Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret

Transkript

1 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret

2 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2

3 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikt basert på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helseog omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 4 - Løpende oversiktsarbeid Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 - Krav til oversiktens innhold Innsamlet data og opplysninger om temaområdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 5 - Krav om oversiktsdokument hvert fjerde 3 år

4 Hva skal vi bruke helseoversikten til? Forankring av lokalt folkehelsearbeid i planlegging Skal være med som grunnlag i arbeidet med planstrategi Bør være en del av planstrategien Grunnlag for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid 4 4

5 5

6 Systematisk og kunnskapsbasert Helseoversiktsdokument, grunnlag ved rullering av kommuneplanenes samfunnsdel 2013 og andre plandokumenter Dialogmøter med: Fysio/ergo, psyk. helse, NAV, barnehage, skole, PPT, barnevern, jordmor, helsesøstertjenesten, flyktningstjenesten, ungdomsrådet. Dagligvarebransjen sentralt og lokalt (13 butikker og tre kjeder) Hadeland vgs, lensmannen, allmennlegeutvalg Kommunehelsa statistikkbank, folkehelseprofil fra folkehelseinstituttet, SSB, KOSTRA, Skoleporten, Sykehuset Innlandet, Ung data undersøkelse (KoRus 2011) 6

7 Hovedkonklusjoner og -utfordringer 2013 Folkehelseutfordring nr. 1: FORELDREKOMPETANSE Folkehelseutfordring nr. 2: FYSISK AKTIVITET Folkehelseutfordring nr. 3: KOSTHOLD 7

8 FORELDREKOMPETANSE Omfatter omsorgsevne og oppdragelsesferdigheter som legger grunnlaget for barnas utvikling Er førende for deres psykiske og fysiske startkapital og helse, og deres adferd og mestring i barne- og ungdomsårene Er førende for barns interesser, evne til selvkontroll og styrende for valg av utdanning Bør gi et varmt, kjærlig og trygt sentrum i tilværelsen, men også fast veiledning/grensesetting, rammer og regler Gode oppvekstsvilkår er den viktigste forutsetningen for god folkehelse en god barndom varer i generasjoner 8

9 FORELDREMØNSTRE Foreldre kan være ettergivende, autoritære, autoritative eller forsømmende som et mønster Gjennomgående kan det synes som om det er barn som vokser opp med det autoritative foreldremønsteret som får det beste utgangspunktet for videre utvikling Det autoritative foreldremønsteret kjennetegnes både av høy grad av følelsesmessig tilknytning eller responsivitet, og krav og kontroll - (Baumrind og Evenshaug/Hallen) - «Den milde Høvding» 9

10 FORELDREKOMPETANSE HVORFOR I folkehelsesammenheng må et samfunn utvikle og fremme et sett av beskyttende faktorer mot problematferd og særlig fremme sosial kompetanse Både i barnehage, skole og senere i arbeidslivet kreves det en betydelig større evne til sosial interaksjon enn tidligere 10

11 FORELDREKOMPETANSE - HVORFOR Foreldrenes veilednings- og oppdragerpraksis er førende for eventuell utvikling av problematferd Familiens funksjon beskrives ofte som et filter for andre påvirkninger og måten familien fungerer på kan bidra til å forsterke, dempe eller nøytralisere effekten av andre påvirkninger 11

12 FORELDREKOMPETANSE HVORFOR forts. Sosial kompetanse handler om å kunne delta i ulike sosiale sammenhenger med forskjellige mennesker og å mestre dette samspillet Kjernen i sosial kompetanse er ulike ferdigheter og ikke minst kunnskap om i hvilke situasjoner de skal brukes De fem ferdighetsområdene innen sosialkompetanse som trekkes frem er; empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet Et fellestrekk ved disse områdene er at det dreier seg om å utvikle prososial atferd eller såkalt trøste- og- hjelpe atferd Sosial kompetanse bidrar til at barn utvikler sosial tilhørighet til andre og ses på som en ressurs for å mestre stress og motgang 12

13 FORELDREKOMPETANSE HVORFOR forts. Barn lærer problematferd hovedsakelig i familien, mens reaksjonsmønsteret også overføres til arenaer utenfor, for eksempel barnehage og skole Dårlig sosial kompetanse vil kunne resultere i lav sosial- og skolefaglig fungering og skape problemer for barnet, familien og venner 13

