FOLKEHELSE EIDSVOLL 9. APRIL 2019

Transkript

1 FOLKEHELSE EIDSVOLL 9. APRIL 2019

2 Fylkesdirektør Samfunnsplanlegging Kommunale planer Folkehelse Miljø Regional planstrategi/ regional planlegging Statistikk/Analyse/ GIS Innbyggerinvolverin g Universell utforming Intern oppfølging plan- og styringssystemet Utøve regional planmyndighet i kommunal planlegging Planveiledning til kommunene Barn og unges representant Regionalt planforum By- og stedsutvikling Oversiktsarbeid Understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og veilede disse Pådriver for å samordne tverrsektorielt og tverrfaglig folkehelsearbeidet i fylket Sosial bærekraftig utvikling Tilskuddsforvaltning og utviklingsarbeid Naturmiljø Artsmangfold Vannforvaltning Viltforvaltning Bærekraftsmålene i samfunnsplanleggingen Innlandsfiskeforvaltning Masseforvaltning/ geologi

3 Arbeidsområder i avdeling folkehelse Oversiktsarbeid Pådriver, understøtte og veilede kommuner samt samordning folkehelsearbeidet i fylket Folkehelse på tvers og faglig støtte internt i Viken fylkeskommune Utviklingsarbeid Tilskuddsforvaltning

4 Statlige føringer og lovverk Lovverk m/forskrifter Plan og bygningsloven Folkehelseloven Ulike andre særlover Stortingsmeldinger Perspektivmeldingen Mulighet for alle fordeling av sosial bærekraft Gode liv i et trygt samfunn

5 Utgangspunktet for moderne planlegging er blant annet å bedre folkehelsen

6 Integrering av folkehelse i planlegging hva er utfordrende? Gjenstridige problemer verken kjent løsning eller sikker kunnskap Komplekse problemer - sikker kunnskap og ukjent løsning

7 Samfunnsfloker Å få til en sosialt bærekraftig samfunnsutvikling «Grønn gentrifisering» Krever tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid Lytte til innbyggere og nærmiljøer som påvirkes

8 90-10 regelen Det er bare 10 prosent av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med. De resterende 90 prosent må løses ved at folk får bedre livsstil og bedring av de generelle livsvilkårene, som oppvekstmiljø, skole, kosthold, fritidsaktiviteter, trygge arbeidsplasser og gode kulturopplevelser. (Aaron Wildavsky, amerikansk samfunnsmedisiner)

9 Grensesnitt til andre rådsområder

10 Eksisterende planer

11 Folkehelse i regionale planer i Buskerud Regional plan for kunnskapssamfunnet og næringsutvikling Helse og trivsel og mestring Folkehelse i alle regionale planer Regional plan for areal og transport

12 Folkehelse i regionale planer i Akershus Regional plan for fysisk aktivitet

13 Folkehelse i regionale planer i Østfold Regional plan for folkehelse

14 HVA HAR VI MED OSS SUKSESSHISTORIER

15 Suksesshistoriene Akershus Intern forankring på tvers og i ledelse Tilskuddsforvaltning - frivillighet Lokalt nettverksarbeid

16 Suksesshistorier Buskerud Gode utviklingsprosjekter Folkehelse på tvers i regionale planer Samarbeid kommuner og videregående Opplæring blant annet Gjennom UNGDATA

17 Suksesshistorier Østfold Østfoldhelsa kommunikasjonsarbeid Samarbeid med kommunene om tiltaksutvikling Planlegging for å fremme folkehelse og redusere sosiale ulikheter

18 LIKHETER Felles lovverk og nasjonale føringer Tett samarbeid med kommuner Fokusområder Psykisk helse Fysisk aktivitet Plan /nærmiljø-stedsutvikling Program for folkehelse i kommunene Nettverksarbeid kommuner, frivillige org. og akademia, private aktører ULIKHETER Tilskuddsmidler /tilskudd til kommuner Organisering av samarbeid med kommuner Forankring av folkehelse i planer Fokus på tiltaksutvikling Politisk og administrativ organisering

19 Folkehelse i planlegging Hva er utfordrende når vi forsøker å integrere folkehelse i planlegging?

20 OVERSIKTSARBEID

21 Kunnskapsoversikt og planlegging Planer skal i henhold til plan- og bygningsloven 3-1 «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». Å ha kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsen er dermed et viktig grunnlag i planarbeidet. Lovpålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner (Folkehelseloven 21)

22 3.Krav til oversiktens innhold: Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand

23 Folkehelse og sosial bærekraft Målet om en bærekraftig samfunnsutvikling, både lokalt og globalt, er reflektert gjennom FNs bærekraftsmål som Norge skal følge opp. Stort sett alle målene har relevans for folkehelsepolitikken.

