Bolig som påvirkningsfaktor for helse

Transkript

1 Bolig som påvirkningsfaktor for helse Implikasjoner for kommunal politikk og planlegging Marit K. Helgesen Avdeling for velferd, demokrati og offentlig styring

2 Litteraturstudiens hypoteser Boligområde Boligen Fysisk helse Mental helse Utsatthet for støy, utslipp, nærhet til rekreasjon og private og offentlige tjenester, tilgang til kollektivtransport Identitet og tilhørighet, status, trygghet, mening, sosial kapital Inneklima, fukt, kulde, boligens størrelse (trangboddhet) Identitet og tilhørighet, trygge boforhold disposisjonsform(eie/ leie), vedlikehold

3 Kjent kunnskap Materiell tilnærming til folkehelse bygge velferdsstaten Bolig prominent plass vi har basert våre hypoteser på denne gamle kunnskapen 1960/70-tallet: risiko for uhelse individuelt 2000-tall: igjen se at materielle betingelser har betydning neo materialistisk Helsen fordeler seg ulikt i befolkningen knyttet til inntekt, arbeid og utdanning

4 Bolig og boligområde som beskyttelsesfaktor for helse Fysisk og mental helse: Gode boliger Muligheter for fysisk aktivitet gå og sykle til daglige gjøremål Sammenhengende strukturer av sykkelstier eller grøntområder Parker og grønne omgivelser for nærfriluftsliv Variert tjenestetilbud Nærhet til arbeidsplasser Fremmer positiv identitet og tilhørighet styrker tillit og sosial kapital for beboere Finner at den kompakte byen styrker helse, mens den utstrakte byen sprawl ikke gjør det i samme grad

5 Hva gjør bolig og boområdet til risikofaktorer? Fysisk og mental helse: Slitt interiør og eksteriør Dårlig vedlikehold av inne- og uteområder Grafitti og søppel, inne og ute Kriminalitet, synlig russcene Nærhet til utslipp (lyd, luft, vann) Lang avstand til rekreasjonsområder «Unaffordability» å ikke ha råd til egentlig å bo i nabolaget, til å bruke det handle i butikkene, gå på kafeene påvirker mental helse

6 Barn og andre utsatte grupper Barn utsettes i større grad enn voksne for de negative helsekonsekvensene av både en dårlig bolig og et dårlig boområde Barn i kommunale boliger er sykere enn andre barn (mer astma og luftveissykdommer. I Norge er 7 % utsatt for råte og fukt) Barn som utsettes for trangboddhet rammes både fysisk og mentalt, eks. er skolearbeid (7 % er trangbodde) Innvandrere, enslige forsørgere, psykisk syke og de med rusutfordringer bor dårligere enn andre i Norge

7 Er bolig som årsak til helse entydig? Bolig og boområde/ nabolag Utdanning Inntekt Tid Geografi Klima Helse

8 Hvordan kan bolig sikres som beskyttelsesfaktor for helse? To utfordringer: Kunnskapsutfordringen Koordineringsutfordringen

9 Kunnskapsutfordringen

10 Folkehelseloven 5: Kommunene skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Skal utarbeides dokument. Er nedfelt som egen forskrift: FOR nr veileder Forskrift om miljørettet helsevern

11 Koordineringsutfordringen Relasjonen mellom kommuner og stat er spesialisert og sektororganisert Lov regulerer enkeltsektorer. FHL og PBL kommuniserer ved at de viser til hverandre. Legger hierarkisk et krav på kommuner til å koordinere planarbeid og folkehelse bolig inkludert.

12 Boligpolitikk Statlig boligpolitikk er todelt: Boligpolitikk er markedsstyrt, jfr. St. meld. Nr. 23 ( ) For «folk flest» er dette ok kjøper og eier egen bolig, og håndterer dette på markedet For andre er det ikke ok de blir vanskeligstilte på boligmarkedet og det må utvikles og føres politikk for grupper som faller utenfor på boligmarkedet

13 Boligpolitikk i kommunene Politisk ansvar: Bolig for utsatte grupper og den generelle boligpolitikken kan være organisert til samme politiske komité, men er ofte ikke det I kommuner står private for 90 % av detaljreguleringer og forhandlinger med utbyggere er ofte ansvar for en etat (Plan/teknisk/miljø) Bolig for vanskeligstilte er fragmentert og knyttet til tjenester (NAV, psykisk helse, rus, omsorgsboliger, utviklingshemmete, barnevern Samlet i et boligtildelingsforum eller lignende, men de enkelte tjenesteenheter må fange opp behov og argumentere for sine grupper, avgrenset tilbud

14 Folkehelsepolitikk Oversiktsdokument: drøfte utfordringer 6: grunnlag for planstrategi 7: tiltak for å møte utfordringer oppvekst- og levekår som bolig, utdanning, arbeid, inntekt, fysisk og sosialt miljø. Inkludere kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på helse

15 Planpolitikk 3-1: God forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, bidra til å forebygge kriminalitet I kommentar: planlegging skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samarbeid og samordning av oppgaveløsning 3-2 Kommunestyret har ansvar FOR nr. 489, tekniske krav til bolig FOR nr. 931, forurensningsforskriften

16 Kommunal organisering Hvordan kommunen organiserer sitt arbeid med ulike oppgaver påvirker arbeidet ofte spesialisert og organisert i sektorer, avdelinger, enheter Skaper behov for koordineringsredskaper Folkehelsepolitikken har et redskap: Helse i alt vi gjør Folkehelsekoordinator (85%) eller koordinering ved tverrsektorielle arbeidsgrupper (62%), eller begge deler Er koordinering både horisontalt og vertikalt av tiltak og tjenester i kommunene som leder til bedre helse for befolkningen.

17 Bolig som del av helseårsakskjeden Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester Kartlegge ressurser innbyggerne har, og ressurser som finns for dem i kommunen Lage oversikt over beskyttelsesog risikofaktorer hvordan ta ressurser i bruk Endre i tjenesteproduksjonen?

18 Helgesen mfl. 2014: Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Monkerud mfl. 2015: Folkehelseperspektiv på boligpolitikken. NIBR-rapporter 2014:16 og 2015:22 kan lastes ned fra Takk for meg!

19 Organisering av drift og vedlikehold av kommunale boliger År Egen driftsorganisasjon 85,7% 88.6% Kommunale foretak 7% 6% Kommunalt AS 2% 3,8% Kjøp fra private 16% 17,7% Kjøp fra frivillige 6% 4,4% Kilde: Organisasjonsdatabasen 2012 og 2016 Egen driftsorganisasjon er hierarkisk mulighet for instruksjon kan sikre større grad av politisk kontroll Markedsløsninger i kommunal boligpolitikk

20 Slike resultater framkommer ved: Tverrsnittsanalyser (kvantitative data på ett tidspunkt) Surveydata, ofte egenadministrerte Kobles med registerdata Finner robuste sammenhenger mellom kvalitet på boområde og bolig og helse Replikerer (gjentar) studier bygger argumenter for kausal sammenheng mellom bolig og nabolag og helse

21 Andre metodiske inntak i forskning om bolig og helse: Randomised Controlled Trials (RCT): Flytting til antatt bedre boområder, rehabilitering av bolig og boområder Kvasieksperiment (ikke randomisert): Byfornyelse Kvalitative: følge prosjekter og intervjue om helse før og etter Kvantitative: analyser av tverrsnittsdata før og etter Finner at utbedring av bolig og boområder har positive konsekvenser for fysisk og mental helse