Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?

Transkript

1 Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

2 Tradisjonelt miljørettet helsevern

3 ...dette er også miljørettet helsevern!

4 Miljørettet helsevern hva det er, og hva det omfatter Folkehelseloven Er: En kommunal oppgave ( 9)- ikke lenger en helsetjeneste Omfatter: Faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer( 8) «de 4 bein».. og.. forskrift om miljørettet helsevern: Kommunen skal bidra til å fremme helse (positive faktorer)og sikre befolkningen mot negative faktorer.( 4) Føre tilsyn med at forskriften overholdes, treffe vedtak, prioritere på grunnlag av risikovurdering Kan kreve retting, stansing, mv.

5 5c i folkehelseloven «basis» for miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

6 Funksjoner for å ivareta 5c (Prop 90L) Miljø og helseovervåking Bidra til helsekonsekvensutredninger Bidra til at miljøforhold med betydning for helsen blir ivaretatt i kommunal planlegging Foreta et risikobasert tilsyn med virksomheter som omfattes av MHV-regelverket Løpende saksbehandling av klagesaker Råd og veiledning til kommunens innbyggere Bidra til kommunens beredskapsarbeid

7 Vi snakker gjerne om 2 «arbeidslinjer» i miljørettet helsevern Den reaktive (som premissleverandør): Føre tilsyn, kontroll, overvåke, kreve retting, ilegge bøter, foreta stansing, mv Den proaktive (som bidragsyter) Delta i planarbeid, samarbeidsorganer, rådgivning, risikovurderinger, mv : bidra med kunnskap om lokale folkehelseutfordringer knyttet til både negative og positive miljøfaktorer Økt innsats langs den proaktive linjen kan redusere forekomst, omfang og konsekvenser av negative miljøfaktorer

8 Miljørettet helsevern: fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven 2 arbeidslinjer i endring? Tilsyn, kontroll, retting, kap 4a Planlegging, samarbeid 1-4 Kommunehelsetjenesteloven Tilsyn, kontroll, retting, kap 3 Planlegging, oversikt, samarbeid, mv. kap 2 Folkehelseloven?

9 Hva er så miljørettet folkehelsearbeid? Ikke direkte omtalt/nedfelt i lov eller forskrift, men i Prop 90L ( ) : - Miljørettet folkehelsearbeid tar utgangspunkt i miljøet mennesker lever i, både positive og negative faktorer, og kan deles inn i: - helsefremmende miljøtiltak som legger til rette for positive faktorer som for eksempel gode oppvekstvilkår, tilgang til skole, arbeid, inntektssikring, nære turområder og tumleplasser, sykkelfelt, trygge skoleveier, sosiale møteplasser m.m. - tiltak for forebygging av sykdom og uhelse gjennom redusert eksponering for negative miljøfaktorer, som for eksempel støy, forurensing, dårlig inneklima, stråling, ulykkesfeller, bomiljø i forfall, levekårsutfordringer som fører til sosial isolasjon m.m Hørt det før?

10 Dette betyr vel.. at det i realiteten ikke er noen innholdsmessig forskjell mellom begrepene miljørettet helsevern og miljørettet folkehelsearbeid?

11 Miljørettet folkehelsearbeid = proaktivt miljørettet helsevern? Fysiske Kjemiske Biologiske Sosiale? Miljørettet folkehelsearbeid = 4 bein? Kan økt innsats langs den proaktive arbeidslinjen bidra til et mer helhetlig miljørettet folkehelsearbeid?

12 Sosiale miljøfaktorer (det «4. beinet») - nøkkelen til integrering av miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet og til å forene begrepene? Planlegging og utvikling av gode: Bomiljøer Skoleanlegg Barnehager Nærmiljøer/friområder Møteplasser Gang/sykkelveier m.m. hvor det er tatt hensyn til luftkvalitet, støy, trafikk, tilgjengelighet, mv.

13 Helselovgivningen som «sikkerhetsnett», også i forhold til kommunens folkehelseutfordringer? Ingen sovepute, men kan bidra til at helsehensyn: Blir ivaretatt gjennom andre regelverk, av andre myndigheter (PBL som folkehelselov? Våger vi å slippe andre til?) Kommer tidlig inn blant «premissene» for utvikling av gode lokalsamfunn/nærmiljøer Stiller krav til: Kommunens (interkommunal) organisering av planarbeidet Kunnskap, faglig kompetanse/kapasitet satt i system

14 Barnehager og skoler - blant kommunens folkehelseutfordringer Prosessen? Effekten for brukerne? Evaluering 30 Oversikt 5 Hvordan er forholdene i kommunens skoler og barnehager? Rehabilitering av virksomhetene Tiltak 4, 7 Folkehelselovens styringssirkel Fastsette mål i planer 6 (2) Planstrategi 6 (1) Er kunnskap om forholdene forankret i kommunalt planverk? Mål: Skoler og barnehager i samsvar med regelverket

15 Oversikt og planforankring (eks skoler og barnehager) Har man oversikt over virksomhetene? Inngår disse i en samlet oversikt over kommunens folkehelseutfordringer? Status, godkjent /ikke godkjent? (6 av 10 skoler ikke godkjent i 2013) Tilstand? er tilsyn utført og finnes rapport? (Tilsyn ved bare halvparten av skoler/barnehager i løpet av 3-års periode) Er forholdene kjent for eier? (eks. kommunens pol. og adm. ledelse?) Krav til retting/lukking av avvik, oppfølging? (feil/mangler ved halvparten av virksomhetene) Forankret i kommunens handlings- og økonomiplaner, andre relevante planer? (eller er kunnskapen havnet i arkiv?)

16 Noen viktige forutsetninger for et «proaktivt» miljørettet folkehelsearbeid Kommunal oppgave Tverrfaglige arbeidsformer Kunnskap om lokale forhold, både positive og negative påvirkningsfaktorer Ressurser (kompetanse og kapasitet) Folkehelserådgiveren! Organisering (kobling til planarbeid) Ledelsesforankring (administrativt og politisk) Systematisk arbeid!