Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

Transkript

1 Program for folkehelsearbeid i kommunene Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

2 Disposisjon 1. Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er det satt i gang? 2. Aktører og roller i programmet 3. Tilskuddsordningen som er etablert 4. Kompetansehevende tiltak

3 Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er det satt i gang?

4 Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene? En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid. Formål: fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid. Barn og unge er prioritert målgruppe. Et løft for å få mer kunnskap om hva som er gode og effektive tiltak. Kommunene skal være hovedaktør for utprøving av kunnskapsbaserte tiltak.

5 Utgangspunkt Regjeringsplattformen 2013: Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Sentralstyret i KS 2013: Forslag om program for folkehelse-arbeid i kommunene. Folkehelsemeldingen 2014: Vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging. HelseOmsorg21-strategien 2014: Økt forskning med og på kommunene. Riksrevisjonen 2015: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring. Etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak.

6 Ny strategi fra regjeringen Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse ( )

7 Psykisk helse som folkehelseutfordring Barn og unge: Ca. 8 % av barn mellom 3-18 år har omfattende psykiske plager Ca % har psykiske vansker som kan gå utover daglig fungering Voksne: Mellom 30 og 50 prosent vil få en psykisk lidelse i løpet av livet Kilde: Folkehelseinstituttet

8 Rusmiddelbruk som folkehelseutfordring Bruk av alkohol og andre rusmiddel er forbunde med ei rekke sosiale og helsemessige konsekvenser i form av sjukdommar, skadar og psykiske plagar og lidelser. Det totale alkoholforbruket er ein viktig faktor (determinant) for alkoholrelaterte sjukdommar og skadar i befolkninga. Når det totale forbruket i samfunnet aukar, aukar både andelen storforbrukarar og andelen som ligg i «gråsona» mot eit helseskadeleg forbruk. Folkhelseinstituttet 2016

9 Tiltak møter ikke alltid de største utfordringene 9

10 Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - livskvalitet Livskvalitet = å ha det bra og fungere godt. Mennesket trives når det opplever sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet. Fokus er på de sosiale og psykologiske rammene ved menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å forbedre omgivelsene rundt mennesker.

11 Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv Påvirke forhold og faktorer som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk. Beskyttende for menneskers skadelige rusmiddelbruk: trygge oppvekstmiljøer, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter. Tiltakene skal komme fra behovene hos barn og unge i kommunene - ut fra kommunens folkehelseoversikt og planforankring

12 Programmets deler 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

13 Resultatmål for psykisk helse og rusmiddelforebygging innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse og rusmiddelforebyggende arbeidet, som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det. innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og bruk av rusmidler og avklart planbehovet, og i 2024 har alle kommuner det. innen utløpet av 2027 har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid og folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse.

14

15 Aktører og roller i programmet - Kommunal utvikling, statlig støtte

16 «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing på å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven». Fra beskrivelsen av programmet (Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet)

17 Organisering: aktører og ansvar nasjonalt/sentralt fremme høy regional kompetanse innen rus, psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge og om kunnskapsoppsummering og evalueringsmetodikk bistå fylkeskommunene i å kvalitetssikre utformingen av tiltak som skal evalueres gjennomføre forskningsbaserte evalueringer av utvalgte tiltak implementere programmet støtte fylkeskommunene gi kompetansestøtte og bidra til spredning av erfaringer og kompetanse evaluering av programmet som helhet erfaringsspredning og kompetansestøtte til kommunene Kommunen- utvikling av tiltak, integrere psykisk helse og rusforebygging Fylkeskommunen- programfylke og regionalt samarbeidsorgan 17

18 Hvorfor gis de regionale kompetansesentrene en rolle i programmet? Fagkompetanse: psykisk helse og rusforebyggende arbeid Metode- og forskningskompetanse (varierer noe mellom sentrene) Kjennskap til fylkene og nærhet til kommunene

19 Mulige oppgaver I prosessen med fylkeskommunenes søknad om å bli programfylke (rådgiver/diskusjonspartner) I samarbeidsorganet (rådgiver/kvalitetssikrer) I arbeidet med tiltak i kommunene (forsker/evaluator) I arbeidet med å styrke fylkeskommuners og kommuners kompetanse på systematisk folkehelsearbeid og faglige tema (bistå i oversiktsarbeidet o.l.)

20 Tilskuddsordningen som er etablert

21 Post Folkehelse Det foreslås å bevilge 46,1 mill. kroner til en ny tilskuddsordning Program for folkehelsearbeid i kommunene. Post Det foreslås å øremerke 10 mill. kroner innenfor eksisterende bevilgning og formål på posten til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid Ole Trygve Stigen

22 Tilskuddsordningen- form og formål 42,1 mill. kroner i 2017 Forvaltes av Fylkeskommunene søker om å bli «programfylke» Innfasing av alle fylker i perioden /20 Oppfordres til regionalt samarbeid/at flere fylkeskommuner går sammen Midlene overføres kommunene Tilskuddsordningen skal bidra til: utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. samarbeid mellom aktører innen blant annet skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillige sektor.

