Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid- en veileder som kan benyttes i sammenhenger hvor målet er å forbedre praksis seniorrådgiver John Tore Vik, Sør- Trøndelag fylkeskommune

2 Meningen med en modell: skal hjelpe til å belyse virkeligheten - enkelte ting belyses /fokuseres - andre ting nedtones

3 Trøndelagsmodellen er en utvidet konkretisering av folkehelseloven

4 Trøndelagsmodellen bør også ses i sammenheng med: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 9.Plikten til å korrigere 6.Plikten til å planlegge 8.Plikten til å evaluere 7.Plikten til å gjennomføre

5 Folkehelselovens kobling til plan og bygningsloven Folkehelseloven legger til grunn at folkehelsearbeidet skal utføres som en langsiktig og systematisk oppgave. Det betyr at kommunene først må skaffe seg oversikt over sine folkehelseutfordringer (jf. 5). Utfordringsbildet skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (jf. 6). Og nødvendige tiltak skal iverksettes for å møte folkehelseutfordringene (jf. 7).

6 Kommunens krav etter loven er bygget opp som en styringssirkel, en prosess lov, tilpasset plan- og bygningsloven: Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 Fastsette mål i plan 6 Kunnskapsbasert, systematisk, tversektorielt, forankret i plan

7 Trøndelagsmodellen

8 Det er avgjørende at det sies noe om trinn 1 og 2 før en går i gang med selve ideutviklingen i trinn 3 Dette kan legges inn som en introduksjon til selve ideøkten 1 Samfunnsoppdraget Hvordan kommunen arbeider med folkehelse. Plan- og styringssystem Folkehelse er hele kommunens ansvar. Folkehelseloven Prinsipper: Forebygging- helsefremming, tverrsektorielt arbeid, medvirkning 2 Klargjøre kunnskapgrunnlaget Sammenstilling av et bredt kunnskapstilfang som grunnlag for felles forståelse Nasjonale trender- regionale trender Vise hvordan det er i kommunen (oversiktsdokumentet) Utfordringer men også positive trekk. Vise noen årsakssammenhenger. Risiko- og beskyttelses faktorer Individ vs samfunnsnivå Effektive tiltak og evaluering

9 2 Klargjøre kunnskapgrunnlaget Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Det er et mål å få bedre oversikt over helse og påvirkningsfaktorer. Kunnskapen om effektive folkehelsetiltak skal blant annet styrkes gjennom forskningsbaserte evalueringer God kunnskap om befolkningens helsetilstand God kunnskap om årsakssammenhenger God kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Programmets mål er å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert. En sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk.

10 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Kunnskap om forutsetninger Fellesforståelse Forankring Kontekst Organisasjon Strukturer Kunnskap om befolkningens helse Her psykisk helse og rus barn unge Oversikts dokument FHL 5 a-f Kunnskap om årsakssammenhenger Risiko- og beskyttelses faktorer Kunnskap om effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak Resultatevaluering Effektevaluering Prosessevaluering

11 Oversikt over helsetilstand Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd Innsamlet data og opplysninger om temaområdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand

12

13 Andel av befolkningen under 18 år i 2016 Det er en klar sentrum periferi fordeling mellom kommunen i forhold til hvor stor andel av befolkningen som er under 18 år Det er noen geografiske områder som peker seg ut med lav andel barn, slik som øvre del av fosen, med Osen Roan, og Flatanger, og Fjellregionen, med Røros, Tydal og Holtålen Det er stort sett en høy andel barn i de fleste kommunen i aksen Orkdal-Trondheim Steinkjer. Men det er i nabokommunene til Trondheim og ikke i Trondheim man finner kommunene med de høyeste andelene av barn i befolkningen. Blant annet Klæbu, med 27,1 % av befolkningen under 18 og Skaun hvor 26,1 % av befolkingen er under 18 %. En forklaring på dette er barnefamilier som velger å bosette seg utenfor byen. Student befolkningen i Trondheim er også en del av forklaringen.

14 Barn som lever i relativ fattigdom har økt de siste årene. Tall fra SSB viser at det i perioden i Norge var barn i familier med vedvarende lavinntekt, tilsvarende 9,4 % av befolkningen. I perioden var det barn i familier med vedvarende lavinntekt tilsvarende 8,6 % av befolkningen. I Trøndelag var det perioden barn i familier med vedvarende lavinntekt I Sør-Trøndelag tilsvarende 7,1 % av befolkningen og i Nord-Trøndelag tilsvarende 8,5 % av befolkningen. Dette er en øking fra 3700 og 6,5 % i for Sør-Trøndelag og og 7,8 % for Nord-Trøndelag Andelen som lever i relativ fattigdom i enkelt år er noe høyere enn den andelen som lever i vedvarende fattigdom. I 2014 levde 8,5 % av befolkingen i Sør-Trøndelag og 11,5 % av befolkningen i Nord- Trøndelag i relativ fattigdom. Kartet viser hvor stor andel av befolkningen i kommunene i Trøndelag som lever i familier med årlig inntekt etter skatt forbruksenhet på under 60 % av medianinntekten i Det er store forskjeller mellom kommunene i Trøndelag, med 3 kommuner med mer enn 20 % av de unge som lever i relativ fattigdom og 3 kommuner hvor mindre enn 6 % lever i relativ fattigdom. Personer under 18 i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under 60% av medianinntekten. EUskala 2014 Kilde: SSB tabell 08764

15 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Karakternivået fra grunnskolen påvirker sannsynligheten for å fullføre videregående. Det er flere faktorer som påvirkere skoleprestasjonene knyttet til både arv og miljø. Forskning viser at elevenes skoleprestasjoner blir bedre jo lengre utdanning foreldrene har. Kilde: SSB tabell: Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengene blir regnet ut på følgende måte: Poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene (standpunkt eller eksamenskarakter) og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

