Sunne lokalsamfunn Et eksempel fra LEV VEL Befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune

Transkript

1 Sunne lokalsamfunn Et eksempel fra LEV VEL Befolkningsundersøkelsen i Malvik kommune Monica Lillefjell Førsteamanuensis, PhD, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU

2 Disposisjon for presentasjonen Bakgrunn/kontekst Begrepsavklaringer og definisjoner Sunne lokalsamfunn: Helseutfordringer Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Tverrsektorielt samarbeid LEV VEL Malvik kommune Oppsummering

3 Helsetilstand og utfordringsbildet Befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse påvirkes av velferdsutviklingen og forskjeller i levekår Legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelse for helse - bærekraftig (Marmot, 2010: Fair Society, and Health Lives. The Marmot Review; St.meld. 34, )

4 Påvirkningsfaktorer på helse Dahlgren og Whitehead, 1991

5 Verdens helseorganisasjon -WHO I Ottawa-charteret ble det lagt særskilt vekt på lokalsamfunnet som arena for kollektive tiltak innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Lokalsamfunnet ble profilert som det naturlige innsatsområdet: Building on the Ottawa Charter, the Sundsvall Statement of 1992 called for the creation of supportive environments with a focus on settings for health. In 1997, the Jakarta Declaration emphasized the value of settings for implementing comprehensive strategies and providing an infrastructure for health promotion.

6 Sunne lokalsamfunn Hva kjennetegner sunne lokalsamfunn? Hvordan kan lokalsamfunn utformes, organiseres og forvaltes på en måte som forbedrer innbyggernes forutsetninger for god helse, og muliggjør helsefremmende atferd?

7 Definisjoner - 3 Lov om folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen

8 5 grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet hvor skal innsatsen legges inn? Utjevne sosial helseforskjeller «Helse i alt vi gjør» (Health in All Policies) Bærekraftig utvikling Føre - var - prinsippet Medvirkning

9 Nasjonale mål i folkehelsearbeidet Norge blant de tre landene i verden som har høyest levealder Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen (St.Meld. 34, )

10 Forankring sunne lokalsamfunn Strurell tilnærming WHO helse for alle Health-in-all public policy arenas Implementering-handling

11 Forankring sunne lokalsamfunn 2012 Ny Folkehelselov i Norge Pro-aktiv tilnærming Fokus på helsetilstand i befolkningen og leveforhold Omsetting av planer til konkrete tiltak (Prop 90, ; St.meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid ( ). St.meld nr ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar

12 Lovgrunnlag sunne lokalsamfunn Fylkeskommuner og kommuner er gjennom ny folkehelselov pålagt å drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid med fokus på oppvekst og levekårsforhold (Prop. 90 L ( ) Lov om Folkehelsearbeid) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (Folkehelseloven 5c) Krever samarbeid og nye samarbeidsformer mellom utdanning, FoU, forvaltning og praksis.

13 Folkehelselovens styringssirkel Regelverket angir arbeidsform - styringssirkel som skal styrke den systematiske tilnærmingen til folkehelsearbeidet

14 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Samhandlingsreform Ny helse og omsorgslov Ny lov om folkehelsearbeid Plan og bygningsloven etc.

15 Kontekst Forskningsbasertkunnskap KBP Erfaringsbasertkunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning (Kunnskapssenteret, 2010)

16 Helse skapes ikke primært i helsesektoren, men på en rekke arena og livsområder som på ulike måter har betydning for folks helse

17 Nærmiljøfaktorer som har blitt knyttet til positive helseutfall på tvers av aldergrupper: Infrastruktur Befolkningstetthet Transport Gang- og sykkelstier Grøntområder og tilgang til vann Aktivitetsmuligheter Rekreasjonsmuligheter Kultur Trygghet Tilhørighet Sosial kapital Møteplasser Innflytelse Estetikk

18 Sunne lokalsamfunn

19 Samarbeid Systematisert samarbeid mellom utdanning, forskning, forvaltning og praksis (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt) Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid

20 Eksempel LEV VEL Befolkningsundersøkelse Malvik kommune Helsefremmende lokalsamfunn - i samarbeid med University of Canberra (The Crace Study) og University of Wageningen. St.meld.34 ( ). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar

21 SAMHANDLINGSREFORMEN = EN SNUOPERASJON - Hvordan kan vi hjelpe hverandre med denne perspektiv endringen? - Kilde: Tone Østvang, Malvik kommune

22 Kommunene har tilgang til ulike typer nasjonale helseregistre og offentlige statistikk. Disse gir en god oversikt over sykdomstall og risiko for sykdom i befolkningen, men gir i svært liten eller ingen grad informasjon om hva som fremmer helse og skaper sunne lokalsamfunn. Behov for internasjonal, nasjonal, regional og lokalkunnskap

