Folkehelsearbeidet i kommunene helse i alt vi gjør?

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Folkehelsearbeidet i kommunene helse i alt vi gjør? Elisabeth Fosse, Professor, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen/ Professor II Høgskolen i Sørøst-Norge

2 Folkehelseloven bygger på fem grunnprinsipper Sosial rettferdighet i helse : Sosiale ulikheter oppstår av samfunnsforholdene mennesker er født i, vokser opp i og lever i. Sosiale ulikheter i helse former en gradient I befolkningen. Å utjevne den sosiale gradienten ved å rette innsatsen mot helsens determinanter er en kjerneoppgave for folkehelsearbeidet. Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk. Helse i alt vi gjør (Health in all policies): Helsekonsekvenser må vurderes når politikk og tiltak blir utviklet og iverksatt i alle sektorer. Felles styring og tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen for å redusere ulikheter i helse.

3 Grunnprinsipper (forts) Bærekraftig utvikling Føre var prinisppet Deltakelse

4 Hovedtrekk i loven Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan og ikke til helsetjenesten som tidligere. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter Plan og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.

5 Hovedtrekk i loven (2) Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer.

6 Kommunens ansvar Et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Krav om at kommunene skal ha god oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune og at disse utfordringene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan og bygningsloven. Bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.

7 To prosjekter SODEMIFA: Addressing the social determinants of health. Multilevel governance of policies aimed at families with children EVASAM: Evaluering av samhandlingsreformen. Reformens effekt på kommunen som helsefremende og sykdomsforbyggende aktør med et spesielt blikk på innvandrerrike kommuner Begge prosjekter finansiert av NFR

8 Partnere HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen(SODEMIFA) Norsk Institutt for By- og regionforskning (NIBR) (Begge) Høgskolen i Sørøst-Norge(Begge)

9 Hovedspørsmål Hvordan kan kommunene: Bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller? Bidra til å utvikle folkehelse som tverrsektorielt ansvarsområde? Utvikle kommunale tjenester som redskap for å utjevne sosiale forskjeller?

10 Design og data Spørreskjema til kommuner: Baseline høst 11 og vår 2014 Kvalitative data: Fylkeskommuner og kommuner Intervjuer med nøkkelpersoner: politisk og administrativ ledelse, etats/avdelingsledere Dokumentstudier Registerdata: Kommunedatabasen, KOSTRA, Organisasjonsdatabasen, andre relevante.

11 Helse i alt vi gjør Folkehelsekoordinator/ administrativ plassering av folkehelsekoordinator Oppretting av tverrsektorielle arbeidsgrupper Utarbeidelse av helseoversikter og forankring i planer

12 Andel kommuner som har folkehelsekoordinator. Prosent, hele tall i parentes. N=2011: 347, 2014:307 År Andel kommuner som har ansatt koordinator 74 (258) 85 (239)

13 Administrative plassering av folkehelsekoordinator Prosent.(N= 2011:209, 2014:237) Adm tilhørighet Adm sjef Kultur 12 9 Helse Barn og unge 5 2 Plan 3 7 Andre - 19

14 Kommuner som har opprettet tverrsektorielle arbeidsgrupper % (N=316) 62% (N=281)

15 Hvem deltar i tverrsektorielle grupper? Prosent Adm. Enhet * 82 (259) 81 (142) Helsestasjon/skolehelsetjeneste Kultur/idrett 74 (233) 68 (119) Skole 69 (209) 75 (132) Mental helse 67 (201) 41 (71) Adm. sjef 56 (176) 69 (120) Barnevern 36 (114) 41 (72) Barnehager 55 (174) 50 (88) Plan/miljø/teknisk 17 (50) 65 (114)

16 Oversikt over helsetilstanden/tverrsektorielt samarbeid (2014) Har kommunen utarbeidet oversikt over helsetilstanden og positive og negative påvirkningsfaktorer i kommunen? (N=213)? 38 prosent Ja 48 prosent i ferd med å starte

17 Har oversikten blitt brukt til å formulere og prioritere? 12% svarte ja (N= 282) 12% hadde brukt oversikten til prioriteringer i handlingsprogrammet og 4% i kommuneplanen.

