Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR,

Transkript

1 Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR,

2 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.» Folkehelsearbeid: «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse Helsefremming: proaktivt styrke og forbedre befolkningens helse Forebygging: reaktivt opprettholde befolkningens helse ved å forhindre sykdom, skade eller lyte

3 Universelle og selektive tiltak Universalisme: alle med like behov skal ha lik tilgang på tjenester til samme kvalitet uavhengig av geografi + tilstrekkelig dekningsgrad (befolkningsorientert) Selektive eller målrettet: de som har behov for en tjeneste får tilgang til den (tjenesteorientert) (Dahl mfl. 2014) Proportionate universalism: de tilgodeses mest, som i utgangspunktet kommer minst gunstig ut (Marmot et al. 2010).

4 Metode To spørreundersøkelser: 2011 og 2014, spørreskjema sendt til postmottak, som så sender videre svarprosent: 2011: 58 %(hele), 87 % (deler) 2014: 61 % (hele), 75 % (deler), S og F: 57 % Fokusgrupper i 12 kommuner Presentasjon av relevante resultater knyttet til definisjonene: helsefremming og forebygging universelle, selektive Enkelte spørsmål: mulighet for å se utvikling over tid (baseline 2011) før/etter loven

5 Samhandlingsreformens tvillinglover Lov om helse- og omsorgstjenester i kommuner forebygging Primær,- sekundær- og tertiærforebygging, Folkehelseloven helsefremming og forebygging Rundskriv: Ikraftsetting av Lov om folkehelsearbeid Nr. I-6/2011 Forskrift: FOR Veileder: God oversikt en forutsetning for god folkehelse IS-2110

6 Det systematiske folkehelsearbeidet

7 Ressurser i folkehelsearbeidet Kunnskap om forhold som påvirker helse i kommunene (oversiktsarbeid) Kunnskap, kompetanse og kapasitet (folkehelsekoordinator eller annen kompetanse) Organisatoriske (hvor er fkh plassert og tverrsektorielt arbeid)

8 Hovedprioritet i folkehelsearbeidet mye forebygging Aktivitet Andel Helserelatert atferd (livsstil, levevaner) 82 Oppvekstforhold 63 Levekårsforhold 49 Helsetilstand 42 Befolkningssammensetning 17 Miljø (fys., biol., kjem., sos.) 15 Skader og ulykker 13 Annet 5 Vet ikke 3

9 Helsefremmende tiltak vokser fram Helsefremmende tiltak Styrking av kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet Styrking av tverrsekt. folkehelsearb. 74 Integrering av folkehelse i kommunal planlegging 69 Økt samarbeid frivillige organisasjoner 50 Utvikling av nye sosiale møteplasser 34 Ingen helsefremmende tiltak utvikl. 4 Annet 7 Vet ikke 2 N= 309 Andel 75

10 Oversikt over helsetilstand & påvirkningsfaktorer Ja Nei I ferd med å utvikle Vet ikke N=

11 Fra oversikt til handling (N=109) % Oversikten ligger til grunn for valg av tiltak 50 Oversikten grunnlag for prioriteringer i KP samfunnsdel 49 Laget kunnskapsbase som inkluderer folkehelseprofilen 48 Oversikten grunnlag for prioriteringer i et handlingsprogram Oversikten trekkes inn i pol beslutninger som angår relevante sektorer Oversikten trekkes inn i pol beslutninger som angår folkehelseutfordringer Oversikten grunnlag for prioriteringer i planstrategien 39 Oversikten grunnlag for prioriteringer i arealplanen 17 Oversikten ikke fulgt opp pol & adm 11 Annet 8 Vet ikke

12 Folkehelsekoordinatoren Status Har Har ikke Vet ikke N

13 Stillingsprosent folkehelsekoordinator, andel Stillingsprosent Annet 12 5 N

14 Plassering: Adm. arbeids- oppgaver Helse Plan Kultur 13,5 25 Rådmannens stab 8 21 Oppvekst 2 17 Teknisk 0,5 8 Annet Vet ikke - 1 N=

