Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet

Transkript

1 Folkehelseloven, helse og fysisk aktivitet Heidi Fadum - seniorrådgiver

2 Agenda Anbefalinger for fysisk aktivitet Befolkningens aktivitetsnivå Helseeffekter av fysisk aktivitet, herunder sykling og gåing Ny folkehelselov Pågående prosesser Foto: Colourbox.com

3 Anbefalinger for daglig fysisk aktivitet Barn og unge bør være fysisk aktiv minst 60 min. hver dag. Aktiviteten må tilpasses alder og være variert, lystbetont lek og trening. Voksne anbefales minst 30 min. daglig moderat fysisk aktivitet, for eksempel rask gange. Eldre anbefales å følge anbefalingen for voksne om minst 30 min. daglig moderat fysisk aktivitet. Aktivitetene kan utføres i bolker på minst 10 min.

4 Barn og unge som oppfyller anbefalingene Figur. Objektivt målt fysisk aktivitet, andelen (%) som oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet i løpet av en uke. Data fra kartlegging 2011, rapport 2012

5 Transportvaner til og fra skolen 1) Til skolen 1) Hjem fra skolen Midlertidige data fra kartlegging 2011, rapport i slutten av mai 2012

6 Folkehelseinstituttet: Barnevekststudien I 2010 var det 3 % flere tredjeklassinger med overvekt og fedme enn i Andelen økte i gjennomsnitt fra 16 til 19 prosent. Det viser nye tall fra Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet. Det er for tidlig å si om økningen er uttrykk for en trend. pid=233&trg=mainleft_5565&mainarea_5661=5565:0:15,4527:1:0:0:::0:0&mainleft_5565=5544:90 829::1:5569:1:::0:0; lest

7 8 av 10 voksne tilfredsstiller ikke anbefalingene 80% av den voksne befolkningen har et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger: Befolkningen har økt sitt fysiske aktivitetsnivå på fritiden ( ), men dette kompenserer ikke for trenden om mer bruk av privatbil, mer stillesittende arbeid og tiltagang på en lang rekke hjelpemidler i hverdagen. HVERDAGSAKTIVITETEN MÅ TAS TILBAKE MER SYKLING OG GÅING! Helsedirektoratet (2009). Fysisk aktivitet blant voksne og eldre. Rapport IS Breivik, g. et al. (2011). Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Norges idrettehøgskole, Høgskolen i Telemark og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

8 Intensiteten på den daglige aktiviteten Del av våken tid som brukes på ulike aktiviteter 1) Menn 2) Kvinner (Helsedirektoratet 2009)

9 Inaktivitet i ulike aldersgrupper Helsedirektoratet (2012) Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport IS-1964

10 Fysisk inaktivitet Fysisk inaktive dør i snitt 7-8 år tidligere enn fysisk aktive Fysisk inaktive får kroniske lidelser 5-6 år før fysisk aktive Hvert år er det 3.1 mill ekstra fraværsdager blant fysisk inaktivitet Hvert år er tilfeller av førtidspensjonerte relatert til fysisk inaktivitet Sundhedsstyrelsen 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark

11 Helseeffekter av fysisk aktivitet (1) Lavere dødelighet generelt ** Redusert hjerte og karsykdom ** Mindre høyt blodtrykk ** Redusert hjerneslag ** Mindre diabetes 2 ** Redusert metabolsk syndrom ** Redusert tykktarmskreft ** Mindre brystkreft ** Bedre funksjonell helse hos eldre ** Bedre benhelse ** Redusert fare for fall blant eldre ** Bedre fysisk form ** Mindre depresjon ** Bedre søvnkvalitet * Bedre kognitiv funksjon ** Bedre helserelatert livskvalitet * Bedre BMI ** ** sterk evidens * moderat evidens US. Department of Health and Human Services, 2008

12 Helseeffekter av fysisk aktivitet (2) - Hvor mye aktivitet skal til? Aktivitetsnivå Helsedirektoratet (2009). Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Håndbok IS-1592

