HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

Transkript

1 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1

2 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai, Etter 15.mai vil det skje løpende opptak dersom det er ledige plasser, fram til 14.dager før studiestart. Ansvarlig fakultet Finnmarksfakultetet, Institutt for idrett Mål for studiet Studentene skal utvikle forståelse for helsens betydning for samfunnsutvikling og kunne delta i samfunnsplanlegging og arbeide med folkehelse på individ, samfunns og gruppenivå. Studiet baseres på følgende definisjon på folkehelse: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Det å vektlegge temaer som setter fokus på folkehelsearbeid som samfunnsutvikling betyr å rette oppmerksomheten mot faktorer som påvirker folkehelsen. Et samfunnsperspektiv som legger vekt på kompetanse om levekår og samfunnsforhold. Viktige utdanningsmål vil være: Å få utvidet kunnskap om folkehelsepolitikk. Å utvikle kunnskap om hvordan ulike positive og negative nærmiljøfaktorer kan påvirke folkehelse. Å utvikle kompetanse og kunnskap i planlegging av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Å utvikle og legge opp til et utprøvingsarbeid i kommuner som bidrar til styrking av nærmiljøkvaliteter sett i et folkehelseperspektiv. Å bidra til at kunnskapsfeltet fra prosjektarbeidet kan forankres strategisk i kommunal eller fylkeskommunal planlegging. Målgruppe Studiet er aktuelt for alle som ønsker å øke sin kompetanse om folkehelse og nærmiljø, og spesielt for ansatte i det offentlige som arbeider med folkehelsearbeid. Studiet retter seg mot aktører på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Målgruppen vil derfor være personer som arbeider direkte mot grupper og individ innen den enkelte kommuner eller arbeider med planlegging, saksbehandling, administrasjon og politikkutforming. Eksempelvis folkehelserådgivere/koordinatorer, samfunnsplanleggere, ulike faggrupper samt administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommune. Opptakskrav Det er krav om generell studiekompetanse. Det kan også søkes om opptak på bakgrunn av realkompetanse. 2

3 Innhold Hovedtema: Samling 1: Folkehelsepolitikk plan som verktøy Folkehelsepolitikken må ta utgangspunkt i faktorer som påvirker helsen. I dette arbeidet er kommunen den viktigste samfunnsaktøren for tilrettelegging av tverrfaglig og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Et slikt perspektiv bygger på en erkjennelse av at helse primært ikke skapes i helsesektoren, men på en rekke arenaer og livsområder som har betydning for folks helse. Det at påvirkningsfaktorene for helse befinner seg på flere samfunnsområder, gjør at utfordringen er å arbeide på tvers av sektorer. Politiske beslutninger i andre samfunnssektorer enn helsesektoren kan derfor ha stor betydning for folks helse. På denne samlingen vil det bli lagt vekt på forventninger og krav til kommunenes og fylkeskommunens rolle som folkehelseaktør og samarbeidspartner. Samling 2: Helsetilstand kunnskapsgrunnlag om folkehelse Helsetilstanden er i stor grad knyttet til hvordan folk lever livene sine lokalt og hvordan samfunnet er organisert. Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet fordrer kompetanse om levekår og samfunnsforhold, om faktorer som påvirker helsen. Dagens helseforskjeller mellom ulike samfunnsklasser er sosial skapte. På denne samlingen går en derfor inn på hvordan data om helsetilstand lokalt og regionalt kan brukes til å analyseres helsetilstand med tanke på prioritering og iverksetting av tiltak. På denne samlingen skal studentene identifisere ei utfordring som de opplever som relevant for det videre arbeidet med prosjektoppgaven. På samlingen blir det lagt vekt på at studentene blir kjent med hverandre, og at de får formidlet de utfordringene og forventninger de har. Samling 3: Fysisk aktivitet, idrett og friluftslivs betydning for folkehelse Det at vi sitter mer i jobbene våre, bruker mer tid foran skjermer og bruker ulike transportmidler gjør at store grupper i befolkningen har fått en mer inaktiv hverdag. Fysisk aktivitet er kanskje den faktor som påvirker mest folks livsstil gjennom livsløpet. Vi er i dag den befolkning som trener og mosjonerer mest på fritiden, men som er blant de mest fysisk inaktive i Europa. På denne samlingen vil det bli lagt vekt på hvordan deltakelse i fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fordeler seg blant ulike sosiale grupper. En analyse av hva slags helsegevinst ulike former for fysisk aktivitet representerer i befolkningen vil være viktig for folkehelsearbeidet. Videre vil det bli introdusert ulike perspektiv på hvordan kommunen som samfunnsaktør kan skape samarbeidsarenaer for økt fysisk aktivitet i hverdagen. Samling 4: Fra kunnskap til handling -prosjekt og plan som virkemiddel i folkehelsestrategien På denne samlingen blir det vist hvordan planlegging i praksis og på utvalgte områder kan knytte sammen til innovasjon og utviklingsarbeid. Samlingen blir avsluttet med presentasjon av studentenes prosjektoppgaver. Prosjektoppgavene blir kommentert av medstudenter og faglærere. Videre blir det gitt informasjon om eksamen. 3

