Helsefremmende bomiljøer. Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Transkript

1 Helsefremmende bomiljøer. Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Bomiljøkonferansen, 24. mars, Oslo kongressenter

2 Agenda Folkehelse, støy som påvirkningsfaktor og helsefremmende bo og nærmiljøer Folkehelseloven; om oversiktskravet og miljørettet helsevern- krav Gir bedre oversikt bedre planlegging?

3 Helse - Verdens helseorganisasjon (WHO) Helse: «En tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter»

4 Mange faktorer påvirker helse F eks støy Dahlgren & Whitehead, 1991

5 Støy som påvirkningsfaktor Ca. 1,7 millioner mennesker er utsatt for støy utenfor boligen (utendørs støynivå over 50 dba); er svært plaget og problemer med nattesøvnen på grunn av støy Samferdselssektoren står for 90 % av plagene; veitrafikk 80 % Ifølge Verdens helse organisasjon (WHO) kan støy blant annet medføre, hodepine, søvnforstyrrelser, høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- karsykdommer Støy en stressfaktor som kan påvirke trivsel og kommunikasjon Store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy Økning i vegtrafikk og fortetting i byområdene fører til at flere plages av støy der de bor

6 Folkehelse skapes der folk bor og lever Health is created and lived by people within the settings of their everyday life; where they learn, work, play and love. The Ottawa Charter for Health Promotion First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November

7 Et godt bomiljø hva er det? «Sentrale boligstrøk med problemer med støy, dårlig luftkvalitet og lite grøntareal oppfattes av mange som mer attraktive enn områder i periferien uten slike problemer». Guttu, J, Smith, L. m.fl. (2004). Bokvalitet på områdenivå. Utprøving og utvikling av en metode for kartlegging og vurdering av bokvalitet på områdenivå. NIBR NOTAT 2004:119. Se også f eks NIBR- rapport 2014:16, s. 37 og

8 Bokvalitet preferanser Grorud Lys, luft, grønt, trygt og stille i «periferien» Familien Hansen Foto: DNB Eiendom Pensjonistene Hans og Eva Student Nils Kilde: aktuelt/boligmarkedet/grunerlokka- verdenstoppen/1811 Sentralitet, inkl. støy, innsyn, lite grønt

9 Torget en del av stua TØI rapport 1334/2014, Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt, Njål Nore Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

10 «Hemmere» og «fremmere» på folkehelsen i et nærmiljøperspektiv I Kompetanseprogram om folkehelse og nærmiljøkvaliteter Hvilke faktorer hemmer og fremmer folkehelse i nærmiljøet?

11 «Hemmere» og «fremmere» på folkehelsen i et nærmiljøperspektiv II Kartleggingen Inndelt i målgrupper: Barn og unge Voksne Eldre Fysiske forhold Grøntområder, støy, infrastruktur etc. Sosiale forhold Samspill mellom mennesker, mulighet for medvirkning etc. Stor spredning på «fremmere og «hemmere» Men: Tilgang på natur, lag og organisasjoner og sosiale møteplasser er de viktigste «fremmerne» for folkehelse. Den tydeligste «hemmeren» er mangel på sosiale møteplasser

12 Bokvalitet også et ressursspørsmål Nabolag bestemmes av den sosioøkonomiske gruppen en tilhører. Utdanning og inntekt er viktig. Støy er eksempel på en (bo- )miljøkvalitet som ofte rammer sosiale skjevt. Eksistensen av urettferdige og unødvendige forskjeller i miljøkvaliteter, er ikke akseptabelt og kaller på relevant politikkutforming og handlekraftige politikere, jf. WHO. Bolig og folkehelse hva er sammenhengen?. En litteraturstudie. Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt. NIBR- rapport 2014:16. WHO Environmental health inequalities in Europe. WHO Regional Office for Europe

13 Regelverk om støy i Norge Granneloven Lov om helligdager og helgedagsfred Forskrifter etter forurensningsloven Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Flere retningslinjer fra Klima og miljøverndepartementet Standarder for måle- og beregningsmetoder Helselovgivningen ikke bare et sikkerhetsnett! Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern + veileder IS Andre veiledere (nærmiljø- og musikkanlegg) 13

14 Folkehelselover anno 1860 og : Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have Indflydelse : Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår. 14 Folkehelseloven

15 Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning

16 Definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

17 Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar ikke den enkelte alene Loven regulerer folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer (Helse i alt vi gjør) Loven gir føringer om arbeidsform: oversikt plan tiltak evaluering (det systematiske folkehelsearbeidet) Miljørettet helsevern er flyttet over «på rot» Samordning Bedre helseberedskap ved miljøhendelser 17 Folkehelseloven

18 Ny folkehelselov og miljørettet helsevern Fra miljørettet helsevern til miljørettet helsearbeid To viktige endringer Med folkehelseloven gikk miljørettet helsevern fra å være en kommunal helsetjeneste til å bli en kommunal oppgave (ikke bare kommunelegens ansvar!) Med folkehelseloven har miljørettet helsevern gått fra å fungere som et hovedsakelig sikkerhetsnett (granske, rette, stanse, mv.) til i større grad også ivareta forebyggende innsats

19 Miljørettet helsevernarbeidet etter to hovedlinjer før og nå? Kontroll- og tilsynsoppgaver (khl kap 4a) Planlegging og forebygging (khl 1-3) Før Kontroll- og tilsynsoppgaver (fhl kap 3) Planlegging og forebygging (fhl 4) Nå!