23 1. Befolkningsundersøkelse Helse og livskvalitet i Malvik kommune LEV VEL Fremskaffe kunnskap om helsefremmende faktorer som påvirker og bedrer folkehelsen og livskvaliteten for innbyggerne i kommunen. Kunnskap om befolkningens levekår skal benyttes systematisk inn i kommunens plan- og utviklings arbeid og ved valg av tiltak og vil være med å gi politikerne et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Sammenstilles med øvrig kunnskap fra ulike registre, forskning, erfaringer etc. PhD prosjekt Ruca Maass Helsefremmende nærmiljø Samarbeid med University of Canberra, Australia og University of Wageningen, Nederland

24 Helse og livskvalitet i Malvik kommune - LEV VEL Kontekst -Malvik kommune Raskt voksende kommune Møter nye utfordringer knyttet til befolkningssammensetning og infrastruktur innbyggere Fungerer som en forstad til Trondheim med sine innbyggere (inkludert studenter). Mange bor i Malvik, men jobber i Trondheim Økt press på Malvik kommune i forhold til å fristille areal for næringsutvikling

25

26 Hva kartlegges i befolkningsundersøkelsen? Tradisjonelle levekårsfaktorer Utdanning og arbeid Trivsel Nettverk og sosial støtte (sosiale faktorer - nærmiljø) Utemiljø; kvaliteten, tilgjengeligheten, frekvens og viktighet (av nærmiljø) Bruk av helsetjenester Kulturdeltagelse Helseatferd fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol, vekt Egenvurdert helse

27 Aktiviteter i prosjektet Befolkningsundersøkelse Fokusgruppe diskusjoner Individuelle dybdeintervju med sentrale aktører Dokumentanalyser Søkekonferanse som metode i folkehelsearbeid Folkemøter (Lillefjell et al, 2013, Maass, Lindström & Lillefjell 2014)

28 Arbeidsmodell Trinn 1 Trinn 2 Lovverk Sterkere evidens / kunnskapsutvikling Registerdata: Kostra-tall SSB data NAV etc. Kommunehelseprofiler Befolkningsundersøkelser HUNT Helse og livskvalitet (LEV VEL) Allianse FoU og kommune: Analyse, tolkning, fremstilling av data Foreslå strategier: Basere valg av tiltak på evidens: Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Politiske verksted prosesser og beslutning. Valgte Strategier Offentlig/privat involvering Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Være i stand til å måle effekt Erfarings-basert kunnskap Brukererfaring etc Analyse av helseforhold Prioritere settinger Tiltak Evaluere resultater Baseret på Dennis Raphael, 2010

29 Eksempel på tiltak Malvikstien Utvikle lokale rekreasjonsområder hvor prinsipper for helsefremming tas i bruk: *Inkludering og sosial utjevning *Sosial møteplasser *Nye brukergrupper

30 Hva vil vi oppnå? Utvikle kunnskap om faktorer og forhold som fremmer helse i lokalsamfunnet Bedre kvaliteten på implementering av folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. Utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres.

31 Takk for oppmerksomheten!

32 Kilder og ressurslitteratur Antonovsky, A. (1979). Health, Stress and Coping. New Perspectives on Mental and physical well-being. San Francisco: Jossey-Bass. Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass. Eriksson, M. (2007). Unravelling the mystery of salutogenesis. The evidence base of the salutogenic research as measured by Antonovsky`s Sense of Coherence Scale. Akademisk avhandling, Folkhälsan Research Centre. Åbo Akademi, Turku. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; Rapport 2010:2. Gray, J.A.M. & Ison, E. (2009). Evidence-based healthcare and public health:how to make decisions about health services and public health. Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier. Helsedirektoratet (2011). Samhandlingsreformen og nytt lovverk: drøftings- og prosessnotat om kompetansebehov og folkehelseutdanning/kurstilbud. Samfunnskompetanse. Notat, Oslo. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle. Oslo: IS Krokstad, S. (2004). Socioeconomic inequalties in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Norway. Trondheim, NTNU. Thesis. Krokstad, S. (2009). Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten Nr.4, s Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk. (2013). From knowledge to action in public helalth management: Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health, 0;1-7. Lindström B. & Eriksson M. (2010). The hitchhiker`s guide to salutogenesis. Salutogenic pathways to health promotion. Rapport 2010:2. Folkhälsan, Finland.

33 Kilder og ressurslitteratur Marmot, M (2011). The Marmot Review. Fair Society, Health Lives. Strategic Review of Health Inequalities in England post Mittelmark, M. B., & Hauge, H. A. (2003). Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvener. Hvorfor lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene. I: Hauge, H. A. & Mittelmark, M. B. (red.) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget s Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo. Næss, (2003). Risikobegreper og folkehelse på to ulike måter folkehelsemeldingen og WHOs årsrapport. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 22, s Prop. 90 L ( ): Flere leveår med god helse i befolkning og reduserte sosial forskjeller Likhet og rettferdighet, Helse i alt vi gjør. Raphael, D. (2000). The question of evidence in health promotion. Health Promotion International vol 15, No 4, s Raphael, D. (2010). Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada. St.meld.34 ( ). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch. (2001) Canada. aspc.gc.ca/ph-sp/pdf/discussion-eng.pdf World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion