Folkehelsearbeid i kommunen. Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

Transkript

1 Folkehelsearbeid i kommunen Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

2 Mitt mål med dette innlegget: At dere skal ønske å følge opp folkehelsearbeidet der dere jobber! reflektere over hvilken rolle dere har/vil ha At dere skal få konkrete eksempler på hvordan folkehelsearbeid kan forankres og struktureres - som kan inspirere!. Slik at dere kan sikre at dere jobber med folkehelse i henhold til loven (plan, oversikt, tiltak) 2

3 Disposisjon Folkehelselovens krav og forventninger Organisering av folkehelsearbeidet i kommunen Lokalt folkehelsearbeid Oversikt og folkehelseplan Forankring av folkehelsearbeidet Løpende folkehelsearbeid Oppsummering og videre utfordringer 3

4 Folkehelsearbeid i kommunen Folkehelseloven kom i 2012 Begrepet folkehelse var ikke mye brukt utenfor helsesektoren Hvem skal eie folkehelsen i kommunen? Er det Helsetjenesten? Samfunnsmedisineren? Planavdelingen? Kultur? Balanse mellom «helse i alt vi gjør» og «noen må holde i det» Hvordan få til tverrsektorielt eierskap/forankring? 4

5 Folkehelselovens krav og forventninger

6 Folkehelselovens krav Overordnet mål: 4 Kommunen skal: fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdom, skade og lyte bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller For å sikre mest mulig kunnskapsbasert og strukturert jobbing 5-7: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunen og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal ligge som grunnlag for kommunal planstrategi Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal befestes i planverk Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte utfordringene jamfør oversikten 6

7 Forventninger knyttet til loven Strukturere folkehelsearbeidet, samle innsatsen og gi felles retning Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 Bidra til mer overordnet tenkning og bevisst satsning på forebygging Tverrfaglig Fastsette mål i plan 6 Alles ansvar (ikke bare helsetjenesten) Bevisstgjøring av at alt påvirker helsen 7

8 Organisering av folkehelsearbeidet

9 9

10 Organisering av folkehelsearbeidet Interkommunalt folkehelseteam i Sørum og Fet kommuner (60/40) Kommuneoverlege, rådgiver i miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator, frisklivskoordinator. Rådgivende team Myndighet etter Folkehelseloven inkl. forskrift om miljørettet helsevern, og Smittevernloven Kommuneoverlege organisert i stab til kommunalsjef i ene kommunen Resten av teamet organisert under virksomhetsleder for Kultur Andre kommunen er hele teamet organisert under enhetsleder i Helsetjenesten 10

11 Erfaringer med organiseringen: Veldig nyttig med tverrfaglig gruppe (folkehelseteam) Veldig nyttig med kommuneoverlege i stab til kommunalsjef Utfordring med lokalisering ute i organisasjonen Ikke direkte inne i rådmannens ledergruppe (øverste nivå) Ikke direkte inne i virksomhetsledergruppa i kommunen (sekundære nivå) Blir avhengig av informasjon via Utfordrende med stor avstand til Planavdeling (Miljø og samfunnsutvikling) Ulik kommunalsjef Ikke naturlige kontaktpunkter Utfordrende å påvirke nedenfra og oppover og deretter utover i organisasjonen 11

12 12

13 Lokalt folkehelsearbeid Oversikt og folkehelseplan Forankring Løpende oversiktsarbeid

14 14

15 Arbeid med oversiktsdokumentet Utarbeidet et 4-årig oversiktsdokument Hvordan er helsetilstanden i befolkningen? 64 sider med statistikk og forklaring av statistikk. Kortversjon på 4 sider Nyttig for oss. Lest av andre? Utarbeidet en «Status folkehelsearbeid i kommunen» Hvilke tiltak har vi i dag? Ser vi sårbare områder? Innspill fra alle ledere i kommunen. Begge dokumentene behandlet politisk sammen med Folkehelseplanen 15

16 Utfordringsbildet i Sørum: 16

17 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Innledende del Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi jobbe med utfordringene? Befolkningssammensetning Oppvekst og levekår Miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand

18 Hovedoverskrift Utfordring Respons Ansvar Forslag til nye tiltak Hvilke punkter faller inn under en av de 4 hovedutfordringene Hva gjør vi i dag 18

19 Erfaringer med planprosessen Nyttig med tverrfaglig prosjektgruppe men.. Engasjement og ressurser går ofte hånd i hånd Vanskelig å skape eierskap til begrepet Konkretisere og gjøre «praksisnært» Bruk mye tid på informasjon og kommunikasjon - felles plattform Arbeid med folkehelse trenger ikke å være mange nye ting, men å omdefinere allerede eksisterende tiltak og sette de i en større sammenheng Planen viktig for å forankre arbeidet lokalt Viktig med tidlig og aktiv forankring i RLG Viktig med tidlig kobling mot kommuneplan 19

20 Vi en plan.. Hva nå? Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 Fastsette mål i plan 6 20

21 Forankring av folkehelsearbeidet: Før planen: Etablering av et tverrfaglig interkommunalt folkehelseteam Politisk vedtatt å lage egen kommunedelplan for folkehelse (med oversiktsdokument) I planen («Hvordan jobbe med folkehelse»): «Konsekvenser for folkehelse» inn som vurderingspunkt i alle politiske saksfremlegg Alle virksomheter må ha folkehelsemål i sine virksomhetsplaner Rapportering på folkehelse i allerede eksisterende rapporteringssystem 21