13 Helseeffekter av fysisk aktivitet (3) VUNNE LEVEÅR OG VUNNE KAVLITETSJUSTERTE LEVEÅR - med et aktivitetsnivå ihht. myndighetenes anbefalinger) Aldersgruppe Vunne leveår Inaktiv - Aktiv 0-9 år 3,25 8, år 3,23 8, år 3,15 8, år 3,07 7, år 2,97 6, ,78 4, ,47 3, ,02 2, ,44 1, ,93 1,26 Vunne QALYs Inaktiv - aktiv Helsedirektoratet (2010). Rapport IS-1794

14 Gang og sykkelveger kost/ nytte Norske beregninger fra 2002 tyder på at nytten av gang- og sykkelvegnettene trolig er minst 4-5 ganger større enn kostnadene knyttet til utbygging. Senere nyttevurderinger som inkluderer flere sykdomsgrupper og QALYgevinster tilsier at nytte-kostnads-forholdet kan være 10 ganger større enn først antatt. Transportøkonomisk Institutt (2002) Gang- og sykkelvegnett i norske byer. Nyttekostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk. Kjartan Sælensminde. Rapport 567/2002 Oslo. Helsedirektoratet (2008b) Positive helseeffekter av fysisk aktivitet. Rapport IS Helsedirektoratet (2010) Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. Rapport IS-1794, Helsedirektoratet, Oslo.

15 To nye helselover fra (1) Folkehelseloven for stat, kommune og fylkeskommune m.fl. Om helsefremmende arbeid Om gode planprosesser og virksomme tiltak Om en god samfunnsutvikling Kommunen som demokratisk arena og samfunnsutvikler Helse- og omsorgsloven for kommunene Om helsetjenester, behandling, forebygging, rehabilitering, omsorg og praktisk bistand Organisatoriske og økonomiske virkemidler Kommunen som forvaltningsmyndighet og tjenesteprodusent

16 To nye helselover fra (2) Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten i kommunene: Vri innsats mot forebygging og 6dlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven - Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet - Stat, fylkeskommune, kommune generelt Helse Helse- og omsorgstjenesteloven - Forebyggende helsetjenester - Forebygging i tjenestene - Bidrag i folkehelsearbeid - behandling, avtalesystem mellom sykehus og kommuner, tilbud om ØH mm Sykdom

17 Ny folkehelselov - i god tradisjon Sundhedsloven av 1860: Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have Indflydelse.. Ny folkehelselov av 2012: Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår. 17 Folkehelseloven

18 Ny folkehelselov skal sikre et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det er kommunen som sådan, og ikke helsetjenesten alene som har folkehelseansvar Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Ny folkehelselov gjeldende fra Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan Planstrategi 6 første ledd Tilrettelegging av folkehelsearbeidet skal følge planprosessene etter plan og bygningsloven 6 andre ledd

19 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse 1. befolkningens helsetilstand og 2. hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

20 Helseforståelse i folkehelsearbeidet (1) Tilnærming til helse Fysisk, psykisk og sosial helse trivsel og mestring. Sykdom er én av flere dimensjoner ved helse, f eks å være syk, men kjenne seg bra - eller omvendt. Fokus på hele mennesker i deres livssituasjoner. En sosial modell for helse (fokus på levekår og fordeling i et befolkningsperspektiv) Sykdomstilnærming Fysisk helse med hovedvekt på biologi. Legen har påvist noe utenfor normalen, f eks høyt kolesterol eller høyt blodsukker. Fokus på kropp, gjerne en del av kroppen eller ett organ (av gangen). Medisinsk tilnærming til helse (fokus på reparasjon; individ og gruppenivå) 11/15/12 20

21 Helseforståelse i folkehelsearbeidet (2) Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. Sykdom/ død

22 Folkehelseloven - Helse i alt vi gjør Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom (i tillegg til å sikre nødvendige og likeverdig helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen). 22

23 Samfunnet og den enkelte har ansvar Samfunnets ansvar - å tilrettelegge for like muligheter og livssjanser. - å gjøre sunne valg til enkle valg. Den enkeltes ansvar - å ta ansvar for sin helse ut fra egne forutsetninger og muligheter.

