Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen"

Lars-Erik Borgen
9 år siden
Visninger:

1 Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen

2 Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2

3 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet, økonomi og sosial kapital) Helsetilbud og oppfølging for barn og unge (vaksinasjon, språkkartlegging, syns- og hørselskontroll) Muligheter for sosial deltakelse, støttende nettverk, fritidstilbud Livsstil og fysisk aktivitet Barnehage og skole som fremmer mestring, læring og helse for alle barn gjennom oppveksten Bærekraftige lokalsamfunn (miljø, bolig, jobbmuligheter) Offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universelt utformede etc.) 3

nettverk, fritidstilbud Livsstil og fysisk aktivitet Barnehage og skole som fremmer mestring, læring og helse for alle barn gjennom

4 Sammenheng oppvekstvilkår - helse Fosterstadie: mors kosthold og levevaner Tidlig barndom: fysisk aktivitet og kosthold, foreldres fysisk og psykisk helse, oppvekstmiljø Skolealder: utdanning gir kunnskap og ferdigheter, psykologiske ressurser, mestring, tilhørighet, fellesskap og mulighet for kontroll over eget liv Utdanning: påvirker yrkeskarriere og levekår 4

utdanning gir kunnskap og ferdigheter, psykologiske ressurser, mestring, tilhørighet,

5 Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig? Ja, helt sikkert Ja, det tror jeg Det tror jeg ikke Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden 8 1 En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet 5

jeg ville kalle venner nå for tiden 8 1 En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til

6 Trives du på skolen? En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Ja, svært godt Ja, nokså godt 4 Nei, nokså dårlig 2 Nei, svært dårlig Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet 6

jevnaldrende 60 50 40 42 51 Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel 30 20

7 Andel gutter og jenter som er aktiv i fritidsorganisasjon trinn trinn 9. trinn 10. trinn Gutter 68 Jenter En aktiv ungdomsgenerasjon Mye av fritiden tilbringes hjemme foran PC-skjermen Samtidig et klart flertall som trener jevnlig Mange er aktive i fritidsorganisasjoner 7

trinn Gutter 68 Jenter 61 61 En aktiv ungdomsgenerasjon Mye av fritiden tilbringes

8 100 Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Veldig mye plaget Lite plaget Følt at alt er et slit Bekymret deg for mye om ting Hatt søvnproblem er Ganske mye plaget Ikke plaget i det hele tatt Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg stiv eller anspent Psykiske helse den viktigste utfordringen i dag? En god del sliter med psykiske helseplager Flest jenter og flest typiske stress-symptomer Seks prosent opplever jevnlig mobbing/plaging 8

ting Hatt søvnproblem er Ganske mye plaget Ikke plaget i det hele tatt 13 11 14 32 47 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 27 55 Følt håpløshet

9 Andel gutter og jenter med depressive symptomer trinn Gutter Jenter Psykiske helse den viktigste utfordringen i dag? trinn 9. trinn 10. trinn En god del sliter med psykiske helseplager Flest jenter og flest med typiske stress-symptomer Seks prosent opplever jevnlig mobbing/plaging 9

30 20 10 0 20 16 10 4 7 8 8. trinn 9. trinn 10.

10 Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene? Mobbet Depressive symptomer Begått lovbrudd siste år Brukt hasj Røyker Trener ukentlig Aktiv i fritidsorganisasjon Tror de vil ta høyere utdanning Trives på skolen Fornøyd med foreldrene Dårlig råd Verken god eller dårlig råd God råd Økonomi har betydning for ungdoms liv 5 % svarer at familien har dårlig råd Opplever oftere mobbing og depressive symptomer Flere har begått lovbrudd, prøvd hasj og røyker jevnlig Færre trener, færre aktiv i fritidsorganisasjoner Lavere aspirasjoner, færre er fornøyd med skole og foreldre 10

Trives på skolen Fornøyd med foreldrene Dårlig råd Verken god eller dårlig råd God råd 0 20 40 60 80 100 Økonomi har betydning for ungdoms liv 5 %

11 Helsevaner blant ungdom; røyking og snusbruk Røyker tobakk daglig 2005 Røyker tobakk daglig Bruker snus daglig 2005 Bruker snus daglig LAV SØS MIDDELS SØS HØY SØS LAV SØS MIDDELS SØS HØY SØS LAV SØS MIDDELS SØS HØY SØS LAV SØS MIDDELS SØS HØY SØS Gutt Jente Gutt Jente 11

Bruker snus daglig 2009 5 5 0 0 LAV SØS MIDDELS SØS HØY SØS LAV SØS MIDDELS SØS

12 En robust oppvekst En veltilpasset ungdomsgenerasjon Mange sliter psykisk, og er stresset krever samfunnet for mye? Høyere andel med utfordringer i lavere sosiale lag Tre poenger: Store forskjeller mellom kommuner Ikke bare utsatte grupper Skolen kan ikke være helsesektorens forebyggingssvar 12

Høyere andel med utfordringer i lavere sosiale lag Tre poenger: Store

13 13

14 Norsk mal: Diagram 14

15 Norsk mal: Diagram 15

16 Norsk mal: Diagram 16

17 Norsk mal: Diagram 17

18 Norsk mal: Diagram 18

19 Age Sammenhengen mellom sosioøkonomi og helse Helsensom senior Lønn og ressurser Helseni voksenalder Posisjon i arbeidsmarkedet Helsenitidligvoksenalder Utdanning Oppvekst Helsen i barndommen Sosial og økonomisk karriere Utvikling av egen helse Rød pil indikerer årsakssammenheng basert på vitenskapelig kunnskap Bernt Lundgren,

Oppvekst Helsen i barndommen Sosial og økonomisk karriere Utvikling av egen helse

20 Andel elever på 8. trinn som har lav skår i lesing, etter foreldrenes utdanningsnivå. %, ,1% 20

21 Antall elever på 8. trinn som har lav skår i lesing, etter foreldrenes utdanningsnivå

22 Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko 22

23 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko 23

24 Tradisjonelt perspektiv: -Skolen som arena En universell arena mulig å redusere sosiale helseforskjeller gjennom: Fysisk aktivitet Frukt/måltid Tobakksforebygging Antimobbeprogram etc 24

25 Helhetlig tilnærming til skole og helse Utdanning læring Skolemiljø, fysisk aktivitet, måltid Levekår som voksen helse Psykososiale ressurser (følelse av kontroll og mestring) 25

26 26

27 En samarbeidsarena Tradisjonelt= utviklet ulike innsatser/ programmer til bruk i skolen for å styrke elevers helse Senere tid: vridning mot sektorens egne prosesser som styrker folkehelsen. Samarbeid blir enda viktigere! 27

28 Men hva gjør helsefremmende kommuner? 28

29 Formålet med folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Synliggjøre betydningen av folkehelse i beslutningsprosesser Langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår 29

30 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 30 30

31 Loven = helse i alt vi gjør! Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) 31 Tittel på presentasjon 31

32 Tiltakskartet kan brukes både nasjonalt, regionalt og lokalt B efolkningsstrategier M ålrettede tiltak m ot utsatte grupper (høyrisiko) Levekår U tdanning, Ø konom iske kår B olig, arbeid, inkludering - tiltak m ot utsatte grupper - Inntektssikring - B arnevern N æ rm iljø og levevaner Skolem iljø Tilrettelegging for gode levevaner N æ rm iljø A rbeidsm iljø - tiltak m ot grupper og individer m iljø og levevaner H elsetjenester H elsetjenester generelt H elsetjenester til risikogrupper 32

33 Takk for oppmerksomheten! 33

Like dokumenter

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og