4 Hva lærer du? Gjennom forelesninger, dialog, gruppearbeid og gjennom arbeid med prosjektoppgave skal studiet bidra til at studentene: Kunnskap Har kunnskap om helsetilstand og utfordringer i et lokalsamfunnsperspektiv. Har kunnskap om ulike forhold og ressurser som påvirker både individuell helse og folkehelse, under dette sosial ulikhet i helse. Har kunnskap om ulike teorier, begreper og empiri som er relevant for folkehelse, under det sosial ulikhet i fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Har kunnskap om planlegging på samfunns- og sektornivå som redskap for helsefremming, gjennom inngrep i strukturerende krefter som påvirker helsetilstanden. Ferdigheter Har ferdigheter i å hente inn både primær- og sekundærdata om helsetilstanden i befolkningen, under dette indikatorer på folkehelse på kommunalt/fylkeskommunalt nivå. Har ferdigheter i å fremskaffe kunnskap om sosial ulikhet for folkehelsearbeid i kommunen. Har ferdigheter i helhetlig planlegging, utviklingsarbeid og medvirkning, herunder kompetanse i å planlegge og implementere aktiviteter og tjenester i samhandling med andre aktører innen folkehelsearbeidet. Generell kompetanse Har evne til kritisk vurdering av ulike data for planlegging, organisering og implementering av tverssektorielt folkehelsearbeid. Har evne til kritisk refleksjon over rollen som planlegger, forvalter og tjenesteprodusent på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, med vekt på samfunnskompetanse. Har god forståelse for teorier, lovverk og styringsmekanismer innen samfunnsplanlegging og beslutningsprosesser, med særlig vekt på kommunen som folkehelseaktør. Undervisning Undervisningen er lagt opp med en kombinasjon av forelesninger, dialog, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum. Den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i studentenes forforståelse og arbeidsoppgaver, og har som mål å styrke kapasiteten til å omsette kunnskap i handling. Det blir lagt opp til praktiske øvelser med utgangspunkt i deltakernes praksisfelt. Det er forventet at deltakerne driv med selvstudium mellom samlingene. 4

5 Studentene skal utarbeide en prosjektoppgave med utgangspunkt i en utviklingsoppgave som er relevant for eget arbeidsfelt. Det vil bli gitt veiledning i forbindelse med prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven kan enten skrives individuelt eller som gruppeoppgave. Skrives den som gruppeoppgave skal gruppen bestå av 2 personer. Presentasjon og drøfting av prosjektoppgavene vil bli trukket inn i undervisningen på alle samlingene. Organisering Studiet på 15 studiepoeng er organisert i en modul. Modulen er organisert over 1 år med oppstart høsten Gjennomføring av undervisningen er basert på 4 fellessamlinger av 3 dager, til sammen 12 dager. Dato for samlingene: Samling 1: september Samling 2: november Samling 3: januar Samling 4: februar Eksamen Arbeidskrav: Det er et arbeidskrav at studenten deltar aktiv i utarbeiding og presentasjon av en prosjektoppgave. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurdering og eksamen: Eksamen består av prosjektoppgave. Prosjektoppgaven skal kobles mot utfordringer og utvikling som er relevant for eget arbeidsfelt. Omfanget av prosjektoppgaven er ca. 20 sider (inntil 8000 ord). Det blir gitt bokstavkarakterer. Skalaen går fra A til F hvor A er best, og E er laveste ståkarakter. Pris Studieavgift og lunsj under undervisning dekkes av prosjektet. Reiseutgifter, semesteravgift og pensumlitteratur dekkes av studenten eller arbeidsgiver. Påmelding Påmelding til: Marit.hillestad@hifm.no Kontaktpersoner Kolbjørn Rafoss, kollis@hifm.no Linn Jeanette Knudsen Linn.Jeanette.Knudsen@ffk.no 5

6 6