Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

2 Saksliste Saksnr Tittel Sak til behandling 9/13 Rapport fra Partnerskapsavtale folkehelse 2012

3 Saker til behandling

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Eldrerådet /13 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rapport fra Partnerskapsavtale folkehelse 2012 Innstilling Rapport fra partnerskap for folkehelse 2012 tas til orientering. Sammendrag 2012 har vært et veldig aktivt og hektisk år for de som jobber med folkehelse. For kommunene har folkehelseloven vært et viktig styringsverktøy for helsesektoren så vel som hele kommunen. Folkehelseansvaret er plassert hos rådmannen og er hele kommunens ansvar, ikke helsesektoren slik det har vært for mange kommuner fram til nå. Det innebærer omorganiseringer og behov for ny kunnskap og kompetanse. Særlig har lovkravet om oversikt over helsetilstanden vært krevende. Det er og har vært utfordrende å arbeide innenfor området helsefremming uten at det er spesifikke innsatsområder og tiltak som skal prioriteres. Dette er en utfordring også for tiden fremover, og må fokuseres på gjennom vårt samarbeid med kommunene. Folkehelseloven forutsetter at kommunene og fylkeskommunen i større grad arbeider gjennom samarbeid, partnerskap og nettverk fremfor å være en tjenesteleverandør. Det blir mer fokus på faglighet, nye allianser og samarbeidsdrevet innovasjon. I 2012 opprettet AFK en egen tilskuddsordning for utvikling av folkehelsearbeidet som sammen med partnerskapsmidler skal stimulere til dreiningen fra tjenesteproduksjon til forebygging og helsefremming. Helsefremmende og forebyggende arbeid er i større grad et samarbeidsprosjekt mellom offentlig aktører, frivilligheten og næringslivet, hvor kommunen og fylkeskommunen har en understøttende rolle hvor partnerskap og samarbeid med lokalsamfunnet blir viktig å fasilitere.

5 Rapporten fra 2012 viser at fokusområder i tiden fremover bør være implementering, forankring og organisering av folkehelsearbeidet i kommunene. Kompetanse og økonomi er viktige elementer i dette arbeidet. Bakgrunn og saksopplysninger Denne rapporten gir en kort oversikt over kommunenes arbeid med folkehelse i Akershus. Arbeidet er knyttet til partnerskapsavtale med kommunene for Rapporten er ment som en oversikt over hva fylkeskommunen gjør for å understøtte kommunene, hva kommunene prioriterer og hvordan de arbeider med folkehelse. Partnerskapet med kommunene i Akershus ble innført i 2004, og alle kommunene i Akershus er nå med i et formalisert samarbeid om folkehelsearbeidet. Alle kommunene har en folkehelsekoordinator og Akershus fylkeskommune inviterer jevnlig disse til erfaringsutvekslingsmøter og faglig påfyll. Kommunene får et tilskudd fra fylkeskommunen og forplikter seg gjennom partnerskapsavtalen til å rapportere på gjennomførte aktiviteter og tiltak. For å forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller, må vi tenke helse i alt vi gjør. Dette er fortsatt en relativt ny måte å organisere folkehelsearbeidet på, og denne omorganiseringen preger folkehelsearbeidet i Akershus. Det er fortsatt et behov for forankring av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunene har i stor grad balansert utviklingsarbeidet godt i forhold til å opprettholde de gode prosjektene og tiltakene de allerede har utviklet. Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012, og tydeliggjør kommunenes og fylkeskommunens ansvarsområder i folkehelsearbeidet. Nye oppgaver som «oversikt over helsetilstanden», «helse i alt vi gjør» og dreiningen fra reparering til forebygging og helsefremming, har bidratt til endring i organisering og samarbeidsrelasjoner innenfor fagfeltet. Med folkehelseloven kom også kravet om oversikt over positive og negative faktorer som påvirker folkehelsen regionalt og lokalt (Forskrift om oversikt over folkehelsen). Formålet med denne oversikten er å legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Mangel på analyse- og statistikkkompetanse i kommunene har gjort oppstarten med dette arbeidet utfordrende for mange av våre kommuner. Akershus fylkeskommunes statistikk- og tabellbank er et svært viktig bidrag for etableringen av et kunnskapsbasert oversiktsarbeid både i kommunene og i fylkeskommunen. Folkehelsekoordinatorene ble høsten 2012 introdusert for mulighetene i disse verktøyene av Analysestaben. Det er også planlagt et introduksjonskurs i innhenting av statistikk og helseopplysning våren 2013, der både folkehelsekoordinatorene og planleggere fra kommunene er invitert. Organisering og forankring Det er vanskelig å beskrive alt folkehelsearbeid i kommunene, særlig i forhold til arbeid med implementering og ny organisering som følger av et helhetlig og tverrsektorielt ansvar. Flere av kommunene rapporterer at implementeringen av folkehelse er en utfordring, og at arbeidet med folkehelse kan oppleves fragmentert og tidvis uoversiktlig. Samtidig er det flere kommuner som står i oppstartsfasen i utarbeidelse av egen folkehelseplan eller kommunedelplan for folkehelse. Dette er viktig for forankringen av folkehelsearbeidet i kommunene, og kan være et bidrag i den tverrsektorielle implementeringen. Rapportene fra kommunene tyder på at de foruten organisering og forankring av folkehelse, har hatt en bred satsing på aktivitet. Tiltak Mange av kommunene har valgt å benytte hele eller deler av partnerskapsmidlene til ulike former for tiltak i kommunen. Eksempler på dette er turorientering, rullatorfestival, frukt i skolen og aktivitetstilbud til overvektige barn. Noen kommuner har også overført midler til

