Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Transkript

1 Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

2 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Folkehelseloven (2011) Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller ( 1) Forskrift om oversikt over folkehelsen (2012) Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. oversikt over helsetilstanden, positive og negative faktorer Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller ( 3,3).

3 Mandatet Formål: Tydelig forankring av folkehelsepolitikken i KP samfunnsdel 1. Oppdatere oversikten over folkehelsen 2. Arbeidet med kommunens folkehelsepolitikk skal føre fram til et grunnlagsnotat for kommunens planstrategi for neste kommunestyreperiode og for revisjon av kommuneplanen - administrasjonen skal levere diskusjonsgrunnlag for formannskapet undervegs og avslutningsvis.

4 Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere

5 ADVARSEL OM FOLKEHELSE FOLK må ikke forveksles med individ HELSE må ikke forveksles med sykdom, helsetjeneste og kropp FOLKEHELSETILTAK må ikke bli fokus på fysiske tiltak som gir folk dårlig samvittighet, manglende mestringsfølelse og et enøyet fokus på slanke pene mennesker i tights, flat mage, gumlende på en sellerikvast.

6 Fase 1: Oversikt over folkehelsen, oppdatere og supplere Vår måte: Kommentardokument Referanser/ kilder Utviklingstrekk og tendenser Analyse og prioriterte hovedutfordringer Arne Holthe (Fhi): Prioritere det vi kan gjøre noe med framfor det vi gjerne vil gjøre noe med.

7

8 Kap 3 Om å lese statistikk Hva er spredningen i materialet? Skjuler gjennomsnittet stor spredning? Hva er ambisjonene våre? Hvor vesentlig er utfordringen for de det gjelder? Albert Einstein: Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. Eller sagt på ein anna måte (Roar Amdam): Noko kan teljast, men noko må forteljast.

9 Kilder: - Hedmark fylkeskommune - Folkehelseinstituttet - annen offentlig tilgjengelig statistikk - nasjonale styrende dokumenter Undersøkelser: - Innbyggerundersøkelsen (2013) - Ungdata (2011, 2013)

10 Hamar kommunes hovedutfordringer Sosial ulikhet i helse 2. Frafall i videregående skole 3. Manglende tilknytning

11 Ref. Helseminister Høie, Nasjonal helsekonferansen, :

12 Fase 2: Grunnlagsdokumentet fra hovedutfordringer til ønsket utvikling Vi trenger deltakere i gruppen som evner å forankre arbeidet i egen RE og hos egen RE-leder. Vi forventer at de forbereder seg til møtene, bl.a. ved å innhente relevant innspill fra sin RE + framskaffe noe relevant bakgrunnsstoff (og eventuelt noen skriftlige innspill/skisser). Antatt tidsbruk: 6-8 møter a 2 timer + tid til å forberede seg til møtene og eventuelt etterarbeid (inkludert forankring i egen enhet) = ca 1 ukeverk? Tidsperiode: Anne Midtveit (Plan, miljø og teknisk) Berit Johnsen (Helse og omsorg) Trond Grue (Familie og levekår) Wenche Haslie (Kultur) Anne Jacobsen (Opplæring og oppvekst) Prosjektledelse: Hege/ kommuneoverlegen og Bodil/Strategiavdelingen

13 Mål strategi delmål hovedmål handlingsplan tiltaksplan evaluering rapportering strategimål milepæler resultat indikator resultat oppgave partnerskap benchmark determinanter, universelle tiltak differensiert universalisme forebyggende helsefremmende målretta grupperetta utsatte grupper prosessmål resultatmål visjon tverrsektorielt innsatsområde folkehelsepolitikk folkehelsearbeid oppvekstvilkår levekår program

14 Mål strategi delmål hovedmål handlingsplan tiltaksplan evaluering rapportering strategimål ADVARSEL milepæler : resultat indikator resultat Hvis oppgave noen bruker partnerskap 3 eller benchmark determinanter, universelle tiltak differensiert flere universalisme av disse forebyggende ordene helsefremmende skjønner målretta de ikke grupperetta hva de utsatte grupper driver prosessmål med resultatmål visjon tverrsektorielt innsatsområde folkehelsepolitikk folkehelsearbeid oppvekstvilkår levekår program

15 Struktur: Hovedutfordringer, hovedmål, satsingsområder Hovedutfordringer - Sosial ulikhet i helse - Frafall i vgo - Manglende tilknytning Hovedmål for folkehelsearbeidet Lokalsamfunn som legger til rette for deltakelse og tilhørighet Gode levekår for alle barn Positive utdanningsløp fra barnehage til og med videregårende skole Satsingsområder

16 Gode levekår for alle barn HIOA/ Dahl m.fl (2014): Oppvekst Redusere fattigdom i barnefamilier Styrkning av helsestasjonen og skolehelsetjenesten Redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage Arbeidsgruppen: Bomiljøer og nærområder aktiviteter og møteplasser (skoleveg, løkker/skøytebaner, naturområder, parker..) Lavterskeltilbud helse- og sosiale problemer, familiehjelp (jf A. Holte) Frivillige lag og foreningers bidrag, HomeStart Medvirkning fra barn og unge Vurdere fordelingseffekter av alle saker/planer, konsekvenser for helse og trivsel Satsingsområder: Kvalitetsbarnehager for alle barn En dør inn til treffsikre tjenester Åpne og gratis arrangementer og aktiviteter for alle Tilknytning til arbeidslivet

17 Hva nå? Løpende oversiktsarbeid - benytte kommunens egne tall og rapporter - hva skal vi følge med på? Styringssystemet og årshjulet, systematikken Etablere folkehelsegruppe Planstrategien og kommuneplanen