GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

Transkript

1 GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse, ny Helse- og omsorgstjenestelov med mer fått utvidet ansvar og oppgaver innenfor folkehelsearbeid. Ny folkehelseforskrift pålegger kommunene minst en gang hvert 4.år å utarbeide en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsetilstanden som grunnlag for folkehelsearbeidet. Folkehelse er også et av fokusområdene i gjeldende kommuneplan. På bakgrunn av dette skal det utarbeides en kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum kommune. Krav om planprogram Planen er en tematisk kommunedelplan, det vil si uten selvstendig juridisk hjemmel når det gjelder disponering av areal. I følge plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd skal det for kommuneplaner og kommunedelplaner utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for arbeidet med planen. Planprogrammet skal leggs ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig som kommunen varsler om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet skal ta for seg formålet med planen, aktuelle føringer og premisser, behovet for eventuelle utredninger, framdrift og opplegg for informasjon og medvirkning Hensikten med planprogrammet for folkehelseplan er å sikre en politisk forankring av planarbeidet, samtidig som det gis muligheter for innspill før det egentlige planarbeidet settes i gang. Planprogrammet beskriver hvilke tema og områder planen skal omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som er nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Formålet med planprogrammet er å styrke tidlig medvirkning og sikre gode planprosesser. Planprogrammet skal: - avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet - definere temaer og beskrive aktuelle problemstillinger for planarbeidet - vise behovet for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdrift Saksopplysninger: Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, og forebygger helseplager, sykdom og skade.

2 Side 2 av 2 Den nye loven om folkehelse som trådte i kraft har som hovedintensjon en samfunnsutvikling som skal bidra til helsefremming, forebygging av sykdom og utjevning av helseforskjeller. Loven og tilhørende forskrift innebærer blant annet at: Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke folkehelseutfordringer de har. På bakgrunn av dette skal kommunene bidra til helsefremmende og forebyggende arbeid og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne. Ansvar for forebygging og folkehelse er et tverrsektorielt ansvar, og ikke bare en oppgave for helsesektoren. Kommunene skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. Gjerdrum kommune har vedtatt oppstart av arbeid med en kommunedelplan for Folkehelse. Rammer og premisser for planarbeidet Til grunn for planarbeidet skal ligge kommuneplanen og andre overordnede planer, samt nasjonale og regionale mål og retningslinjer. Statlige føringer Det ble i 2011 vedtatt ny folkehelselov, som senere er supplert med forskrift om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Folkehelseloven gjelder for både kommuner og fylkeskommuner, og den regulerer også statlige helsemyndigheters understøttelse av folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Ny folkehelselov er et viktig tiltak for å kunne nå samhandlingsreformens intensjon om å Forebygge mer og bedre. Blant annet har Stortinget uttalt ved behandlingen av samhandlingsmeldingen at kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Hovedtrekk i lovforslaget er blant annet at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. Tidligere var ansvaret i hovedsak lagt til kommunens helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Regionale føringer Gjerdrum kommune har inngått partnerskapsavtale med Akershus fylkeskommune om folkehelsearbeid, og viktige regionale føringer skal legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen.

3 Side 3 av 3 Kommunale føringer Folkehelse er et av fokusområdene i gjeldende Kommuneplan for Gjerdrum, og denne skal ligge til grunn for arbeidet med kommunedelplanen for folkehelse. Kommunedelplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens visjon: «Tenke helhet, se muligheter og handle sammen». Annet grunnlagsmateriale - Andre aktuelle kommunale planer - Folkehelseprofiler fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt - Tilgjengelig statistikk vedrørende helsetilstand i befolkningen Begrepsforklaring / Definisjoner Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, og forebygger helseplager, sykdom og skade. Helsefremmende arbeid: Omfatter tiltak for å bedre livskvalitet og trivsel og muligheten til å mestre utfordringer og belastninger i dagliglivet. Forebyggende helsearbeid: innebærer å fjerne, hindre eller redusere faktorer som kan føre til sykdom, skade, sosiale problemer eller død. Formål: Hovedmålet med en Folkehelseplan er bedre helse for hele befolkningen i Gjerdrum kommune gjennom en helhetlig folkehelsepolitikk. Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse, trivsel og livskvalitet i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller, slik at vi får en friskere, sunnere og livskraftig befolkning. For å få til det må vi tenke helse i alt vi gjør. Påvirkningsfaktorene for folkehelse ligger stort sett i alle samfunnsområder, og strategiene må rette seg mot hele befolkningen. Eksempler på faktorer som er viktig for god folkehelse er utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier, friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen. For å nå målene om god folkehelse må det satses bredt på gode og forutsigbare tjenester og tilbud til alle i samarbeid mellom kommunen, private aktører, frivillige og lag og foreninger. En folkehelseplan skal være et verktøy for å skaffe oversikt over helsetilstand og folkehelseutfordringer i kommunen, identifisere virkemidler og trekke opp strategier og innsatsområder for å nå målene om god folkehelse. Kommunedelplan for folkehelse skal bidra til å: - Fremme folkehelse i Gjerdrum (j.fr. samhandlingsreformen) - Understøtte kommuneplanens strategier og visjon - Legge til rette for samhandling mellom kommunen, fylkeskommune/regionale myndigheter, frivillige lag og foreninger, næringsliv og andre aktører Hovedutfordringer Dagens og fremtidens helseutfordringer er nært knyttet til levevaner og til fysiske og sosiale miljøfaktorer. Utdanning, arbeid, levekår og helseatferd påvirker helse og den sosiale fordeling av helse. Risikofaktorer som tobakk, alkohol, kosthold og fysisk inaktivitet påvirker en rekke av de ikke smittsomme sykdommene. Det har i takt med samfunnsutviklingen skjedd en endring i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Dette berører alle sektorer i kommunen, ikke bare helsesektoren, og innsatsen må settes inn på mange virksomhetsområder. Formålet

