BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Transkript

1 BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

2

3 Begrunnelser

4 Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett til ikke-diskriminering Rett til liv og utvikling Hensynet til barns beste Kompensasjon for manglende stemmerett, gjennom direkte deltakelse i plan- og beslutningsprosesser. Mulighet til å påvirke sine omgivelser og livsvilkår: Empowerment, bemyndigelse Bygge medborgere: «gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser» (Læreplanen punkt 2.5.2)

5 Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Menneskevennlige byer og tettsteder Sosialpolitiske og lokal/stedsutviklings -begrunnelser Sosialt bærekraftige byer og lokalsamfunn (pbl 2008) Folkehelsefremmende (folkehelseloven 2011): - Hverdagsaktiviserende omgivelser, både fysisk og sosialt - Utjevne forskjeller i helse

6 Koblingen mellom pbl (2008) og folkehelseloven FOLKEHELSELOVEN 1-1 «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at f) kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid» Pbl 1.1 «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 3-1,f. «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet»

7 Tre dimensjoner ved sosial bærekraft Individuelle, grunnleggende behov Prinsipper interaksjon individ-samfunn Materielle behov, immaterielle behov og psykososiale behov (livskvalitet) Hvordan grunnleggende behov og muligheten til å oppleve livskvalitet og trivsel er fordelt i befolkningen eller i et lokalsamfunn Lokalsamfunnets karakter Omfang av sosial kapital, sosial tilhørighet, samhørighet BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR

8

9 Funn fra evalueringen

10 1. Hvordan ivaretas sosial bærekraft i planleggingen? Vurdering av lovens egnethet for å ivareta ulike bærekrafthensyn Sosial bærekraft Økonomisk Miljømessig Ivaretas ikke I svært stor grad

11 1. Hvordan ivaretas sosial bærekraft i planleggingen? Kommunale plansjefers vurdering av planleggingens ivaretakelse av 3-1 i PBL: Generelle folkehelsehensyn er blant de hensynene som ivaretas i størst grad: «gode oppvekst- og levekår» «gode bomiljøer» «fremme folkehelse» BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR

12 1. Hvordan ivaretas sosial bærekraft i planleggingen? MEN å «motvirke sosiale helseforskjeller» har i liten grad slått igjennom som hensyn i planleggingen Skåren i surveyen for «svært stor grad/stor grad» er kun 15 prosent BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR

13 Folkehelse fordrer at samfunnsplanlegging og arealplanlegging er godt koblet sammen

14 Andel kommuner som oppgir at prioriteringer i oversikten har blitt fulgt opp og Prosent. N=2014:109 og 2017:203. Fra Helgesen et al 2017:67 BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR

15 2. BARN OG UNGE I PBL (2008) PROSEDURALT KRAV OM MEDVIRKNING 5-1 Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. PBL 3-3 tredje ledd: «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.» SUBSTANSIELT HENSYN PLANLEGGINGEN SKAL IVARETA 1-1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet 12-7, fjerde ledd: funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal

16 2. BARN OG UNGE I PBL (2008) Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) PROSEDURALT KRAV OM MEDVIRKNING 5-1 Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. PBL 3-3 tredje ledd: «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.» SUBSTANSIELT HENSYN PLANLEGGINGEN SKAL IVARETA 1-1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet 12-7, fjerde ledd: funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal

17 2A. Proseduralt krav om barn og unges medvirkning

18 Stor variasjon etter kommunestørrelse

19 Stor variasjon etter kommunestørrelse

20 Hvilke ordninger har kommunene?

21

22 2 B. Barn og unges oppvekst- og levekår som substansielt hensyn

23 Oppfølging fra regionale myndigheter (FM og FK)

24 Oppsummert Stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kravene Mangel på operasjonalisering av hva som er gode oppvekstvilkår Tar i liten grad tak i omfordelingsspørsmålet

25 3. Vurdere konsekvenser for barn og unge RPR-Barn og planlegging: Viktige krav til den kommunale planleggingen er å vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven (4a, b), gjerne gjennom at saken belyses ved direkte medvirkning (4d). FNs Barnekonvensjon

26 Barnekonsekvensanalyser Kunnskap om konsekvensene av kommunens samlede innsats for barn både av tjenestetilbud og arealpolitikken må ligge til grunn for ny samfunns- og arealplanlegging. Barnekonsekvensanalyser skal belyse konsekvenser av kommunens politikk for barn og unge Hva har det å si at biblioteket får redusert åpningstid på ettermiddagen dersom den fungerer som «bystue» eller «tettstedsstue» for barn og unge fra sårbare familier? Hva vil en områderegulering ha for effekt for nærnaturen til barnehagen, og deres evne til å ta barn med på hverdagsturer?

27 Oppsummering Systematiske forskjeller etter kommunestørrelse små kommuner rapporterer i mindre grad at de ivaretar kravene Mangel på operasjonalisering av hva som er gode oppvekstvilkår Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår vektes ofte ned i kommunale planbeslutninger Stor variasjon i hvordan fylkesmannsembetene følger opp kommunene uklarhet rundt krav til oppfølging

28 Forslag til endringer Endring av begrepet «barn og unges oppvekstvilkår» i 1-1 til å inkludere «livsmestring» Referere til FNs Barnekonvensjonen i lovteksten Medvirkning har et demokratiopplæringsformål dette må stadfestes eksplisitt 5-1: Bør inneholde krav om dialog-arenaer for barn (og for voksne) i planprosessene 5-1: Presisering av hva kommunen har hjemmel til gjennom påse-ansvaret Kommunen må kunne stille krav til medvirkning fra barn og unge i prosjektets utformingsfase (byggesak) Krav om barnekonsekvensanalyser Systematisk bruk av barnetråkk i kommunal planstrategi/planer etter pbl (2008) Revidering av Rikspolitiske retningslinjer for barn og planleggingen (1995)

29 Takk for oppmerksomheten!