Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende Rettferdig Like muligheter Likhet for loven Ikke for store forskjeller i levekår Basert på medvirkning og medbestemmelse Vi ønsker et demokratisk og åpent samfunn basert på likeverd

3 Har vi det? Blant de bedre i verden Vi vet mye om risiko og farer og gjør samfunnet gradvis tryggere Vi kan en del om det som fører til god helse og mye om hva som fører til sykdom Vi er et av de likeste landene i verden. Pasientenes helsevesen

4 Lovverket Plan- og bygningsloven Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunn og framtidige generasjoner Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives Innenfor rammen av formålsparagrafen skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

5 Sosialtjenesteloven Formålsparagrafen: Lovverket Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer

6 Lovverket Sosialtjenesteloven 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen

7 Folkehelseloven Lovverket 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi

8 Folkehelseloven 7. Folkehelsetiltak Lovverket (siste bilde!!) Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

9 Helse og samfunnskvalitet God helse kan være et mål i seg selv God helse er konsekvensen av et godt samfunn Spebarnsdødelighet Levealder Antall leveår med god helse Sosial ulikhet i helse

10 Hvordan står det til? Forventet levealder ved fødsel i 2015 Kvinner 84,15 Menn 80,36 Spebarnsdødelighet Blant de beste i verden Leveår med god helse Vi er best i Europa med i overkant av 70 år. Menn har flest leveår med god helse! Sosiale helseforskjeller

11 Sosiale ulikheter i helse barn og unge Barn født av foreldre med lav utdannelse er oftere dødfødte og har oftere lavere fødselsvekt Risikoen for å bli født for tidlig øker også med lavere utdanning hos mor Astma, eksem, allergi og andre kroniske plager er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status Opplevelse av smerter er konsekvent skjevfordelt blant barn etter foreldrenes sosioøkonomiske status Fedme og psykiske lidelser er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status

12 Sosiale ulikheter i helse voksne Sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og helse blant voksne er veletablert, og er nærmest en universell observasjon: den er funnet nesten alle steder der den har blitt undersøkt, og gjelder for de aller fleste helsemål og dødsårsaker, og i de fleste (men ikke alle) tidsepoker

13 Helsens sosiale determinanter (SDH) Levekår har betydning for helse. Det dreier seg om variabler som inntekt, sosial klasse, utdanning, arbeidsmarked, helseatferd, tilgang på helsetjenester. Livsløpsperspektivet er en viktig ramme for SDH Fokus på biologiske og sosiale omstendigheter tidlig i livet

14 Helsens sosiale determinanter Sir Michael Marmot: Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsene mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet

15 15

16 16

17 Helse i utsatte grupper - sosialhjelpsmottakere Sosialhjelpsmottakere har omtrent tre ganger høyere dødelighet for menn og to og en halv gang høyere dødelighet for kvinner enn befolkningen ellers Blant langtidsmottakere av sosialhjelp var andelen som rapporterte symptomer på psykiske helseproblemer over en viss grenseverdi 58% mot under 10% i normalbefolkningen

18 Rus og psykisk helse Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er livstidsforekomsten av rusmisbruk pa mellom 40 prosent og 60 prosent. En undersøkelse ved Blakstad sykehus viste at 54 prosent av pasientene som ble akutt innlagt for psykose, hadde ruset seg siste måned. Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelse, henholdsvis 53 prosent og 37 prosent (Regier et al., 1990b)

19 Rus og somatisk helse Fra september 2009 til november 2012 ble 155 av 365 pasienter (42 %) ved ruspoliklinikken ved Sykehuset Levanger inkludert i en studie (Dalen, E, Holmen, J og Nordahl, H M, 2015). Vi fant i gjennomsnitt 4,2 sykdomsdiagnoser og 0,8 symptomdiagnoser per pasient Tannsykdom ble funnet hos 69 pasienter Ekkokardiografisk undersøkelse viste patologiske forhold hos 32 av 107 undersøkte

20 Oppsummering Det er bred politisk enighet om hvordan et godt Norge skal være Vi har lykkes på mange områder Utfordringen er sosial ulikhet hvor de nederst på den sosioøkonomiske stigen ikke tar del i levekårsutviklingen på samme måte som bedrestilte De med lavest utdanning og lavest inntekt har dårligere helse og leveutsikter Mange i denne gruppen har utfordringer knyttet til dårlig psykisk helse og rusproblemer

21 21 Hvordan hjelper vi de mest utsatte?

22 Tiltak Forebygging Tidlig intervensjon Bolig Tilpassede tjenester

23 Bolig for velferd Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare pa helsen vår. Boligen er ogsa en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Rundt personer regnes som vanskeligstilte pa boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifsert til å få hjelp. Alle ma bo, og med riktig hjelp kan alle bo.