4 Side 4 av 4 med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. For å møte kommunens helseutfordringer foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet, og at disse skal inngå i kommunens plansystem etter plan- og bygningsloven. Dette er viktige lovmessige føringer som skal sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet, og at folkehelse skal bli bedre integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet. Regelverket for miljørettet helsevern i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a er videreført i ny folkehelselov. Miljørettet helsevern er en viktig oppgave og ressurs inn i det brede folkehelsearbeidet i kommunen. Tjenesten har sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, den er både sektorovergripende og gir kommunen virkemidler også ovenfor virksomheter og eiendommer, både private og offentlige. Denne myndigheten er en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar med å sikre liv og helse og fremme folkehelsen. Innhold i kommunedelplanen: Arbeidet med folkehelseplan skal ta utgangspunkt i Gjerdrum kommunes visjon «Tenke helhet, se muligheter og handle sammen». Strategier for folkehelsearbeidet skal være forebygging fremfor reparasjon. Folkehelseplanen skal være et bindeledd mellom de overordnede føringene i kommuneplanen og de kommunale virksomheters handlings- og økonomiplaner, og på den måten bidra til at de langsiktige målene nås. Planen skal konkretisere føringene som ligger i kommuneplanen, avklare viktige problemstillinger og gi grunnlag for å prioritere satsningsområder og overordnede tiltak. Videre skal den bidra til en felles forståelse blant alle involverte aktører av status, utfordringer og ønsket utvikling. Den skal også være et grunnlagsdokument ved revisjon av kommuneplanen. Med utgangspunkt i visjon, mål og strategier skal det utarbeides en plan for folkehelse som skal inneholde en oppdatert oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning, belyse hovedutfordringer, og avklare strategier og satsningsområder for kommunens folkehelsearbeid. Planen skal blant annet belyse: Status og utviklingstrekk i befolkningens helsetilstand Hovedutfordringer ifht folkehelse i Gjerdrum Virkemidler og aktuelle tjenesteområder Strategier og innsatsområder Samarbeid internt i kommunen og mellom kommunen, frivillig sektor, næringsliv, private aktører og andre Aktuelle temaer/fokusområder som vil kunne inngå/belyses i planen: - Helsefremmende arbeid o Kultur og helse o Møteplasser o Frivilligsentral og frisklivssentral o Frivillige lag og foreninger o Kosthold og ernæring o Fysisk aktivitet - Forebyggende arbeid

5 Side 5 av 5 o Fysisk helse: kreft, KOLS (kronisk obstruktivt lungesykdom), diabetes og muskelog skjelettplager o Psykisk helse: psykiske lidelser, rus avhengighet, vold, selvmord o Smittevern - Kompetansebygging o Helseopplysning o Læring og mestring - Miljørettet helsevern o Universell utforming o Helse i plan Også andre temaer vil kunne være aktuelle. Aktuelle utredninger Ny forskrift om helsetilstand og påvirkningsfaktorer gir kommunene pålegg om å utarbeide skriftlige oversikter over helsetilstanden i befolkningen minst en gang hvert 4. år. En slik kartlegging og oversikt bør inngå som en del av kommunedelplanarbeidet. Fylkeskommunen og sentrale helsemyndigheter skal legge til rette for at kommunene har grunnleggende oversikt over de mest sentrale påvirkningsfaktorer og helsetilstand i befolkningen. Nasjonale og regionale datagrunnlag for folkehelsestatistikk vil gjøre det mulig for kommuner å sammenligne seg med hverandre, samt måle utvikling i helsetilstand over tid. At fylkeskommunen og Folkehelseinstituttet forpliktes til å gjøre denne type data tilgjengelig, vil være av stor verdi for kommunene i arbeidet med å fremme folkehelse. Nevnte type data bør suppleres med egne kommunale datagrunnlag der hvor de er tilgjengelig eller kan fremskaffes, blant annet gjennom dødsmeldinger, smitteverndata osv. I tillegg til nevnte utredning av helsetilstand i befolkningen bør det foretas en oppdatert kartlegging av de frivillige lag og organisasjoner som finnes i Gjerdrum kommune og de ulike aktiviteter som tilbys i deres regi. Frivillige lag og organisasjoner spiller en betydelig rolle i folkehelsearbeidet, både ved å gi mulighet for engasjement og aktivitet blant kommunens innbyggere, og i kraft av de tilbudene og tjenester som organisasjonene produserer. Det kan også avdekkes behov for utredninger av flere temaer som følge av innspill til planprogrammet. Planprosess, organisering, medvirkning Planarbeidet vil bli organisert slik det er beskrevet i plan og bygningsloven. Folkehelseplanen skal være et bindeledd mellom de overordnede føringene i kommuneplanen og de kommunale virksomheters handlings- og økonomiplaner, og på den måten bidra til at de langsiktige målene nås. Planen skal konkretisere føringene som ligger i kommuneplanen, avklare viktige problemstillinger og gi grunnlag for å prioritere satsningsområder og overordnede tiltak. Videre skal den bidra til en felles forståelse blant alle involverte aktører av status, utfordringer og ønsket utvikling. Den skal også være et grunnlagsdokument ved revisjon av kommuneplanen. Organisering av planarbeidet: For at en folkehelseplan skal være et godt redskap for kommunen, er det viktig at den har et helhetlig perspektiv. Kommunaldirektør for helse-og sosialområdet er den som står ansvarlig for planen og fremdriften. Rådmannens ledergruppe vil være administrativ styringsgruppe for planen. Politisk involvering vil skje gjennom at formannskapet fungerer som referansegruppe og