24 Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning

25 Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar Loven regulerer folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer (Helse i alt vi gjør) Loven gir føringer om arbeidsform: oversikt plan tiltak (det systematiske folkehelsearbeidet) Samordning Bedre helseberedskap ved miljøhendelser 25 Folkehelseloven

26 Det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 26 Folkehelseloven

27 Folkehelselovens grunnprinsipper Utjevning (av sosiale ulikheter i helse) Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Føre vâr tankegangen Bærekraftig utvikling Medvirkning

28 Høy utdanning - mer fysisk aktiv Under 7 år, grunnskole 7-10 år eller tilsvarende 16 % Realskole, videregående skole eller tilsvarende 18 % Høgskole/universitet under 4 år 22 % Høgskole/universitet minst 4 år 25 % Tallene viser hvor mange som er i fysisk aktivitet hver dag i minst 30 minutter, jf. helsemyndighetenes anbefaling. Kilde: Helsedirektoratet (2009) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre. (NIH + 9 høgskoler)

29 Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter generelt, 22 Vurdere konsekvenser for befolkningens helse. Fylkesmannen, 23 Bidra til å iverksette nasjonal folkehelsepolitikk. Helsedirektoratet, 24 Følge-med funksjon på utviklingen av folkehelsearbeidet. Være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, bl.a. gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid mv. Folkehelseinstituttet, 25 Overvåke utviklingen av folkehelsen og faktorer som kan virke inn på denne, tilgjengeliggjøre opplysninger som grunnlag for kommunenes/ fylkeskommunenes overvåkingsansvar mv.

30 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen (ikke helsetjenesten alene). Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 5. Folkehelseutfordringene lokalt, jf. 5, skal drøftes i arbeidet med kommunal planstrategi, jf. 6.1 (jf. Pbl. 10.1).

31 Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5 c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 31

32 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, jf. 5 og 6 (jf. Pbl. 11.1). Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer, for eksempel tiltak for økt fysisk aktivitet, jf Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling, forvaltning og tjenesteyting, samt medvirke til at andre myndigheter og aktører gjør det samme, bl.a. gjennom råd, uttalelser, samarbeid og planlegging, jf. 4.

33 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til fylkeskommunen som sådan, jf. 20. Fylkeskommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 21. Folkehelseutfordringer regionalt skal drøftes i arbeidet med regional planstrategi, jf (jf. Pbl. 7.1).

34 Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal bruke sin organisasjon til å fremme folkehelse, herunder gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak, jf (og 21). Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeid i fylket, herunder understøtte kommunenes folkehelsearbeid, jf

35 Folkehelse og planlegging Planlegging er vektlagt som et sentralt virkemiddel i Folkehelseloven og er samordnet med Plan- og bygningsloven. Folkehelse skal fremmes gjennom: Arbeidet med lokale og regionale planstrategier Kommuneplaner; samfunnsdel med handlingsdel og arealdel Løpende planlegging

36 Plan og bygningsloven 1: Formål Fremme bærekraft utvikling: Folkehelse er beskrevet som én indikator på bærekraftig utvikling i forarbeidene til loven. Fremme samordning: Planlegging etter loven skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver og interesser (hvilket er forsøkt fulgt opp i Folkehelseloven). 36

37 Plan og bygningsloven 3 f: Oppgaver og hensyn etter loven Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 1.4: Gjensidig samarbeidsplikt Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter planog bygningsloven og samarbeidsplikten er gjensidig. Vilkårene for å opprettholde og bedre helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen [ ] skal sikres gjennom god offentlig planlegging og gjennom samfunns- og arealplanleggingen spesielt (jf. Ot.prp. nr. 32).

38 Pågående prosesser eksempler Ny tverrsektoriell folkehelsemelding fysisk aktivitet er tenkt å ha en viktig plass i stortingsmeldingen. Oppfølging av WHO s mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025 et arbeid Norge har gitt sin tilslutning til. Utvikling av kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet. Helsedirektoratet samarbeider med Direktoratet for naturforvaltning om deres Nærmiljøprosjekt Helsedirektoratet har blitt medlem av Forum for stedsutvikling Stedsutvikling.no, herunder deltar i planlegging av konferanse på Agder om stedsutvikling og folkehelse i januar 2013.