Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Transkript

1 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

2 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (status) 3. Hva er oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og hvorfor skal kommuner og fylkeskommuner ha slik oversikt? 4. Hvordan jobbe med oversikt/ hva innebærer oppgaven? 2 2

3 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 3

4 Det systematiske folkehelsearbeidet Ny folkehelselov, gjeldende fra

5 MHV som del av folkehelsearbeidet MHV før folkehelseloven: Kap 4a 1-4 MHV med folkehelseloven: Kap 2 Kap 3 MHV systematisk, tverrsektorielt folkehelsearbeid

6 2.Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 6

7 Utgangspunkt for og innretning på veilederen Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratets råd og anbefalinger for kommuner og fylkeskommuners oversiktsarbeid ut fra rollen som nasjonalt fagorgan Inneholder en utdyping av kravene til oversikt i folkehelseloven og i forskrift om oversikt over folkehelsen Legger vekt på å beskrive hva oppgaven innebærer Opptatt av kommuneståstedet: betydningen av lokale tilpasninger/ utøvelse av lokalt skjønn 7

8 Oppbygging av veilederen (kapitlene p.t.) 1. Om veilederen (innledning) 2. Oversiktsarbeidet i praksis 3. Nærmere om temaene kommunen/ fylkeskommunen skal ha oversikt over (forskriften 3) 4. Nærmere om kilder til informasjon (loven 5, 21) 5. Organisering av oversiktsarbeidet 8

9 3.Hva er oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og hvorfor skal kommuner og fylkeskommuner ha slik oversikt? 9

10 Helt enkelt forklart. Oppnå Kunnskap om hva som er kommunens/ treffsikkerhet fylkeskommunens faktiske folkehelseutfordringer (hvor bør innsatsen rettes?) Som grunnlag for å vurdere hva som vil være gode løsninger på utfordringene (hva bør gjøres?) Som utgangspunkt for forankring av folkehelsearbeidet i planer/ som del av kommunens øvrige arbeid 10

11 Nærmere om hvorfor oversikt? Folkehelsearbeidet vil være mer effektivt når det drives systematisk drives ut fra lokale og regionale forhold kobles til arbeidet med samfunnsutvikling (gjennom pbl) Oversikt som utgangspunkt 11

12 Noen sentrale begrep hva er oversikt? Fra Kommunen skal ha nødvendig oversikt folkehelseloven 5 over helsetilstand i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt Fra forskriften 3 12

13 Forankring i lov og forskrift Videreføring av krav i tidligere lovverk kommunehelsetjenesteloven av 1982, 1-4 lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 2009, 4 Gjeldende rett Folkehelseloven av 2011, særlig 5 og 21 Forskrift om oversikt over folkehelsen av 2012 Forskrift om miljørettet helsevern av 2003 Smittevernloven av 1994 M.m. 13

14 4.Hvordan jobbe med oversikt/ hva innebærer oppgaven? 14

15 Løpende oversiktsarbeid og oversiktsdokument hvert fjerde år Presisering i forskrift om oversikt over folkehelsen, 4 og 5 Samme formål Ikke tilstrekkelig med en «økt» hvert fjerde år - arbeidet skal være systematisk/ oppdatert Hvert fjerde år skal det lages en oppsummering og mer grundig og samlet vurdering av hva som er utfordringer og ressurser (skriftliggjøring/ dokument) 15

16 Krav til hva oversikten skal inneholde (områder/ tema) Opplysninger om og vurderinger av: a)befolkningssammensetning 3 b)oppvekst- og levekårsforhold c)fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d)skader og ulykker e)helserelatert atferd f)helsetilstand Forskriften 16

17 Fra veilederen: Eksempler på undertema a) - f) (Under: c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø) Eksempler på problemstillinger/undertema: Kilder Omfang av smittsomme sykdommer. Drikkevannskvalitet. Forekomst av radon. Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning. Omfang av områder utsatt for støy. Omfang av områder utsatt av luftforurensning. Omfang av områder utsatt for annen forurensning. Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg. I hvilken grad er skoleveger trygge? I hvilken grad har kommunen/fylket gang- og sykkelveier, turstier osv.? Hva er omfanget av områder for rekreasjon og friluftsliv, og hva er tilgjengeligheten til slike? Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport. Omfang av grøntarealer, og hvilken beplantning har disse med tanke på pollenallergi o.l. Antall frivillige organisasjoner, medlemsforhold og rekruttering. Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet. Valgdeltakelse. Omfang av kulturtilbud. Omfang av sosiale møteplasser, lekeplasser osv. Folkehelseinstituttet SSB Klif, NILU, NIVA Statens Strålevern TØI Arbeidstilsynet/STAMI Statens helsetilsyn Organisasjoner Direktoratet for naturforvaltning Andre relevante departement/ direktorat Politiet Fylkeskommunens egen informasjon og statistikk Kommunens egen informasjon og statistikk Lokale/regionale kartlegginger 17

