik at skolehverdagen kan gjennomføres gi god informasjon om tilbudet og tilstedeværelse Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

22 Fremtidens tjeneste Tydeligere ledelse, styring og internkontroll En klar dreining mot mer helsefremming og befolkningsrettet arbeide, «styrke det friske» Bidra til helhetlige tjenester Tydeliggjøring av tverrfaglig og tverretatlig samhandling Økt fokus på smittevern og vaksinearbeid/ miljørettet helsevern Bedre rutiner for å avdekke omsorgssvikt, og felles forståelse av opplysningsplikt og meldeplikt

23 Balansere innsats Dreie mot mere helsefremming og primærforebygging Arbeide for å styrke bakenforliggende faktorer til god helse (psykisk og fysisk) Målorientert vs. diagnoseorientert Styrke fokus på systemrettede og universelle tiltak MEN SAMTIDIG: Avdekke og sette i gang tiltak for sårbare og risikoutsatte grupper innad i tjenesten og/eller i samhandling med andre

24 Innsatser? Hvordan og hvorfor

25 Fokusområder : Smittevern og vaksiner psykiske og fysisk helse bedret ernæring og økt fysisk aktivitet forebygge og avdekke vold og overgrep, forebygge mobbing redusere frafall i skolen. helhetlig perspektiv tverrfaglig arbeid Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

26 Er vi på rett spor? Hvilke forventninger har dere? Forslag til innspill? Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

27 Faglige forsvarlige tjenester forutsetter Tydelig ledelse Oversikter God styring- internkontroll Samhandling på tvers Oppdatert kunnskap Brukermedvirkning Treffsikre lavterskeltiltak; Helsefremmende og forebyggende Tidlig hjelp 27

28 Barndommen varer hele livet! Barn som opplever å bli sett, hørt, får omsorg og beskyttelse vil oppleve mestring som gir gode forutsetninger for god helse og gode liv