6 lokale lag og foreninger som forplikter seg til å tilrettelegge for aktivitet. Noen kommuner har overført midler fra 2012 til 2013, blant annet for å ha mulighet til å utarbeide en folkehelseplan og for å gjennomføre kartleggingsarbeid. De fleste kommunene legger vekt på at deres tiltak skal være tilrettelagt slik at alle har mulighet til å delta. Gjennom lav eller ingen deltakeravgift og lavterskeltilbud blir tiltakene gjort mer tilgjengelig for hele befolkningen. Dette er avgjørende for og nå en av folkehelsepolitikkens viktigste mål, nemlig utjevning av sosiale helseforskjeller. Problemstillinger og alternativer Folkehelse er nå en lovpålagt oppgave og ikke noe en kommune har anledning til å velge bort. Likevel ser vi at økonomi og ressurser er den største utfordringen som kommunene melder om. Det kan være at dette også handler om kompetanse om hvordan folkehelseperspektivet kan implementeres og organiseres, men det oppleves likefult som en barriere for kommunene. Flere kommuner påpeker at tilgjengelige verktøy og kompetanse knyttet til å kunne drive kunnskapsbasert og målrettet folkehelsearbeid mangler. Særlig i forhold til anvendelse av Folkehelseinstituttets «Folkehelseprofil», sosioøkonomiske analyser osv. Tilbakemeldingene er at forebyggende arbeid alltid står svakest i kampen om penger. I tillegg oppleves det som vanskelig å skape forankring på tvers mellom sektorer og nivåer. Mange kommuner samarbeider med frivillig sektor, noe som er en forutsetning i partnerskapsavtalen. Det kan være samarbeid om miljørettet helsearbeid, kulturaktiviteter, idrett, frivillighetssentralene, skole, teknisk etat, rehabilitering og i utarbeidelse av kommunens helseog omsorgsplan. Det viktigste og kanskje mest prekære å jobbe videre med, er behovet for oppdatert kompetanse. Flere kommuner melder tilbake om at de venter på nasjonale føringer og veiledning på feltet, samt uttrykker et behov for bedre økonomiske rammebetingelser. Det uttrykkes også et behov for å øke tilskudd til utprøving og igangsetting av nye typer tiltak. Organisatorisk plassering av folkehelsekoordinator er en utfordring, og er noe det bør arbeides videre med i Fylkesrådmannens anbefalinger Rapport fra partnerskap for folkehelse 2012 tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

7 Saksbehandler: Monica Fleisje