18 Kilder til informasjon kommuner (loven 5 a) c) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helseog omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 18

19 Oversiktsarbeidet satt i system hva innebærer oppgaven? (1) Avklare organisering, ressurser/ kompetanse og rutiner Følge med på kilder på områder hvor utfordringer er identifisert Innhente informasjon, f.eks. gjennom foreliggende statistikk samtaler/ intervju enkle spørreskjema annet 19

20 Oversiktsarbeidet satt i system hva innebærer oppgaven? (2) Tolke/ vurdere informasjonen årsaker og konsekvenser identifisere ressurser og utfordringer oppmerksomhet mot sosiale helseforskjeller Utforme grunnlag for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet oversiktsdokument hvert fjerde år Oppstrøms Midtstrøms Nedstrøms Utdanning, Arbeidsmarked Samferdsel Kultur Skolemiljø (fysisk aktivitet, måltid, sosialt, røykfritt) nærmiljø, trafikk Lavterskeltilbud Helsetjenester 20

21 Tre «løp»: 1. Oppstart av arbeidet (utvikle kommunens/ fylkeskommunens oversikt «første gang») 2. Løpende oversiktsarbeid 3. Oversiktsdokument hvert fjerde år 21

22 Oppstart/ «første gang» Innhente informasjon Hvilken informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer foreligger? Bruke de lovpålagte kildene Evt. vurdere supplerende kilder Vurdere informasjonen Oppsummere status for helsetilstand og påvirkningsfaktorer Identifisere utfordringer og ressurser «hvordan ligger vi an?» 22

23 Løpende oversiktsarbeid kjennetegn Kontinuerlig arbeid - integrert del av folkehelsearbeidet Følge med på kilder til informasjon (eks. folkehelseprofilene)/ på områder hvor utfordringer er identifisert Innhente informasjon/ vurdere informasjon Grunnlag for beslutninger (justering av planer, iverksetting av tiltak, gjennomføring av tilsyn osv.) Overlappende krav til oversikt i lovverk/ bestemmelser Miljørettet helsevern (forskrift om miljørettet helsevern) Smittevern (smittevernloven) Beredskap (folkehelseloven) 23

24 Oversiktsdokument hvert fjerde år kjennetegn (1) Avklare arbeidsprosess - skal foreligge til bestemt tid Hvem bør involveres, og i hvilke faser? Hvilke (del)oppgaver skal utføres, og når? Innhente informasjon/ avklare informasjonsgrunnlaget Siste oversiktsdokument/ «oppstartsdokumentet» Løpende oversiktsarbeid Kildene angitt i folkehelseloven skal benyttes Øvrige kilder kan benyttes 24

25 Oversiktsdokument hvert fjerde år kjennetegn (2) Helhetlige vurderinger av informasjonen Identifisere ressurser og utfordringer (samlet) Utforme oversiktsdokument som legges til grunn for Arbeidet med planstrategi Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet Dokumentet skal gjøres allment tilgjengelig Se eksempler via kommuners nettsider 25

26 Hvordan kan «MHV-folket» gripe dette rommet? Jobbe inn mot kommunens systematiske folkehelsearbeid, som skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse Anlegge et bredt miljøperspektiv Bidra i oversiktsarbeidet med opplysninger om miljøfaktorer av betydning for helse Bidra inn i drøftinger av de «store» utfordringene Dere er viktige aktører for å realisere helse i alt vi gjør! 26

27 Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre med konferansen! 27

28 «Definisjon» av oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Opplysninger om helse på populasjonsnivå, og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Opplysningene vil ikke i seg selv være tilstrekkelig for formålet, men må faglig vurderes Ved utarbeidelse av fireårsdokumentet skal kommunen/ fylkeskommunen identifisere ressurser og folkehelseutfordringer på en samlet måte Kommunen/ fylkeskommunen skal ha oppmerksomhet mot trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller 28

29 Helsetilstand Befolkningens helse målt ved ulike mål, som: risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. 29

30 Påvirkningsfaktorer Kjente forhold som virker inn på helsen Omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer, og risikofaktorer Ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø 30

31 Utfordring og ressurs Utfordring Et tema, et område, et problem eller et problemkompleks som kommunen/ fylket bør ta tak i. Ressurs Positiv faktor, enten av fysisk, økonomisk eller menneskelig art. Ressurser kan både være menneskelige ressurser eller kvaliteter i nærmiljøet. 31

32 Nærmere om vurdering av informasjonen «Screening» og «scoping» Vurdere konsekvenser: Hvor viktig er en tilsynelatende utfordring? Vurdere årsaker: Hvorfor har denne situasjonen/ utfordringen oppstått? Hvilke grunnleggende forhold kan ligge under? «Reflektere i årsakskjeden» Oppmerksomhet mot sosiale helseforskjeller 32

33 33