24 Kunnskapsgrunnlaget i Viken organiseres etter FN17 (og kravene i folkehelseloven) Demografi Næringsliv Folkehelse Utdanning Samferdsel

25 Arbeidsfordeling indikatordokumentasjon Fordelt ansvar på tre undergrupper Bærekraft er et nytt område i Statistikkbanken (Afk) 85 indikatorer så langt Økonomisk bærekraft Sosial bærekraft Miljømessig bærekraft Delmål Indikatorer

26 Arbeidsgruppe A7.1 - kunnskapsgrunnlaget Arbeidsverktøy/felles databank for arbeidet med kunnskapsgrunnlaget

27

28 Arbeidsgruppe A7.1. Ferdig indikatorforslag fra undergruppene Legges inn i databasen organisert etter FN17 Tilgjengelig for kommunene etc. Påbegynt dokumentasjon av arbeidet i A7.1 Hvilke delmål er relevante for Viken? Hvilke indikatorer må/kan utvikles? Hva er utelatt og hvorfor Påbegynt struktur på analysene i rapporten Rapport ferdigstilles i juni

29 Fylkeskommunenes arbeid med folkehelse og skole

30 Noen eksempler Buskerud Aktive lokalsamfunn, Boost Akershus Aktivitetsløftet, helsesøster i vgs Østfold skolen som nærmiljøarena, helsefremmende skoler, RØRE

31 Hvorfor? FHL: 20 Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene Skolen eneste arena der alle er: 6 19 år Redusere sosial ulikhet

32 Leveår Utdanning Indikator for sosioøkonomisk status Utdanning henger sammen med helse (helseatferd) Eller er det motsatt? Utdanning gir ressurser og påvirker personlige og psykologiske egenskaper Forventet levealder ved 30 år, etter utdanning, Grunnskole Hele landet 84 Videregående eller høyere Norgeshelsa.no

33 Skolen som arena for å redusere sosial ulikhet Mellom grupper i befolkningen I skoleklassen Mellom skoler Mellom kommuner Mellom regioner Illustrasjon: Lisa Aisato

34 Ungdata Østfold

35 SSB EU60 Barn i lavinntektsfamilier, 2017 Oslo Østfold Telemark Hedmark Aust-Agder Vest-Agder Buskerud Oppland Vestfold Finnmark Nordland Hele landet Sogn og Fjordane Hordaland Troms Møre og Romsdal Rogaland Trøndelag Akershus 6,4 7,9 7,8 7,6 7,6 7,5 7, ,9 9,5 9,2 9,2 10,4 10,8 11, ,

36 «Livsmestring og folkehelse»

37

38 Hva Buskerud Aktive lokalsamfunn, Boost Akershus Aktivitetsløftet, helsesøster i vgs Østfold skolen som nærmiljøarena, helsefremmende skoler, RØRE

39 Aktive Lokalsamfunn i Buskerud for livslang idretts- og aktivitetsglede!

40 Aktivitetsløftet Akershus «Aktiv i Akershus hele livet»

41 Satser på skolen som nærmiljøarena på videregående På skolene er det lokaler, arealer og utstyr som bør komme flere til gode, også etter skoletid Igangsatt prosjekter på Glemmen, Kirkeparken, Mysen og Halden videregående skole

42 Hvorfor vi tror fokus på skolen som nærmiljøarena er viktig Ungdom trenger flere møteplasser og flere lavterskel fritidstilbud Det elevene gjør på fritiden påvirker skolehverdagen. Skolebygget kan bygge broer mellom skoletid og fritid - mellom elever, nærmiljø, aktivitet og frivillighet. Frivillig arbeid gir muligheter for læring, personlig utvikling og nettverksbygging. Bygge sosial kapital og ferdigheter, i tillegg til fagkunnskap.

43 Helsefremmende barnehager og skoler; Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med best mulig resultat (hele opplæringsløpet) Metode; Helsefremmende arbeid for å skape forutsetning for læring Kriterier og godkjenning 43

44 RØRE kroner Et rikere liv med bedre forutsetninger for læring. Østfold fylkeskommune Spydeberg prestegård har fått midler til istandsettelse av hagen.

45 RØRE 6 19 Hele mennesket Grunnleggende forutsetninger for læring Fysisk form Nok og riktig næring Nok søvn

46 RØRE-målene Liv og RØRE på skolene, til glede og berikelse Rom for å RØRE seg i alle fag La elevene RØRE i gryta selv Engasjere og berøre hele lokalsamfunnet Og tørre å RØRE ved gamle arbeidsmåter

47 Nytt prosjekt RØRE Viken?