Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

2 Disposisjon Bakgrunn Prioriteringer Hvordan vi jobber kunnskapsbasert Status i dag Fremdriftsplan Aktuelt for tjenesten

3 Samfunnsoppdraget!!

4 Forskrift for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forskriften revideres forventet ferdig i 2016 Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

5 Kartlegging og tilsyn Karlegginger av tjenesten og landsomfattende tilsyn med helsestasjon 2013 viste blant annet: Tilbudet etterspørres ikke fra politisk og administrativt nivå. Mange har redusert antall kontroller Hjemmebesøk var i flere kommuner nedprioritert Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes

6 Utsatte barn svikt i tilrettelegging og samordning Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn viser at det svikter i tilrettelegging og samordning både når det gjelder å: fange opp barn som kan lide overlast utrede og følge opp de enkelte barna Lenke: Helsetilsynets rapport

7 Retningslinjen skal Være normerende og gi ANBEFALINGER for god praksis Tydeligere ledelse, styring og internkontroll Hindre uønsket variasjon Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Prioritere noen anbefalinger Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp

8 Balanserte tjenester Styrke fokus på systemrettede og universelle tiltak Dreie mot mere helsefremming og primærforebygging MEN SAMTIDIG: Avdekke og sette i gang tiltak for sårbare og risikoutsatte barn og unge

9 Kunnskapsbasert tilnærming Forekomst, trendanalyser: Folkehelserapporten, Ungdata, Ung Hunt, HEVAS Utfordringsbildet, hva skal prioritere? Strategier: f eks, Helse 2020, NCD strategi, strategi seksuell helse, Nasjonale anbefalinger for kost og fysisk aktivitet Søk etter og innhenter kunnskap: Eksisterende retningslinjer og systematiske oversikter, rapporter F eks Cohrane reviews, NICE guidelines PICO: søk - Hvilke determinanter er viktige for å påvirke og endre atferd? - Hvilke innsatser, tiltak virker best? GRADE for å vurdere kvalitet på kunnskapen og styrke på gitte anbefalinger

10 Kunnskapsbasert retningslinjearbeid Ref. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

11 Utarbeidelse av PICO søk Hvilke tiltak (intervention) gir bedring for hvem (population/patient) sammenlignet med hva (comparison) på hvilke utfallsmål (outcome) Hvilke faglige spørsmål er viktigst? Prioritere det man skal være normerende på! Prioritere det som det er størst usikkerhet rundt i forhold til hvordan arbeide i tjenesten!

12 Eks. på PICO spørsmål Hvilken effekt har intervensjoner for å hindre frafall i skolen? Populasjon Intervensjon/ tiltak Sammenligning Utfall Skoleelever (barn 6 til 20 år) Tiltak for å hindre frafall i skolen Ingen tiltak eller annet tiltak Frafall

13 Forsvarlighetskravet God praksis Merknad Avvik

14 Status på arbeidet så langt

15 Innhold i retningslinjearbeidet Myndighetskrav i lov og forskrift legger føringer for utarbeidelse av retningslinjen Politiske føringer Styrke tjenesten Samhandling Folkehelsearbeid Sosial ulikhet Avdekke vold, overgrep, og omsorgssvikt Barn som pårørende Ledelse og styring i tråd med nasjonal politikk og kunnskap fra tilsyn Roller og ansvar Kvalitetsindikatorer (eget prosjekt)

16 Mye videreføres! Nasjonale faglige retningslinjer for; Oppfølging av for tidlig fødte barn Barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn (syn og hørsel oppdateres) Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelset jenesten Overvekt og fedme hos barn og unge

17 Føringer og nivåer for retningslinjearbeidet eks. fysisk aktivitet Systemrettet/strukturelle tiltak: bidra til å legge til rette for en aktivitetsfremmende skole og et aktivitets fremmende og aktivitetstilbud som er attraktivt for alle barn og unge Grupperettet tiltak: Bør bidra inn i aktuell undervisning og prosjekter vedrørende fysisk aktivitet når skolen ønsker det Foreldremøter Individuelle helseopplysning: Bør opplyse elever og foreldre om anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting Samtale/veiledning om fysisk aktivitet og aktivitetsvaner. Når? skolestartsundersøkelsen, i forbindelse med veiing og måling