15 Plassering: Brukerrettede arbeidsoppgaver Plassering: Brukerrettede arbeidsoppgaver Friskliv Fysak Helsestasjons- skolehelsetjeneste Skole 8 20 Barnehage 2 13 Barnevern 2 6 N=

16 Tverrsektorielt samarbeid om folkehelse hvem deltar? Enhet Andel Helsestasjons- skolehelsetjenesten 81 Skoler 75 Kommunelegetjenesten 71 Rådmannens stab 68 Kultur og idrett 67 Plan/miljø/teknisk 65 Psykisk helsearbeid 56 Barnehager 50 PLO 48 Frisklivsentraler 47 Barnevern 41 Rus 40

17 Gjennomført analyser Vi har spurt oss hva som er sammenhengen mellom ulike bakgrunnsvariabler og prioritet i folkehelsearbeidet

18 Bakgrunnsvariable (uavhengige) Sosioøkonomiske utfordringer (fattigdom) Antall innbyggere som mottar sosialhjelp Antall innbyggere som mottar trygd Materielle/ instrumentelle Antall innbyggere Handlingsrom (frie inntekter per capita i kommunene ) Institutionelle/ ideologiske Ordførers politiske tilhørighet Kompetanse om folkehelse (fhk. i høy stillingsandel)

19 Avhengige variable folkehelsetemaer Inntekt og inkludering Risikogrupper Utdanning Livsstil Fattigdom Alkohol og narkotika Barnehager Mat Inkludering på arbdeidsmarkedet Barnevern Skole/ utdanning Tobakk Bolig Mental helse Oppvekstmiljø Fysisk aktivitet Støy, luft, vann, stråling

20 Fokus på levekår «Jo større sosiale utfordringer, jo større fokus på inntekt og inklusjon + risikogrupper» Utfordringsbildet det å ha mange på sosialhjelp og mange arbeidsledige henger sammen med en anerkjennelse av levekår (inntekt og inklusjon + risikogrupper) som en utfordring i folkehelsearbeidet

21 Fokus på livsstil «Jo mer tid fhk og jo høyere inntekt, jo mer fokus på livsstil» Anerkjennelse av helseatferd som en utfordring i folkehelsearbeidet henger positivt sammen med kommunens inntekt og hvor mye tid folkehelsekoordinator har til å drive folkehelsearbeid

22 Refleksjon De klassiske bakgrunnsvariablene kommunestørrelse og ordførers politiske tilhørighet har liten effekt for hva kommunen har oppmerksomhet på knyttet til folkehelseutfordringer Fhk i høy stillingsandel slår noe ut Må lete andre steder: samarbeidskultur, kapasitet, utfordringsbilde

23 FHKs rolle for satsing på folkehelsearbeid å ha folkehelsekoordinator i minst 70 % stilling: Positiv sammenheng med: partnerskap m FK å ha helseoversikt samarbeid med frivillige org. Basert på: Hagen mfl. kommer lav sosioøkonomisk status (utdanning + inntektsnivå i kommunen) «framoverlent» og utfordringsbilde

24 Avsluttende refleksjon: Oppmerksomhet i folkehelsearbeidet Gis i stor grad til helseog livsstilsrelaterte problemstillinger, men Folkehelseloven har betydning og har satt i gang lokale og regionale prosesser der økt kunnskap, kapasitet, inkludering av fh i planer etc. får økende oppmerksomhet fokus på universalisme

25 Referanser: Helgesen og Hofstad (2014): Determinants in Norwegian local government health promotion institutional perspectives. In J. J. Kronenfeld (ed). Research in the Sociology of Health Care, Volume 32 Technology, Communication and Government Options in Health and Health Care Services. Emerald Group Publishing Limited Hagen mfl. (2015): Health in All policies: a cross-sectional study of the Public Health Coordinators role in Norwegian municipalities. Akseptert for publisering i Scandinavian Journal of Public Health. Schou, mfl. (2014): Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og forebyggende aktør. En nasjonal oversikt over status i kommuner to år etter reformoppstart med et spesielt blikk på innvandrerrike kommuner ( Helgesen og Hofstad (2012): Regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Ressurser, organisering og koordinering (