14 FORELDREKOMPETANSE Oppgave for alle Felles holdninger letter gjennomføringen I sivil sektor i parforhold, familier, vennegrupper, lag og foreninger, barnehager og skoler I det offentlige rom: voksenforbilder? «Nabokjerringa»? I kommunale tjenester: veiledning og styrking av foreldrerollen på alle plan helsestasjon, barnehager, skoler Stor fare for stigmatisering av grupper av foreldre om man kun velger selektive tiltak Hvilke universelle tiltak hjelper oss alle til å bli (enda) bedre foreldre? 14

15 Foreldrekompetanse En hovedoppgave for offentlige myndigheter er å sørge for gode rammebetingelser for familien Et offentlig ansvar å sette inn forebyggende eller behandlende tiltak der det er nødvendig På samme måte som et lokalsamfunn trenger fellesskap som støtter læring og utdanning, trenger vi verdier og interesser som støtter opp under god foreldrekompetanse og et autoritativt oppdragermønster 15

16 Foreldrekompetanse - arenaer Lokalmiljøet må motvirke ettergivende, autoritær eller forsømmende barneoppdragelse Foreldrene må både akseptere at barnets oppdragelse er deres ansvar, men også at samfunnet har en interesse i og plikt til å bidra til at alle barn får gode liv Det er grunn til å tro at man kan styrke det autoritative foreldremønsteret ved å øke positive nettverk rundt familien og barnet, øke barnets sosiale kompetanse og redusere atferdsvansker Gran kommune bør derfor anse styrking av foreldrekompetansen på bred basis som den viktigste folkehelsesatsingen framover 16

17 Brobygging alle skal med 17

18 TENK OM DET FANTES EN PILLE SOM Forebygger hjerte-karsykdom Forebygger høyt blodtrykk Forebygger flere kreftformer Forebygger type 2 diabetes Øker bentetthet og forebygger osteoporose Forebygger fedme Øker antall leveår Øker livskvalitet Gir forbedret søvnkvalitet Gir forbedret stemningsleie Demper effekten av mentalt stress Demper og forebygger depresjon Reduserer angst Gir bedre selvoppfatning En slik pille finnes ikke men dette er dokumenterte effekter av fysisk aktivitet! 18

19 FOLKEHELSEUTFORDRING NR. 2 - FYSISK AKTIVITET Foreldregruppen år er minst fysisk aktiv iht anbefalingene Grunnlaget for gode aktivitetsvaner legges i barneårene, som knytter seg til folkehelseutfordring nr. én foreldrekompetanse Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge Hverdagsaktivitet er en viktig kilde til fysisk aktivitet = gå og sykle til skole og jobb Fritid og idrett og friluftsliv i nærområder Barnehage og skole sine muligheter til fysisk aktivitet 19

20 Eplet faller ikke langt fra stammen Aktive foreldre skaper aktive barn 20

21 Fysisk aktivitet og god motorikk kan bidra til bedre skoleferdigheter (Mjaavatn 2010) Familiens livsstil, Foreldres alder og utdanning Motorisk kompetanse Popularitet i jevnaldergruppen Økt selv-tillit og motivasjon Bedre skoleprestasjoner Fysisk aktivitet Intensiv aktivitet Bedre fysisk helse, bedre fysisk form 21

22 FOLKEHELSEUTFORDRING NR. 3 - KOSTHOLD Matvaner 22

23 Matvaner Gode matvaner er viktig, og gode vaner dannes tidlig i livet som knytter an mot folkehelseutfordring nr. 1, foreldrekompetanse Riktig og nok mat er en forutsetning for god vekst og utvikling samt ytelse i hverdagen En av de store utfordringer vi har er å spise lite nok ut fra dagens aktivitetsnivå 23

24 «Helse i alt vi gjør» Folkehelse i kommunale planer = langsiktig folkehelsearbeid Helseoversikt og oversikt over faktorer som påvirker helse = Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Tiltak med bakgrunn i egne utfordringer som er forankret i planer og i budsjett og økonomiplan Målet er: Flere gode leveår i Gran Jevne ut ulikhet i helse 24