18 Prioriterte områder for helsestasjon 0-6 år Tema Psykisk helse/samspill Motorisk utvikling Ernæring Søvn Seksuell helse Passiv røyking Vold- og omsorgssvikt Smittevern og miljørettet helsevern

19 Særskilte områder som vil bli løftet frem Brukermedvirkning Foreldreveiledning Helsefremmende fokus Samhandling 19

20 Prioriterte områder for skolehelsetjenesten og HFU 6-20 år Anbefalinger for Samhandling skole Psykisk helse Fysisk aktivitet Ernæring Seksuell helse Søvn Tobakk, alkohol, narkotika

21 SHT og HFU 6-20 år Oppgaver/virkemidler: Skolestartundersøkelsen, målrettede undersøkelser, oppsøkende virksomhet Følge andre eksisterende nasjonale faglige retningslinjer Følge barnevaksineprogrammet Sentralt: Samhandling skole Styrke det psykosoiale læringsmiljøet Forskrift om miljørettet helsevern Bidra inn i satsing mot frafall i videregående System, gruppe, individ Lokalt folkehelsearbeid i kommunen Brukermedvirkning

22 Eksempler på anbefalinger.

23 Når skal siste helseundersøkelse gjennomføres? Anbefaling: Bør gjennomføres ved skolestart Fortrinnsvis i skolehelsetjenestens lokaler kontakt med de elevene og foreldrene som sogner til skolen gi informasjon til brukerne, delta på foreldremøte i 1. klasse Styrke samhandlingen med skolen

24 Hvordan styrke det overordnede systemrettede samarbeidet med skolen? Retningslinjen vil anbefale at skolehelsetjenesten bør styrke samarbeidet med skolen gjennom; 1. faste møtepunkt for samarbeid 2. forankring av samarbeidet i virksomhetsplaner og årsplanen 3. å delta på skolens planleggingsdager 4. oversikt over det lokale utfordringsbildet i med skolen

25 Hvordan bidra til at elevene fullfører skoleløpet? Forskning viser at effektive tiltak inkluderer; tilpasset undervisning i klassen ekstratimer og leksehjelp ferdighetstrening mindre klasser eller økt lærertetthet, spesialklasser praktisk yrkesrettet undervisning voksen mentor som fokuserer på yrkeskarriere og også på personlige spørsmål. fraværsregistrering og oppfølging av fravær: Skolehelsetjenesten bør involveres tidlig. Samtale når borte 3 mandager på rad? Oppsøkende virksomhet; hjemmebesøk? (Campbell Systematic Reviews 2011)

26 Skolehelsetjenesten (SHT) og helsestasjon for ungdom (HFU) 6-20 år skal fortsatt være En tjeneste som bidrar til å styrke den helhetlige satsning på barn og unge helse SHT: Elevenes «bedriftshelsetjeneste» HFU: Et tilbud til de som ikke går på skole Skal være tilgjengelig der ungdom er, for alle, gratis, samhandling med skole - mulig å samarbeide med foreldrene Et tilbud som er viktig for å utjevne sosiale forskjeller Nå minoriteter og ikke etnisk norske

27 Nasjonale faglige retningslinjer Sentrale helsemyndigheter kan ikke pålegge kommuner oppgaver som ikke fremkommer av lov eller budsjettvedtak fastsatt av Stortinget. Anbefalinger som er gitt i nasjonale faglige retningslinjer er normerende og retningsgivende ved at det pekes på ønskede og anbefalte handlingsvalg. I tillegg er retningslinjer innenfor rammen av regelverket

28 Høring og implementering Ekstern høring: Helsestasjon 0-6 år høsten 2015 Skolehelsetjenesten 6-20 år og HFU våren 2016 Implementering 2016

29 Nytt og aktuelt for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

30 Helsedirektoratets nettside, se Helsestasjon og skolehelsetjeneste St. meld. nr. 19 Folkehelsemeldingen ( ) Lenke: Folkehelsemeldingen: mestring og muligheter Høring: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Våren 2015: Stortingsmelding om primærhelsetjenestene

31 Barndommen varer hele livet! Barn som opplever å bli sett, hørt, får omsorg og beskyttelse vil oppleve mestring som gir gode forutsetninger for god helse og gode liv Takk for oppmerksomheten!