Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5

2 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens helseutfordringer på en god måte for både individ og samfunn, må mange sektorer arbeide planmessig og målrettet med å fremme folkehelsearbeidet. Formål: Formålet med avtalen er å etablere gjensidig forpliktende samarbeid om å videreutvikle og gjennomføre folkehelsearbeidet i Buskerud. Organisering og gjennomføring Avtalen er en gjensidig forpliktende avtale og starten på et langsiktig samarbeid om folkehelsearbeidet. Samhandlingsprosessen som settes i gang ved avtaleinngåelse er en viktig del av selve avtalen. Intensjonene i denne rammeavtalen skal konkretiseres i en handlingsplan. Utarbeidelsen av handlingsplan gjennomføres som en prosess mellom partene. Det settes ned en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for gjennomføring av handlingsplanprosessen. Styringsgruppen består av to representanter fra hver part. Styringsgruppen setter mandat og rammer for arbeidsgruppens utarbeidelse av handlingsplan. Handlingsplanen skal inneholde handlingsmål og handlingsansvar, samt vurdering av økonomske forhold knyttet til dette. Oppfølging av handlingsplan Ved utgangen av året utarbeider arbeidsgruppen rapport på gjennomført handling. Styringsgruppens leder har ansvar for å innkalle til årlige oppfølgingsmøter, tidfestet til første kvartal. Møtet bearbeider rapport for gjennomført handling og gjør eventuelle justeringer for kommende år. Handlingsplanen revideres hvert annet år, første gang i Styringsgruppen kan ut over det initiere revisjon av handlingsplanen ved behov. Roller og ansvar Helseforetaket: Helseforetakets forebyggende ansvar er forankret i lov om spesialisthelsetjenester ( 1-1). Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. I lov om helseforetak heter det i vedtektene( 5), NN foretak skal drive helsefremmende og forebyggende arbeid. De regionale helseforetakene skal bidra med faglig veiledning overfor kommunehelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenestelovens 6 3, blant annet om opplærings og aktivitetstilbud knyttet til lokale tiltak. Det skal også ytes tjenestetilbud til bestemte pasientgrupper som del av spesialisthelsetjenestens individrettede sekundærforebygging, blant annet når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Oppdragsdokumenter til regionale helseforetak oppfordrer til at helseforetakene inngår i forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse (fra høringsnotat Forslag til ny folkehelselov ). Fylkeskommune: I St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, rettes fokus mot fylkeskommunene som drivkraft for regional utvikling. Fylkenes arbeid med folkehelse blir sett i sammenheng med deres rolle som regionale utviklingsaktører. Partnerskap for folkehelse, forankring av folkehelsearbeidet i kommuner og fylker, og folkehelsearbeidets sektorovergripende karakter er fokus i omtalen av feltet. Forvaltningsreformen trådte i kraft Den nye loven om Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 2 av 5

3 fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet som trådte i kraft samtidig pålegger fylkeskommunen blant annet å: være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid( 3) ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller ( 4) Begge parter har ansvar for økt oppmerksomhet og prioritering av folkehelsearbeidet gjennom å sette folkehelse på dagsorden. Begge parter har et ansvar for å understøtte kommunenes i deres arbeid med kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Samarbeidsområder Samarbeidet knyttes til forhold som styrker god helse og som forebygger sykdom og skade. Samarbeidet baseres på: Statlige føringer gjennom St. meld. nr 47 ( ) og nytt lovverk for folkehelse Regionale føringer vedtatt av fylkestinget i Buskerud. Pr er dette Strategi for folkehelse i Buskerud Samarbeidet skal i hovedsak omhandle følgende satsingsområder Oversikt over helsetilstand og helseutfordringer Forskning og kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid Videreutvikling av frisklistilbudet (frisklivssentral og lærings og mestringssenter) Ungdom og overvekt Rusforebygging Inkludering Profilering Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom partene. Økonomi Den enkelte avtalepart er ansvarlig for egne utgifter knyttet til arbeidsressurser og andre kostnader knyttet til arbeidet. Begge parter stiller nødvendige ressurser til disposisjon for å oppfylle intensjonene i avtalen. Avtaleinngåelse og varighet Avtalen trer i kraft ved signering og gjelder til den sies opp av en av partene. Avtalen tas opp til revisjon ved vesentlige endringer i forutsetningen for avtalen. Endring av avtalen skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Avtalen kan sies opp av hver av partene med 6 måneders varsel. Avtalen forutsettes behandlet Vestre Viken HF s styre og politisk i Buskerud fylkeskommune. Avtalen signeres i to eksemplarer hvor avtalepartene beholder hvert sitt eksemplar. Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 3 av 5

4 Sted... Tidspunkt Vestre Viken HF.. Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 4 av 5

5 Vedlegg: Definisjoner og begrepsavklaring Folkehelse Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen. Eksempelvis boligforhold, økonomi, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud, sosial tilhørighet, ytre miljø og levevaner. Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 ( ); Resept for et sunnere Norge). Folkehelsearbeidet er sektorovergripende med sikte på å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, og tiltak for å utvikle samfunn som legger til rette for en sunn livsstil og som fremmer fellesskap, trygghet og medvirkning for den enkelte. I folkehelsearbeidet retter strategiene seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer (St.meld. 47 ( ); Samhandlingsreformen). Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det sykdoms- og skadeforebyggende: Helsefremmende arbeid er definert som "den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse" (Ottawa-charteret; WHO, 1986 ). Dette arbeidet har fem hovedstrategier: føre helsefremmende politikk skape støttende miljøer for helse og utvikling styrke lokalsamfunnets muligheter og evne til å handle utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid Forebyggende arbeid dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Dette omfatter sykdoms-, skade- og problemforebyggende tiltak. Forebyggende tiltak baseres på kunnskap om mennesker med sykdommer, skader eller problemer. Kunnskapen benyttes for å avdekke risikofaktorer og iverksette tiltak for å forhindre at andre får samme type sykdom, skade eller problem (NOU 1991:10; Flere gode leveår for alle). Friskliv Frisklivstilbudene retter seg mot personer som av helsemessige og sosiale årsaker har behov for hjelp til å endre livsstil. Frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av levevanene. Frisklivsresepten er en blankett for henvisning til frisklivssentral etter medisinsk-/ helsefaglig vurdering for tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Et lærings- og mestringssenter bygger på erkjennelsen av at opplæring og gode metoder for mestring er like viktig som medisinsk behandling. Dette gjelder for mennesker med kroniske lidelser eller langvarige sykdommer. Slik opplæring er også viktig for pårørende. LMS skal tilby ulike lærings- og mestringskurs LMS skal delta i helsefremmende og forebyggende arbeid LMS skal bidra til at helsepersonell kan bli bedre til å lære fra seg ved å opprette helsepedagogisk nettverk LMS skal være et aktivt informasjonssenter med tilgang til internett (Kilde: Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 5 av 5