Planprogram Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling 1

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for utarbeidelse/revidering av planen Forankring i lokal planstrategi Krav om planprogram Klargjøring av begreper Formålet med planarbeidet Aktuelle utredningsbehov Planprosessen Planprosessen Organisering av planarbeidet Medvirkning Framdriftsplan

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for utarbeidelse/revidering av planen Kommunedelplan for helse, omsorg og samhandling ble vedtatt av bystyret i 2011, og skal i utgangspunktet rulleres i Etter at denne planen ble vedtatt er det trådt i kraft to nye sentrale lover for kommunenes innsats innen dette planområdet, Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven legger føringer for kommunenes arbeid med folkehelse. Dette er bakgrunn for valget om å revidere kommunedelplanen tidligere enn planlagt, og gi den nytt navn: kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling. Den tidligere vedtatte kommunedelplan for helse, omsorg og samhandling vil inngå i denne, som heretter vil være gjeldende plan for området. I denne revideringen er det i første omgang folkehelseperspektivet som skal ivaretas, så sant det ikke har innvirkning på planens øvrige strategier. Planens samlede innhold ivaretas i sin helhet først ved neste revidering Forankring i lokal planstrategi Bystyret vedtok kommunal planstrategi for Askim kommune i møte , sak 44/12. Planstrategien forutsetter at syv tema på tvers av virksomhetsområder skal inngå i ulike kommunedelplaner, deriblant plantema folkehelse, omsorg og samhandling Krav om planprogram I følge Plan- og bygningsloven 4-1 annet ledd skal det utarbeides et planprogram som skal ligge til grunn for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og planprosessen med frister og deltakere. Det skal beskrive opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Dette presenteres i det videre innholdet Klargjøring av begreper Folkehelse Planens område er folkehelse. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytte mot helsetrusler. I tillegg er utjevning av sosiale helseforskjeller viktig i dette arbeidet (jf. Folkehelseloven 3). 3

4 Folkehelse er viktig for den enkelte og en viktig ressurs for samfunnet. Folkehelsearbeid i planen defineres som «tiltak for å fremme trivsel og mestring, bidra til at den enkelte kan ta vare på egen helse og redusere faktorer som bidrar til uhelse». Folkehelsearbeid er gode investeringer, både menneskelig og økonomisk. Folkehelsearbeid er å styrke fysisk og mental helse, styrke ernæringskompetanse, sikre gode læremuligheter, sikre arbeid og aktiviseringsmuligheter og sikre trygge miljø der vi ferdes. Det handler om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening, være forutsigbart og håndterbart. Dette er beskyttelses- eller mestringsfaktorer som gir den enkelte og befolkningsgrupper bærekraft og slitestyrke. Tanken bak er at hver enkelt må ta et selvstendig ansvar og alle innbyggere må bli ansvarliggjort. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og forebyggende tilnærminger. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å mestre hverdagens utfordringer, styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Forebyggende arbeid innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår. I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsats innenfor begge tilnærmingene utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt, og det meste av det som gjøres av sykdomsforebygging har også potensial for å styrke og fremme helse. Forebyggende arbeid kan på sin side deles inn i: o Befolkningsrettet forebyggende arbeid universelle tiltak rettet mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper o Grupperettet forebyggende arbeid tiltak rettet mot grupper med kjent og forhøyet risiko for å utvikle sykdom. o Individrettet forebyggende arbeid - tiltak rettet mot individer med høy sykdomsrisiko eller høyt symptomnivå. 4

5 2. Formålet med planarbeidet Formålet med å revidere tidligere kommunedelplan for helse, omsorg og samhandling er at kommunen skal ha et oppdatert og hensiktsmessig styringsverktøy som skal være retningsgivende innenfor et sektorovergripende ansvarsområde. Ved å utvide planens hovedområder med folkehelseperspektivet, skal det spesielt arbeides med å komme fram til tydelige innsatsområder, mål og tiltak innen folkehelse. Både offentlig, privat og frivillig sektor består av aktører som er svært viktige i folkehelsearbeidet. Kommunedelplanen skal svare på kravene i folkehelseloven ut fra hvilke behov Askim har. Folkehelsearbeidet må bygge på kunnskap og fakta om hva som virker og hva kommunen kan gjøre noe med. Et av målene med planen vil være å lokalisere folkehelseutfordringene i kommunen. Ved hjelp av helsestatistikk, levekårskartlegginger og lokale erfaringer skal det defineres hvordan kommunen bør jobbe for å bedre folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller. Prioriteringer, tiltak og ansvarsområder må videre være tydelige og synlige i alle relevante kommunale planer, og inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen. 3. Rammer og føringer 1. januar 2012 trådte Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) i kraft. Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for kommunens folkehelsearbeid. Den pålegger blant annet kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet. Videre beskriver loven hvordan kommunene skal ha en oversikt over folkehelseutfordringer. Ut i fra oversikten skal ulike sammenhenger vurderes og analyseres, kommunens hovedutfordringer defineres, mål skal settes og tiltak planlegges. En kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling er et svar på kravene i Folkehelseloven. Videre finner vi viktige føringer for hvordan folkehelsearbeidet og en folkehelseplan skal organiseres i: - Plan- og bygningsloven - Helse- og omsorgstjenesteloven (om helsefremmende og forebyggende arbeid i 3-3) - Regional plan for folkehelse i Østfold /2024 5

