prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring.

Transkript

1 Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap. Et folkehelseimplementerings prosjekt i Trøndelag. Bakgrunn og gjennomføring. Geir Arild Espnes, Professor/Leder SHF

2 Utfordringer med å etablere trygg bestepraksisforskning i helsefremming? Mangel på teoretisk grunnlag? Mangel på empirisk evidens? Mangel på intervensjonsstudier? Mangel på gode metoder? I dag dekkes det teoretiske grunnlaget i salutogenese Det er bare en måte å svare på utfordringene: Gjøre mer av det som etterspørres?

3 Dokumentene understreker Behovet for et kunnskapsbasert folkehelseområde hvilket vi ikke har hatt så langt (NB! Kunnskap er ikke bare forskingskunnskap) UTFORDRINGER Hvordan parres kunnskap med politisk (parti) ideologi? Hvordan arbeider vi med politikere (partier) for å ta opp forskingskunnskap? Hvordan vil kunnskapen få åpvirking på beslutninger?

4 Senter for helsefremmende forskning Beste praksis i helsefremming Forskning på beste praksis - i arbeidslivet - i lokalsamfunnet - i helsetjenesten - i oppvekst og

5 Senter for helsefremmende forskning Beste Praksis Enhet (BPE) Klargjøring for forsking/ praksis Senter for FOU 4 nøkkelområder

6 Senter for helsefremmende forskning Beste Praksis Senter (BPS) Klargjøring for forsking/ praksis Senter for FOU 4 nøkkelområder ELSE

7 Hva kommer vi med? Systematisering? Undersøkelser/studier/ oppdagelser - forskning og å sette i bruk implementering - forskning?

8 Hva betyr det? Beste praksis Systematisering av kunnskap som allerede finnes identifisere helsefremmende aktiviteter Evaluere praksis behovsidentifisert forsking - finne beste praksis Kommunal folkehelseforsking effektanalyser av helsefremming Utvikle tversektoriell kunnskapsbasert praksis Analysere implementeringsprosesser Gi ny kunnskap tilbake til samfunnet/til kommune- Norge og til lokalsamfunn hva virker? Dra lærdom av suksessene. (NB Alt dette står i Ny folkehelsemelding)

9 Fra (policy til) kunnskap til praksis fra praksis til kunnskap (til policy).

10 Bakgrunn Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid hviler på flere pillarer: Forskning og teori Kunnskap gjennom erfaring Bruker eller innbygger`kunnskap og deltagelse (Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk, 2013)

11 Karakteristika: Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid Systematiske og kunnskapsbaserte folkehelseinitiativer Livs-løps perspektiv Salutogen orientering Innvolvering av av relevante steakholders Etablering av ulike former for langtidssamarbeid Nettverksarbeid region, fylke, lokal Likale aktiviteter i linje med hovedstrategiene

12 Hvordan operasjonalisere samarbeidet? Partnerskapsavtaler Planer på fylke og kommuneniva Dialog med kommunene Strategisk og koordinert bruk av tilgjengelige midler (søknader) Inter-kommunalt samarbeid om folkehelse/på folkehelseområdet

13 Prosjekteksempel: Innovasjoni offentlig sektor: Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap ( ) Formelle partnere: Senter for helsefremmende forsking, NTNU-HiST HUNT forskingssenter, NTNU Fokus på den på-gående kunnskapsbaserte prosessen i hver av kommunene relatert til folkehelse aktivitet Nord-Trøndelag Fylke Sør-Trøndelag Fylke Fylkesmennene I Nord- og Sør-Trøndelag 3 kommuner; Malvik, Steinkjer, Vikna KS Aktiviteter (folkehelse aktiviteter) i kommunen

14 Målsettinger Basert på kommunedata, hadde kommunene som må å identifisere utfordringsbildet i helsefremming, så vel som å utvikle strategier for implementering av kunnskapsbaserte aktiviteter og målinger. I tillegg å utvikle kryss-sektorielle aktiviterer med den målsetting å bedre kvaliteten på folkehelsearbeidet ved ny beslutningskunnskap for kommunestyrene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for omsette kunnskap og planer til effektive aktiviteter.

15 Trinn 1 Trinn 2 Arbeidsmodell innen beste praksis - folkehelsearbeid Lovverk Registerdata: Sterkere evidens / kunnskapsutvikling Kostra-tall SSB data NAV etc. Kommunehelseprofiler Befolkningsundersøkelser Allianse FoU og kommune: Analyse, tolkning, fremstilling av data Foreslå strategier: Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Politiske verksted prosesser og beslutning. Valgte Strategier Offentlig/privat involvering Være i stand til å måle effekt HUNT Helse og livskvalitet (LEV VEL) Basere valg av tiltak på evidens: Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Erfarings-basert kunnskap Brukererfaring etc Analyse av helseforhold Prioritere settinger Tiltak Evaluere resultater Baseret på Dennis Raphael, 2010

16 Aktiviteter i prosjektet Innbyggerundersøkelse Fokusgruppediskusjoner Søkekonferanse for deltakende planlegging Offentlige møter. Dokumentanalyse Individuelle intervju med brukerne (Lillefjell et al, 2013, Maass, Lindström & Lillefjell 2014)

17 Implementering nøkkelfaktorer Samarbeid mellom forskjellige sektorer og lokale forventningsgrupperinger Oppmerksomhet rettet mot lokale ressurser kunnskap eierskap aktiv lokalsamfunnsinnvolvering?

18 Jeg ønsker til slutt å minne dere om fordi en del synes å glemme: - Det er en forskjell mellom det teoretiske fundamentet for helsefremming og for sykdomsforebygging.

19 Takk!