Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Transkript

1 Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir

2 Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV sin rolle i det brede folkehelsearbeidet Sosiale miljøfaktorer Miljørettet tilnærming til folkehelsearbeid 2. Helsedirektoratets arbeid noen prioriterte oppgaver: Kapasitet og kompetanse Veiledere og verktøy Følge med på gjennomføring

3 1. Hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

4 MHV sin rolle i det brede folkehelsearbeidet

5 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og omsorgstjnesteloven - Forebyggende helsetjenester - Forebygging i tjenestene - Bidrag i folkehelsearbeid - behandling, avtalesystem mellom sykehus og kommuner, tilbud om ØH mm Sykdom

6 Folkehelseperspektivet i samhandlingreformen samfunnstiltak fremfor behandling av individer Tone HiO P. Torgersen, HVE årskonferanse 2010 Tone P. Torgersen Miljø og helse, Bærum 7. mai

7 MHV din rolle i det brede folkehelsearbeidet MHV før folkehelseloven: kap 4a 1-4 MHV med folkehelseloven: Kap 3 MHV systematisk folkehelsearbeid

8 Sosiale miljøfaktorer

9 Sosiale miljøfaktorer: Sundhetsloven 1860 have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse...

10 Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter.

11 En kjede av årsaker

12 Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter.

13 Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter. samfunnsfaktorer SAMFUNNSUTVIKLING! ( 1 Formål)

14 Miljørettet tilnærming i folkehelsearbeidet

15 Miljørettet tilnærming til folkehelsearbeid Både helsefremmende og forebyggende- fra vern til bruk

16 Det systematiske folkehelsearbeidet Tar MHV-folket dette rommet? 16 Folkehelseloven

17 2. Helsedirektoratets arbeid noen prioriterte oppgaver: Kapasitet og kompetanse Fylkesvise samlinger og kurs om oversikt 2-dagerskurs Helse og Omsorg i Plan Veiledere og verktøy Følge med på gjennomføring

18 Veiledningsløp Oversiktsarbeid Folkehelse og planlegging Tiltak

19 Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5 c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 19

20 Analysetrinn i oversiktsarbeid Statistikk og informasjons -grunnlag Tre hovedkilder: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkes-kommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene c) kunnskap om I faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn Konsekvenser -hvor viktig er de ulike funnene i vår kommune? - er det noe av informasjonen som tyder på forhold med store helsekonsekvenser? Vurdering av årsaker -hvorfor har denne utfordringen oppstått i vår kommune? -hva sier forskning om forhold som fører til denne utfordringen? - er dette forhold vi har kontroll over i vår kommune? Folkehelse -utfordringer i kommunen - er det allerede strategier og tiltak på disse områdene? - forslag til tiltak som kan fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, både på lang og kort sikt

21

22

23

24 Folkehelseloven -Hovedtrekk -Det systematiske fh-arbeidet; oversikt plan tiltak osv. -Oversikt som utgangspunkt, herunder sosioøk forhold -Aktører og samarbeid Plan- og bygningsloven -Kommunal planlegging -Helse-i-plan Tobakk Ulykker Ernæring Oppvekst Osv. Kunnskap Regelverk Tiltak Eksempler

25 Følge med utviklingen Baseline KOSTRA

26 1. I arbeidet med miljørettet helsevern har oppgavene etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a og 1-4 vært nært sammenknyttet. Et sentralt virkemiddel i tilsynet med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, har vært å integrere hensyn til helse i planer og aktiviteter på tvers av sektorer i kommunen og bidra i planfaser mht. forhold ved virksomhet eller eiendom i kommunen. Når en har kommet tidlig inn i prosesser, har en kunnet unngå bruk av virkemidler som rettingsvedtak i ettertid. For eksempel har miljørettet helseverntjenesten kunnet være tidlig inne i arealplanlegging for å forebygge fare for forurensning av drikkevann eller uheldige forhold i bomiljøer eller tjenesten har vært tidlig inne i planfase for skolebygg slik at helsemessige hensyn har blitt vektlagt tidlig i prosessene. Folkehelseloven endrer ikke på dette. En samling av virkemidler i eget kapittel 3 innebærer ingen innsnevring av miljørettet helsevern. På samme måte som virkemidler etter kapittel 4a og 1-4 var nært sammenknyttet etter kommunehelsetjenesteloven, vil bestemmelsene i kapittel 3 og kapittel 2 være det etter folkehelseloven.