6 Side 6 av 6 vil bli involvert og gis mulighet for innspill underveis i planarbeidet. Planen og planprogram for arbeidet vedtas i kommunestyret. Prosjektansvarlig (PA): Prosjektleder (PL): Administrativ styringsgruppe: Arbeidsgruppe/sekretariat: Politisk referansegruppe: Kommunalsjef Helse- og omsorg Kommuneoverlege Rådmannsteamet Spesialrådgiver plan + kommuneoverlege Formannskapet I tillegg vil det bli opprettet en administrativ prosjektgruppe/utvidet arbeidsgruppe, bestående av representanter for ulike virksomhetsområder, blant annet stab for samfunnsutvikling, utredning og styring (SUS), kultur, plan/teknisk, skole/barnehage, forebyggende helse, ledende helsesøster, samt evt repr fra kirken og NAV. Politisk forankring i prosessen med utarbeidelse av planen: Formannskapet oppnevnes som politisk referansegruppe for planarbeidet. Det foreslås at referansegruppen involveres i tidlig fase, med henblikk på å diskutere operasjonalisering/forståelse av kommuneplanens mål og føringer for planarbeidet. I tillegg foreslås det at referansegruppen involveres underveis og mot slutten av arbeidet med planen før saken legges frem for formell politisk behandling. Medvirkning - Involvering av befolkning, frivillig sektor og næringsliv og andre: Medvirkning er en viktig del av arbeidet med kommunedelplanen. Det vil være viktig å legge til rette for medvirkning og involvering av befolkning, frivillige lag og foreninger, næringsliv, regionale myndigheter og kommunens egne virksomheter underveis i planarbeidet. Innspill til arbeidet med planen er avgjørende for at planen skal kunne reflektere status og behov og være representativ for kommunen. Medvirkning kommer derfor til å bli vektlagt i utarbeiding av planen. Gjennom høringen av planprogrammet er det mulighet for å komme med innspill til hvorledes arbeidet med planen skal gjennomføres.det kan være aktuelt å gjennomføre ide- og dialogmøter med ulike grupper av befolkningen, og/eller åpent folkemøte for alle interesserte. Dette vurderes underveis i gjennomføringen av planarbeidet. Planarbeidet skal tilrettelegges slik at det gir mulighet til innspill mht viktige veivalg og konkrete problemstillinger. Et planforslag vil bli lagt ut til høring med mulighet for å komme med innspill før politisk behandling og vedtak. Gjennomføringsplan for planarbeidet: Det foreslås følgende tentative gjennomføringsplan: Mai -13: Oppstart av planarbeid, varsel og kunngjøring av planarbeid ihht PBL Planprogram etter PBL 4-1 legges ut på høring/offentlig ettersyn Mai - august: Etablering av og møter i utvidet arbeidsgruppe og referansegruppe Administrativt planarbeid, utredning/kartlegging helsetilstand mm August: Vedtak planprogram August-nov: Medvirkningsmøter med befolkning/ eksterne samarbeidsparter Møter med politisk referansegruppe Administrativt planarbeid

7 Side 7 av 7 Nov -13: Politisk behandling av planforslag i formannskap og kommunestyre utlegging til offentlig ettersyn Nov-des: Offentlig ettersyn Jan-febr -14: Administrativt planarbeid, bearbeiding høringsinnspill Feb/mars -14: Politisk behandling av planen i Formannskap og Kommunestyre KONKLUSJON Formålet med planprogrammet er å styrke tidlig medvirkning og sikre gode planprosesser. Planprogrammet for folkehelseplan skal sikre en politisk forankring av planarbeidet, samtidig som det gis muligheter for innspill før det egentlige planarbeidet settes i gang. Planprogrammet beskriver hvilke fokusområder planen skal omfatte, hvilke utredninger som kan være nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Planprogram for kommunedelplan for Folkehelse i Gjerdrum legges ut til offentlig ettersyn.