ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Transkript

1 ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland,

2 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet om hvilke faktorer som bedrer folkehelsen er viktig og blir stadig viktigere. De fleste løsninger og tiltak finnes innenfor alle andre sektorer enn helsesektoren. Ingen sektor, profesjon eller område kan løse /håndtere dette alene. Arenaen for å samle kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og mulige handlinger, tiltak, samarbeidsområder er planlegging (kommunalt, fylkeskommunalt mv). Deres rolle: oppmerksomhet om folkehelse, bidra med kunnskap, samarbeid med andre sektorer, frivillige organisasjoner mv for løsninger. Delta i kommuneplanarbeidet.

3 3-1. OPPGAVER OG HENSYN I PLANLEGGING ETTER LOVEN INNENFOR RAMMEN AV 1-1 SKAL PLANER ETTER DENNE LOV: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d)legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.

4 RETNINGSREFORM OG VENSTREFORSKYVING Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for (u)helse i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlige innsats mot risikofaktorer på individnivå Folkehelseloven Det brede, samfunnsrettede folkehelsearbeidet. Helse Helse og Forebyggende tjenester Forebygging i tjenestene omsorgsloven Nye oppgaver Forholdet til spesialisthelsetjenesten etc. Sykdom

5 FAKTA OM FOLKE- HELSE Vi har fått bedre og bedre helse og lever stadig lengre Sosiale ulikheter i helse har økt betydelig siste 40 år nasjonal satsing å redusere de sosiale ulikhetene i helse Faktorer som henger sammen med ulikhet; Utdanning, yrke, inntekt og sosial klasse. Kjønn, geografi og etnisitet spiller inn. Risikofaktorer; røyking, fysisk aktivitet, kostvaner, arbeidsmiljø (fysisk/kjemisk) osv. Men også psykososiale faktorer ; ensomhet, engstelse for arbeid og familie, sosial ulikhet til helsetjenester. Sosiale ulikheter i helse et utfordrende tema politisk.

6 FOLKEHELSE = BEFOLKNINGENS HELSETILSTAND OG HVORDAN HELSEN FORDELER SEG I EN BEFOLKNING folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Ivareta hensyn til befolkningens helse i all politikk «Helse i alt vi gjør» Bidra til at helsehensyn skal få en større plass i utvikling av steder, nærmiljø og lokalsamfunn

7 BEHOV FOR SAMFUNNSKOMPETANSE RAPPORT HELSEDIREKTORATET SEPT 2011 Samhandlingsreformen og nytt lovverk, bl.a. ny folkehelselov, ny helse- og omsorgstjenestelov sammen med revidert plandel i plan-og bygningsloven (PBL), forutsetter styrking av kompetansen hos gjennomføringsaktørene av reformen behovet for samfunnskompetanse, dvs (..) om tema som samfunnsforhold, samfunnssektorer, forvaltning, planarbeid ( ). Gjennomføringsaktørene av reformen MANGE For alle sektorer planarbeid og samhandling skal skje gjennom PBLs rammeverk Dvs en institusjonalisert tverrsektoriell og flernivå- langsiktig planlegging for felles handling

8 Flytte fokus bakover i kjeden = samfunnsplanlegging

9 PLANLEGGING EN ARENA FOR KUNNSKAPSUTVEKSLING, SAMHANDLING OG SAMORDNING Samfunnsplanlegging Planlegging utført i offentlig regi Bygger på et tverrsektorielt kunnskapsgrunnlag Målsetting å utvikle et geografisk avgrensa samfunn i en bestemt retning Eller over i en bestemt tilstand Rett og plikt Medvirkning og deltakelse Det overordna og informerte blikket for sammenhenger, samspill og synergier Fokusere på de kritiske faktorene for et samfunns framtidige utvikling og Finne innsatser og tiltak for å møte en slik utfordring Eks kommuneplanlegging

10 Planleggingsaktivitet er (bortimot) kontinuerlig og er ett system. Planlegging skal gi føringer og binde aktiviteter i framtid Planlegging = målretta, kunnskapsbasert og framtidsorientert handling Planlegging er flere fag sammenkoplet. Ikke et fag som har forrang. Alle har kunnskap Planlegging = en ARENA for samhandling og samarbeid innenfor et territorium Planleggingsaktivitet skal bringe fram mange kunnskapsområder, og alle skal kunne delta en gjensidig læringsarena

11 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. PBL FOLKEHELSELOV 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

12 FOLKEHELSELOVEN OG PBL

13 HVA ER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL GODT FOR? Samfunnsplanlegging Kommunen som utviklingsaktør Kommunen som samfunn Kommuneorganisasjonen Komplekse plansituasjoner Politisk interesse, allmennhet, legitimitet i befolkningen og oppmerksomhet Deltakelse og medvirkning, viktig for konkrete resultater Samhandlingskonsekvenser og muligheter Arelamessige konsekvenser Økonomiske konsekvenser Regionale interesser og samhandling Bygge handlings- kompetanse og - kapasitet

14 NOEN UTFORDRINGER Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand og folkehelse er ett av disse. «Alle» tema skal inn i PBL voldsomt trøkk på overordna, helhetlig planlegging hvor en mengde kunnskapsområder og profesjoner må være til stede. Utfordrer planleggere, planleggingskompetansen og planleggingen. Utfordrer folkehelse- helsefagarbeidere som ikke kan planlegging (PBL), vet ikke hvilken arena de skal være på og når, når, hvilken kunnskap de kan/bør/ må komme med. Erfarer at planlegging er et teknisk/naturvitenskapelig domene med lite forståelse og kunnskap om helseutfordringer og folkehelse. «Helse i alt vi gjør», kan bli folkehelsas svøpe, uten god samhandling med planleggerne og i planleggingen.

15 HVORDAN KAN VI BIDRA? Delta på ARENA kommune- region- planlegging. Kunnskapsutveksling om hva som påvirker folkehelsa mellom profesjoner. Allianse mellom planleggere og helseprofesjoner i utarbeidelse av Helseoversikten Bidra til «åpen dør» mellom planleggere og folkehelse/ helseprofesjoner i planlegging. Avgrensninger av folkehelse mot andre områder, men samtidig styring av samarbeid og samordning. Deltakelses- og medvirkningsdimensjonen i planlegging mer utfordrende «alle skal med». Husk ingen plan uten et konkret handlingsprogram!