18 Andel kommuner som vurderer ulike områder som sin hovedprioritet i folkehelsearbeidet. Prosent. N= 2011:303, 2014:441 (Mulig å sette flere kryss) År/Hovedprioritet Levevaner/helserelatert atferd Sårbare grupper/helsetilstand Befolkningsrettet/Oppvekst Levekår 6 31 Befolkningssammensetning 11 Ikke spesifikk hovedprioritet 25 Fysisk, biologisk, kjemisk 10 og sosialt miljø Annet 3 3

19 Funn Spørreskjemaundersøkelse 2014 Nesten alle som har svart, det vil si ca. 50 prosent av alle kommuner (441 totalt) mener at: Kommunen har endret fokus etter Samhandlingsreformen At det tverrsektorielle samarbeider er styrket At det har skjedd en styrking av kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet At folkehelse har blitt integrert i kommuneplanen

20 Sosial ulikhet (Prosent ja) Er fordelingshensyn prioritert i kommuneplan? 42 (N=262) I sektor/virksomhetsplaner? 45 (N=257) I fremstillinger til politiske beslutninger? 38 (N=261) I tiltak rettet mot folkehelse og forebygging? 71 (N=264) Slik du ser det, kan kommunen bidra til å redusere sosial ulikhet i helse? 83 (N=272)

21 Avdeling / enhet Hvordan forstår kommunene sosial ulikhet i helse? Få har kunnskap om den sosiale gradienten De aller fleste mener det er viktig med universelle tiltak Få ser universelle tiltak som et virkemiddel til å utjevne sosiale helseforskjeller Framhever ofte tiltak rettet mot utsatte grupper

22 Avdeling / enhet Eksempel fra intervju med ordfører Intervjueren spurte ordføreren i kommunen hvordan kommunen hadde tenkt å jobbe med å utjevne sosiale helseforskjeller: «Ordfører: Jeg vet ikke helt hva du mener med sosiale helseforskjeller? Intervjuer: For eksempel lav utdanning, dårlig råd, familier som ikke kan være med på ting på grunn av økonomi. Ordfører: nå skjønner jeg hvordan du tenker, et mantra for oss er tidlig ute. Da kan du egentlig begynne med personnummer på mor eller far og da vet du hvordan det har vært i den familien. Det er noe som går på gener også tror jeg, og det miljøet man er oppvokst i»

23 Oppsummering Stadig flere kommuner ansetter folkehelserådgivere og det tverrsektorielle samarbeidet synes å være i utvikling. Stadig fleste ansatt i helsesektoren, men også i andre sektorer. Færre i rådmannens stab. Flere mener at levekår er viktig, men flest mener fortsatt at levevaner er viktig

24 Utfordringer Ingen ekstra finansiering av folkehelsearbeidet over statsbudsjettet Frisklivssentraler, som er en helsetjeneste blir finansiert Midler til det tverrsektorielle arbeidet og til å utjevne sosiale helseforskjeller finansieres gjennom tidsavgrensede prosjekter og tiltak. Kommunene rår ikke over alle virkemidler Utjevning av den sosiale gradienten er et politisk spørsmål Må prioriteres også i nasjonal politikk: skattepolitikk, arbeidsmarkedspolitkk, boligpolitik

25 Kilder Fosse, E. and Helgesen, M. K.(2015): How can local governments level the social gradient in health among families with children? The case of Norway. International Journal of Child, Youth and Family Studies, Vol 6, No 2: Grimm, M., Helgesen, M. and Fosse, E. (2013):The Norwegian public health act: a milestone towards reducing social inequities in health at local levels? Health Policy 113 (2013) Hagen, S.Helgesen, M.; Torp; S. and & Fosse,E. (2015): Health in All Policies: A cross-sectional study of the public health coordinators role in Norwegian municipalities. Scandinavian Journal of Public Health, DOI: / Helgesen,M.K. og Hofstad (2012): H.: Regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Ressurser, organisering og koordinering. En baselineundersøkelse NIBRrapport 2012:13 Schou, A,Helgesen, M.K. og Hofstad; H. (2014): Samhandlingsreformens effekt på kommunen som helsefremmende og sykdomsforebyggende aktør. En nasjonal oversikt over status i kommuner to år etter reformoppstart med et spesielt blikk på innvandrerrike kommuner. NIBR-rapport 2014:21

26 Avdeling / enhet