6 Askim er videre med i Partnerskap Østfoldhelsa, et regionalt partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen. Parallelt med dette planarbeidet skal kommuneplanens samfunnsdel revideres. I arbeidet med kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling vil man kunne gi viktige innspill til arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Utvikling i helse er nært knyttet til oppvekst- og levevilkår. Det handler om å legge til rette for en utvikling av Askimsamfunnet som gir gode betingelser for helse. Nye visjoner, mål og strategiske føringer gitt i den reviderte samfunnsdelen vil bli ivaretatt ved neste revidering av kommunedelplan for folkehelse, omsorg og folkehelse. 3. Aktuelle utredningsbehov Folkehelseprofilen er et verktøy utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilen gir en oversikt over folkehelsetilstanden i den enkelte kommune gjennom grafer og tall. Det andre verktøyet som er laget og som er et nødvendig supplement for planarbeidet, er - en statistikkbank. Data til Kommunehelsa statistikkbank er hentet fra tilgjengelige offentlige kilder, blant annet sentrale helseregistre og Statistisk sentralbyrå. Andre viktige folkehelsekilder i denne planen er Østfold helseprofil 2011 en innbyggerundersøkelse med fakta om selvopplevd helse, Levekårsrapporten 2012 og Ungdata-undersøkelsen Figuren nedenfor illustrer på mange måter prinsippet om helse i alt hva vi gjør og at det er komplisert samspill om hva som påvirker god helse. Faktorer som virker direkte eller indirekte på folks helse kan grupperes i livsstil, sosiale og økonomiske levekår og miljøfaktorer. En del av disse faktorene kan kommunen påvirke enten direkte eller indirekte. Mens andre faktorer avhenger av nasjonale politikk/nasjonale forhold og internasjonale forhold. Dette er illustrert ved figuren nedenfor. I folkehelseprofilen utarbeidet av Norsk folkehelseinstitutt er det få indikatorer som berører livsstil. I dag er det kun indikatorer knyttet til tobakksbruk blant gravide og overvekt blant rekrutter i forsvaret. Det er behov for kunnskap om flere livsstilsfaktorer enn disse på lokalt nivå. 6

7 Påvirkningsfaktorer for helse: Kilde: Dahlgren, G. og Whitehead, M. (1991) Denne figuren illustrerer mangfoldet i folkehelsearbeidet, og de ulike faktorene som påvirker helsen. 4. Planprosessen 4.1. Planprosessen Planen skal være et styringsverktøy for drift og utvikling av Askim kommunes innsats innen folkehelse, omsorg og samhandling. Den skal videre inneholde strategier og angi veivalg og satsingsområder. Det tas sikte på at planen skal være ferdig desember Komité for tjenesteutvikling har det politiske ansvaret for planarbeidet. Planforslaget vil bli lagt ut på høring. Bystyret skal vedta planen Organisering av planarbeidet o Planarbeidet vil bli ledet av Strategienheten. Strategileder ivaretar prosjektlederansvaret og er også saksbehandler o Rådmannsteamet er styringsgruppe for planarbeidet 7

8 o Rådmannens ledergruppe utgjør referansegruppen o Det etableres en arbeidsgruppe bestående av - kommuneoverlegen - virksomhetslederne fra Åpen omsorg, Familiens hus og Askimskolen - to hovedtillitsvalgte (Utdanningsforbundet og Fysioterapiforbundet) - to brukerrepresentanter (leder av innvandrerrådet og en representant fra ungdommens bystyre) - prosjektleder/saksbehandler - saksordfører fra komité for tjenesteutvikling samarbeider med prosjektleder/saksbehandler - kommuneoverlegen i Eidsberg deltar som observatør i planarbeidet 4.3. Medvirkning Allerede etablerte møteplasser benyttes for å jobbe bredt med temaer knyttet til planen. Eksempler på slike møteplasser er personalmøter, lederteam, brukerråd, fagforeningsmøter, politiske møter med mer. Det legges videre opp til en dialogbasert planprosess der innbyggere, fagpersoner, interessegrupper og politikere aktivt involveres. Eksempler på dialogbaserte arenaer som vurderes er: o Open Space o Samfunnsseminar o Gjestebud o Egen facebookside som inviterer til innspill i planprosessen I tillegg blir det gjennomført høring av planforslaget etter bestemmelsene i Planog bygningsloven og Framdriftsplan Det er viktig å huske at dette ikke er en fullstendig rullering av kommunedelplanen, det er først ved neste rullering at alle kapitler i opprinnelig plan gjennomgås. Det legges derfor opp til en noe kortere planprosess enn hva man ellers ville hatt. o Oktober 2013: Saken om ny kommunedelplan for folkehelse, omsorg og samhandling har sin oppstart i komité for tjenesteutvikling o Januar 2014: Planprogram presenteres for komiteen, og sendes så på høring med høringsfrist

9 o Vårhalvåret: Arbeidsgruppen jobber og ulike medvirkningsprosesser og - tiltak gjennomføres o Før sommeren 2014 holdes dialogverksted med komité for tjenesteutvikling o Tidlig høst 2014: Et høringsforslag presenteres for komité og bystyre, og et ferdigstilt planforslag sendes på høring i 6 uker o 4. tertial 2014: Innspill tas inn og planen justeres fortløpende o 4. tertial 2014: Politisk behandling av endelig planforslag 9