20 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess, resultat/ effekt 30 og 5 5 og 21 Kartlegging og analyse, av f eks støyforhold Lokale tiltak, f eks. støyskjerming 4, 7 og 20 6 og 21 Kobling til kommunens planverk. Bør f eks kommunen lage en egen kommunedelplan om støy? 6 Lokale mål knyttet til ev. utfordringer om støy 20

21 Mer om oversiktskravet, jf. folkehelseloven

22 Folkehelseloven, 8 og 9 Kapittel 3. Miljørettet helsevern 8.Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. 9.Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf

23 Folkehelseloven, 5 Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) kunnskap om relevante faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn 23

24 Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3 Forskriften til loven krever at oversikten skal inneholde opplysninger og vurderinger av blant annet: Tema Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Status Godt dekket Sterkt fokus internasjonalt, mye å hente Lite vektlagt i profilene, selv om temaene har stor Lite vektlagt Godt dekket Godt dekket Kilde: Trond Vedeld og Hege Hofstad (2014). Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeide t. En kunnskapsoppsu mmering. NIBR- rapport 2014:

25 Kommunene bør kjenne til støysituasjonen, jf. folkehelseloven Med hjemmel i folkehelseloven bør kommunene skaffe seg oversikt over støyutsatte områder (vegtrafikk, industri, aktiviteter i nærmiljøet, m.m.), og forankre tiltak i lokale handlingsplaner. Hvis det er større utfordringer på området, forventes det en utdyping rundt tematikken. Støy er en (bo- )miljøkvalitet som ofte rammer sosiale skjevt, og som ytterligere understreker behov for oversikt på støyområdet. Kommunens ansvar for å følge opp «støy» i planarbeid og med tiltak er knyttet til utfordringsbildet lokalt

26 Løpende oversiktsarbeid og oversiktsdokument hvert fjerde år Ikke tilstrekkelig med en «økt» hvert fjerde år - arbeidet skal være systematisk/ oppdatert Hvert fjerde år skal det lages en oppsummering og mer grundig og samlet vurdering av hva som er utfordringer og ressurser (skriftliggjøring/ dokument) 26

27 Oversiktsarbeidet i kommunene har skutt fart Arbeidet som har skutt mest fart når det gjelder iverksetting av ny folkehelselov er oversiktsarbeidet om helsetilstand og påvirkningsfaktorer 39 % av kommunene har i 2014 utarbeidet oversikt, mot 19 % i Schou, Helgesen og Hofstad (2014:21). Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og forebyggende aktør. NIBR- rapport 2014:

28 Oppfølging av folkehelseloven 5c om Helsedirektoratet har fått i oppdrag i 2015 å gjennomføre et utviklingsarbeid i arbeidet for mer helsefremmende nærmiljø og lokalsamfunn - i samarbeid med fylker og kommuner. Utviklingsarbeidet skal legge til rette for medvirkning av befolkningen i kartlegging av kunnskap om nærmiljøkvaliteter som enten fremmer eller hemmer helse og trivsel. Kunnskapen skal benyttes som grunnlag i kommunalt plan og utviklingsarbeid, jf. folkehelseloven

29 Kan bedre oversikt gi bedre planlegging? I internasjonal forskning hevdes det at «det som måles er det som følges opp i praktisk politikk». «Økt kunnskap leder ikke nødvendigvis til effektive, treffsikre eller riktige løsninger. Kunnskap må omsettes til politisk og praktisk handling innenfor et plan og bygningssystem der ulike interesser og aktører har ulik makt og gjennomslagskraft». Det anbefales at det kartlegges forhold om styring, makt, koordinering og interessekonflikter, og bygging av arenaer for dialog mellom aktører og sektorer. Hofstad og Vedeled (2014). Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. Kunnskapsoppsummering. NIBR 2014:23, s. 23,

30 Oppsummering Bruk folkehelseloven en mulighetenes lov! Bedre oversikt legger grunnlaget for bedre planer, men Kartlegginger må implementeres i relevante plan og styringssystemer og i praksis Handlingsrom i lov og regelverk må brukes Samarbeid og gode prosesser fra A til Å - er ofte avgjørende for et godt resultat