«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Transkript

1 «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

2 I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1. Vi skal gjøre Norge til et av de tre landene i verden med høyest levealder. 2. Vi skal redusere helseforskjeller og befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. 3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Hva er våre største utfordringer i Nord- Trøndelag? Arbeidsplassen er av WHO anerkjent som en av de høyest prioritert arenaer for helsefremmende arbeid. «Helsefremmende arbeidsplasser» er derfor viktig for å bedre folkehelsen. 2

3 Folkehelseutfordringene Konklusjon: Samfunnsendringer skaper nye samfunnsutfordringer 3

4 Svært mange Meld. St. og utredninger berører temaet folkehelse 4

5 Arbeidet med folkehelse krever bred og flerfaglig tilnærming Ny folkehelsemelding, våren 2015 med større vekt på psykisk helse (herunder ensomhet, mobbing), aktive eldre (blant annet at flere eldre skal jobbe lengre) og helsevennlige og sunne valg. Det må arbeides langs 3 akser i folkehelsearbeidet: 1. Drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. (Samfunnsvitenskapene må i større grad inn) 2. Eliminere årsakene bak årsakene 3. Fokusere på det helsefremmende 5

6 Å arbeide langs 3 akser handler om Kunnskapsbasert: Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Dersom folkehelsearbeidet skal gjøres mer kunnskapsbasert, må det være forskningsbasert og tas inn i utdanningene UH-sektoren er myndighetenes viktigste verktøy i folkehelsearbeidet Finne årsakene: Norge har alle forutsetninger for å få et godt datagrunnlag for å beskrive folkehelseutfordringene og iverksette effektive tiltak. Dette gjelder ikke minst HUNT-data. HiNTs forsknings- og utviklingsarbeid må være relevant og framtidsrettet Helsefremming: Utdanningsinstitusjonene har behov for tett dialog med kommunene for å definere kompetansebehov «i tråd med samfunnets behov» Dette krever at det skapes arenaer hvor tiltak diskuteres, konkretiseres, prøves ut og implementeres 6

7 Regionale føringer og innsatsområder Noen eksempler: Innsatsområder: Skade- og ulykkesforebyggende arbeid Levevaner og helseatferd Fysisk aktivitet Kultur og helse Kosthold Rus og tobakk Tannhelse Mental helse 7

8 HiNTs kjerneaktiviteter, forutsetninger og forpliktelser Virksomheten: Distribusjonen: Satsingene: Namsos Steinkjer Levanger Stjørdal Folkehelse Profilprosjekt Rett kompetanse for fremtiden «MED NÆRHET TIL KUNNSKAP» Det digitale HiNT Fleksible utdanninger Ca 20 bachelorutdanninger 6 masterutdanninger Ca 800 kandidater utdannes hvert år 8

9 Folkehelse i strategisk plan for HiNT «Folkehelse skal være et overordnet og overbyggende perspektiv, som skal gjenspeiles i HiNTs faglige profil. Folkehelse som overordnet profilområde skal synliggjøres og innarbeides i våre utdanninger der det er naturlig» «Folkehelse» skal være overordnet alle aktiviteter ved høgskolen. Den nye profilen skal være retningsgivende både innen forskning og undervisning, men vel så mye for studenter og ansattes hverdag. 9

10 Viktige satsinger for HiNT i Folkehelsearbeidet: Fokus på det helsefremmende i barnehage og skole Egne ansatte. Rett kompetanse for fremtiden. Relevans i utdanning og forskning. Dannelse - være gode forbilder utvikle hele mennesker. Helsefremmende tiltak Aktiv bedrift Bygge rett kompetanse i barnehagen. Over 90 % av norske barn går i barnehage. Det som skjer i barnehagen har stor betydning for barns trivsel, utvikling, fysiske helse og læring, og har særlig store konsekvenser for risikoutsatte og sårbare barn. Utvikle en skole som setter faglig og psykososial utvikling i sammenheng. Det er nær sammenheng mellom skolemiljø og læringsmiljø, psykisk helse og skolefaglige prestasjoner. Elever med tidlige atferdsvansker har økt sjanse for å falle utenfor i videregående skole. 10

11 Fokus på det helsefremmende i barneidrett Idrett og Barn Her må det til et samarbeid med oppvekstansvarlige i kommunene. Idretten har fått store oppgaver i folkehelsearbeidet. Det er samtidig krevende for idrettsklubbene å ta dette ansvaret. Hva skjer på fritiden for de som ikke ønsker organisert idrett? Vi må vi gjøre mer enn å bygge haller og baner. Ofte treffer ikke disse tilbudene de som faller ut av organisert idrett. Vi må sikre gode oppvekstmuligheter for alle. Kulturtilbud for barn og unge må omfatte mer enn idrett. 11

12 Hvordan bidrar HiNT i det helsefremmende arbeidet? «HiNT har en svært viktig rolle gjennom at vi utdanner helsepersonell, lærere mv. som skal etablere ny og relevant kunnskap i praksisfeltet. Ny kunnskap får betydning først når den tas i bruk. Det påligger derfor kommunene et vesentlig ansvar for å legge til rette for utprøving av alternativ og ny praksis.» Gjennom samarbeid med andre institusjoner, FoU-aktører og virkemiddelapparatet bygges forskningsbasert kunnskap som tas inn i utdanningene og tilbys kommunene gjennom etter- og videreutdanningstilbud: Senter for omsorgsforskning Midt-Norge Nasjonalt kompetansesenter for kultur og helse (i samarbeid med Levanger kommune, Hunt og Helse Nord-Trøndelag) Helse Midt-Norge HUNT Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Samarbeidsavtale fram til Trøndelag forskning og utvikling. Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS og NT fylkeskommune 12

13 Hvordan bidrar HiNT i det helsefremmende arbeidet? «Ungdomstrinn i utvikling»: En nasjonal satsing innen skoleutvikling med klare målsettinger: Mer praktisk undervisning Flere elever skal oppleve mestring og frafallet fra ungdomsskole og v.g. skole skal reduseres. (HiNT avsluttet ved årsskiftet arbeidet med 12 ungdomsskoler i NT, og bidrar nå mot 10 nye skoler i Namdalen. Til sammen skal det arbeids med skoleutvikling i 50 skoler i Nord-Trøndelag i løpet av 3 år). «Ta med undervisningen ut» er en antologi som nylig ble utgitt av flere fagmiljø i HiNT. Denne formidler bl.a. kunnskap fra UTOLA (Uteområdet som læringsarena), naturfag m.m. Etter- og videreutdanning (noen eksempler): «Kurs i psykisk helse» for lærere i vg skole og u-skole, «Kunnskapsbasert praksis», «Barnevernsledelse», «Kompetanse for kvalitet», «Veiledningspedagogikk», «Motiverende intervju», «Samhandling og nyskaping i helsesektoren» 13

14 Hva kan vi prioritere høyere fremover? Sammen med kommunene og samarbeidsaktørene fokusere sterkere på: Psykisk helse blant ungdom (ensomhet og psykisk helse; fysisk aktivitet og psykiske helse, helsevennlige valg og psykisk helse, sunne levevaner og psykisk helse, mestring og psykisk helse) Alternativ opplæring. Arbeidslivet som pedagogisk ressurs Aktiv aldring og fysisk og psykisk helse 14