16

17 Mindre andel barn i lavinntektsfamilier deltar i organiserte fritidsaktiviteter Barn og ungdom i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn andre (Dahl 2014, Kjelvik 2011, Sandbæk & Pedersen 2010). Ungdata-undersøkelsen, viser at nesten 1 av 4 unge med lavest sosioøkonomisk bakgrunn ikke har vært medlem av noen fritidsorganisasjon etter at de fylte 10 år. Blant unge med høyest sosioøkonomisk status gjelder det samme 6 %, både blant gutter og jenter. SSB har delt husholdningene som deltok i Levekårsundersøkelsen 2009, inn i 4 grupper ut fra samlet inntekt. Av barna fra gruppa med lavest inntekt, var det 36 % som ikke deltok i fritidsaktiviteter, mens det kun var 14 % fra gruppa med høyest inntekt som ikke deltok (Kjelvik 2011). Særlig ungdom i lavinntektsfamilier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn deltar i lavere grad i organiserte fritidsaktiviteter enn andre unge (Dahl 2014, Kjelvik 2011, Sandbæk & Pedersen 2010).

18 FEDMEUTVIKLING MENN

19 De ungdommene som vokser opp i dag kan langt på vei karakteriseres som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Selv om de fleste trives og er godt fornøyd, er det mange som opplever bekymringer i hverdagen. Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Et viktig funn fra årets undersøkelse er at omfanget av psykiske helse-plager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter

20

21

22 Løfte og tydeliggjøre psykisk helse i folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Løfte blikket ut over helse- og omsorgstjenesten og rette oppmerksomheten mot andre påvirkningsfaktorer som levekår, barnehager, skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltakelse og forhold i nærmiljøet.

23 Grunnlaget for god psykisk helse? Grunnleggende psykologiske behov (Deci & Ryan, 2000): 1. Samhørighet: å føle at man blir satt pris på, og at man omgås personer man selv setter pris på. 2. Mestring: å takle de utfordringene man møter, og å kunne lære og vokse på det. 3. Autonomi: å være «herre i eget liv», og oppleve frihet i å kunne ta selvstendige valg. Graden av tilfredstillelse av disse behovene har betydning for opplevd livskvalitet.

24 Hvordan skjer behovstilfredstillelse i praksis? Samhørighet: vennskap, felles interesser med jevnaldrende, inkluderende nærmiljø, og godt familie-klima Mestring: oppleve gode læringsprosesser på skolen, lykkes i fritidsaktiviteter, ha et bredt spekter av interesser Autonomi: oppleve valgfrihet, å bli hørt og tatt på alvor, både på skole, i familie, og andre arenaer

25 Modell for barn og unges psykiske helse Individnivå Subjektivt velvære Toveiseffekter Domenenivå Skole/ barnehage Fritid Familie Samhørighet Mestring Autonomi Samhørighet Mestring Autonomi Samhørighet Mestring Autonomi Samfunnsnivå Kultur Verdier Ressurser

26

27

28 Helhetlig strategi og planer for rus og psykisk helsearbeid i kommunene Rusproblemer og psykiske lidelser Utsatte barn og unge 0-24 Selektive tiltak for noen Kunnskapsbasert Kunnskapsdeling Kapasitet bygging Program for folkehelse Tverrsektoriell Universelle tiltak for alle Tiltak kan utvikles på ulike

29 3 Involvering og utvikling

30 Medvirkning i planlegging og tiltaksutforming er en forutsetning for et godt folkehelsearbeid Norske kommuner driver stort sett med minimumsmedvirkning informasjon og folkemøter Det som står i loven

31 Medvirkningmange dimensjoner Styrke planlegging Helsefremmende Helhetlig folkehelsearbeid Utvikle tjenester Aktive borgere Samfunnsplanlegging Empowerment Sosiale nettverk

32 Kommunen må gjennom ulike metoder involvere aktørene i folkehelsearbeidet. Det kan gjøres gjennom idédugnader, spørreundersøkelser, folkemøter, samtaler m. v. Hensikten er å komme fram til konkrete forslag til folkehelsetiltak i kommunen

33

34 4 Planlegge tiltak Formulere mål Se til øvrige planer i kommunen 6 Planlegge evaluering

35

36 Effekt måling ( det synes som det snakkes og skrivet stadig mer om effekt) Når det er snakk om effekter, er det viktig å skille mellom aktiviteter, resultater og effekter. Det er ofte langt tidsspenn mellom aktivitet, resultater og effekter, og dessuten kan effektene variere med lokale omstendigheter og samfunnets sammensatthet som gjør at det kan være mange forhold som virker inn Prosessevaluering hjelper oss å tolke effekter og resultater mer presist Resultatevaluering vurderer de positive og negative observerbare og umiddelbare resultatene som er kommet som følge av tiltaksarbeidet Effektevaluering forteller noe om hvordan tiltaket har påvirket omgivelsene både på positiv og negativ måte. Til forskjell fra resultatevalueringen beskriver effektevalueringen hva vi ønsker å oppnå med tiltaket på lengre sikt og faller sammen med hovedmålsettingen for tiltaket

37 7 Videreføre fra handling til ny kunnskap

38 Oppsummering Folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, en prosess lov, tilpasset plan- og bygningsloven Trøndelagsmodellen er en operasjonalisering av folkehelseloven Kunnskapsbasert folkehelse: Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet omfatter forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer og innbyggernes kunnskap og medvirkning. Må også ha kunnskap om samfunnsstrukturer, organisasjon, ledelse, prosesser/endringsprosesser, planlegging Medvirkning og tverrfaglighet er to sentrale virkemidler