22 Etter planen: Etablert tverrfaglig gruppe (Folkehelseforum) ledet av folkehelsekoordinator Bidrar med råd og innspill i forhold til hvordan følge opp folkehelsearbeidet i kommunen Bidrar inn i arbeidet med oversiktsdokumentet Skaper synergier seg imellom Skal være lokale «begeistringsambassadører» for folkehelse ut i virksomhetene Etablering av samarbeid mellom Planavdeling og Folkehelseteam for å sikre folkehelseperspektiv i plansaker Egen sjekkliste for folkehelse i arealsaker Faste plasser i Planforum Oversiktsdokumentet ligger som grunnlag for planstrategien 22

23 23

24 Erfaringer med forankring Alle lovkrav er innfridd, men allikevel behov for betydelig «pushing» fra folkehelseteamet for å holde fokuset oppe utover og oppover i organisasjonen Vanskelig å ha eierskap til et så stort begrep Viktig med faste «informasjonspunkter» årlig hos ledere og politikere Nødvendig med etablering av fast samarbeid med planavdelingen for å sikre folkehelseperspektivet i plansaker Planforum god arena for medvirkning Viktig å komme så tidlig inn som mulig Rapportering er viktig, men ser behov for «støtteark»/opplæring for å få god og riktig informasjon inn. Ikke bare rapportere for å rapportere.. «Vi har lange kaffepauser», «Fysisk aktivitet er allerede i rammeplanen», «Uteaktivitet i friminutt» 24

25 25

26 Folkehelsearbeid etter planen Vi har en plan og en retning Vi har mange gode forankringspunkter Hvordan sikre fortsatt struktur i arbeidet, og fokus på folkehelse og kunnskapsbasert folkehelsearbeid? Må HA oversikt selv Må GI andre oversikt de kan navigere etter Ledere Politikere Frivillighet Befolkningen Andre? 26

27 Folkehelsearbeid etter planen Ha en løpende oversikt etter lovverket Sørge for at planen blir fulgt opp, og spre engasjement (tverrfaglighet) Folkehelseforum I samarbeid med de ulike enhetene planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tiltak Enhetene «eier» tiltakene selv, vi kommer med råd Mange gode hjelpere og gode tiltak Lett å få overvekt av tiltak som er målbare og gir tydelige resultater 27

28 Forebygging Behandling vs 28

29 Løpende oversikt - organisering Ønsket en årlig oversikt Folkehelseteam med innspill fra Folkehelseforum Form: Knyttet opp mot utfordringene som er pekt på i planen? Strategisk dokument? Flytte fokus dit vi ønsker? Følge en utvikling fra år til år, eller plukke det som er aktuelt hvert år? Tok utgangspunkt i ROS analyse + de anbefalte punktene etter veilederen Kortfattet og lettlest Presenteres årlig på lederforum. Presenteres i politiske utvalg hver vår. Ligger til grunn for planstrategien. 29

30 Kort statusbeskrivelse 2-3 hovedutfordringer Diagrammer som understøtter status Punktvis beskrivelse av mulige årsaker og mulige konsekvenser 30

31 Innhenting av data til oversiktsarbeidet Skal bygge på statlig og kommunale opplysninger/data, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Mest brukte kilder sentralt: Kommunehelsa (FHI), Akershus Fylkeskommune, SSB (Kostra), Skoleporten (Udir) Mest brukte kilder lokalt: UngData undersøkelsen, fastleger, Lensmannskontoret, NAV, helsestasjon, virksomhetene Problemstilling generelt: vet de som registrerer tallene at de skal brukes i statistikk? Tall som egentlig blir registrert for andre formål og som så brukes inn i folkehelsestatistikk, kan gi feil bilde 31

32 Hva er gode data? Hva ønsker vi egentlig å vite? Status (kjenn deg selv)? Effekt av tiltak? Følge en trend? Hva er gode data? Grenseoppgang til ren avviksrapportering (antall klager, antall fall på sykehjemmet, antall støysaker) Grenseoppgang opp mot screening (veiing av barn på helsestasjonen, spørsmål om depresjon i svangerskap, kartlegging av ungdom i UngData) Hva med «mykere data»? Kunnskap om utviklingstrekk? Hva er personlig synsing og hva er erfaringsbasert kunnskap? 32

33 Oppsummering: Jobb gjerne tverrfaglig i større og mindre grupper Ha en plan/strategi og skaff oversikt Men sett av tid til diskusjon rundt hvilke data dere ønsker å bruke og hvorfor Sett av tid til kommunikasjon og medvirkning også etter at planen er på plass Skape felles forståelse og eierskap Lag en enkel oversikt årlig (el oftere) for å holde fokus oppe Skap faste møtepunkter og rapporteringer, og befest de gjerne i planverket 33

34 Videre utfordringer: Hvem skal «eie» folkehelsen i kommunen? Er det Helsetjenesten? Samfunnsmedisineren? Planavdelingen? Kultur? Balanse mellom «helse i alt vi gjør» og «noen må holde i det» Skape eierskap utenfor helse og samtidig holde oversikt Hvordan få god sprut i fontene-jobbing Formidle forebyggingsparadokset og få politisk vilje til «resultatløs» satsing Hva trenger vi egentlig oversikt over? Hva er gode data hva ønsker vi å vite (finne gode indikatorer) Hvordan gjøre det relevant for beslutningstakerne? 34

35 Lykke til!