23 Tilskuddsordningen forts. Tildelingskriterier (fra regelverket): 1. Overordnede mål med programfylkearbeidet 2. Kriterier for utvelgelse av kommuner og tiltak 3. Plan for etablering av samarbeidsorgan 4. Dialog med kommunene 5. Samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøer 6. Evaluering av tiltak

24 Relevante oppgaver for fylkeskommuner som vil søke tilskuddsmidler 1. Sondere med kommuner om interesse og behov 2. Etablere kontakt med kompetansemiljø 3. Etablere samarbeidsorgan 4. Søknadsskriving 5. Politisk behandling av søknad i fylkesting 6. Når man har blitt programfylke - utstrakt arbeid mot aktuelle kommuner 7. Samarbeidsorgan vurderer prosjekter 8. Kompetansemiljø kobles på kommunale prosjekter

25 Hovedoppgaven for programfylkene Legge til rette for at kunnskapsbaserte kommunale tiltak utvikles, gjennom å: Få fram gode og relevante utviklingsprosjekter basert på lokale behov og faglige kriterier Knytte forskningskompetanse til prosjektene og sørge for at tiltakene blir evaluert (effektevaluering/egenevaluering) Samarbeide med andre aktører og involvere barn og unge Finansiere tiltaksutformingen (gjennom tilskuddsmidlene)

26 Tiltaksutvikling - hva og hvordan Tiltak = fysiske nyvinninger / organisatoriske endringer. Behov for å endre, styrke, utprøve noe som ikke har vært forskningsmessig evaluert. Befolkningen, men barn og unge som prioritert målgruppe. Lokale behov som utgangspunkt for tiltaksutvikling. Samarbeid mellom kommunesektoren og forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Samarbeid mellom ulike kommunale aktører. Medvirkning fra barn og unge/målgruppen. 26

27 Evaluering av tiltak Alle tiltak skal evalueres Forskningsmessig effektevaluering - egenevaluering Vil være hensiktsmessig å utvikle større prosjekter FHI vurderer å evaluere noen større tiltak

28 Søkere i Totalt: 13 Fylker Agder (2) Rogaland Buskerud Telemark Finnmark Troms Hedmark Trøndelag (2) Nordland Vestfold Oppland Østfold Oslo Samlet søknadsbeløp: 110 mill. kroner

29 Innvilgelse av tilskudd i 2017 Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder Vestfold fylkeskommune Oppland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Oslo kommune

30 Eksempler på tiltaksområder Trygge, tydelige, mestrende foreldre.tilbud om universelt foreldrestøttende tiltak gjennom hele foreldreskapet fra 9 måneder til 24 år. Systematisk bruke primærarenaer i dette arbeidet. Helsestasjon, barnehage, skole. Aktiviteter og rusfrie møteplasser. Fremme livskvalitet og psykisk helse blant ungdom og deres familier, og etablere aktiviteter som permanente tiltak. Prosjektet skal fremme tilhørighet, deltakelse og mestring. Bekjempe sosial ulikhet i barns psykiske helse. Familie-koordinatorer som koordinerer tiltak for familier i prosjektet og bruk av «familiens plan» for å sikre tverrsektorielt samarbeid og støtte familiene til bedre økonomi og helse.

31 Kompetansehevende tiltak

32 Kompetansestøtte og erfaringsspredning «Statlige myndigheters kompetansestøtte til kommuner og fylkeskommuner, og aktører som skal understøtte eller samarbeide med kommunenivået, skal styrkes gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunene». «KS har som mål å utvikle lærings- og utviklingsnettverk for kommunene i tilknytning til programmet. Dette skal bidra til å bygge og spre erfaringer». Fra beskrivelsen av programmet (Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet)

33 Hva slags kompetanse kan det være behov for å styrke og hvordan? Tematisk kunnskap Psykisk helse i folkehelsearbeidet Rusmiddelforebygging Sosial ulikhet i helse Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Kunnskap om tiltak Kjennskap til virksomme tiltak Kunnskap om tiltaksutvikling, implementering og evaluering Metodisk kunnskap Verktøy og virkemidler innen systematisk folkehelsearbeid Policyutvikling Tverrsektorielt arbeid Prosessledelse Implementering av tiltak Styrkebaserte arbeidsmåter Kunnskapsoppsummering 33

34 Spørsmål eller kommentarer?