KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL"

Oda Kleppe
7 år siden
Visninger:

1 PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet for utlegging til offentlig ettersyn

2 INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal planstrategi Gjennomgående perspektiv 5 Beredskap 5 ORGANISERING OG MEDVIRKNING 6 Organisering 6 Medvirkning 6 Framdrift 7 BEHOV FOR UTREDNINGER OG PROSESSER 8 2

INNLEDNING Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordna styringsdokument, med mål og strategier for ønska utvikling. Dette er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging.

3 INNLEDNING Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordna styringsdokument, med mål og strategier for ønska utvikling. Dette er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Første ledd i å lage ny samfunnsdel var den kommunale planstrategien. Den ble vedtatt av kommunestyret i juni Neste ledd er å lage planprogram, før prosessen med å utvikle selve planen starter. Arbeidet med kommuneplanens arealdel vil starte seinere og være en egen planprosess. OM KOMMUNEPLANARBEIDET Kommuneplanarbeidet reguleres av plan- og bygningslova (PBL). Planlegginga skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklinga i kommunen. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Det skal være muligheter for medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Det kan utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon I handlingsdelen inngår handlingsprogram, budsjett og økonomiplan. Handlingsdelen bør være integrert i kommunens langsiktige planarbeid, slik som illustrert i figuren under. 3

Figur 1.Handlingsdelen og samfunnsdelen er integrerte deler av kommuneplanprosessen. Å utarbeide planprogram er en lovfesta del av kommuneplanarbeidet.

4 Figur 1.Handlingsdelen og samfunnsdelen er integrerte deler av kommuneplanprosessen. Å utarbeide planprogram er en lovfesta del av kommuneplanarbeidet. Hvordan det inngår i prosessen framgår av figuren under. Figur 2. Planprogrammets plass i kommuneplanarbeidet Hovedinnholdet i planprogrammet er formål med planarbeidet, organisering og medvirkning, alternative vurderinger og behov for utredninger. FORMÅL MED PLANARBEIDET Hovedformålet er å utarbeide ny samfunnsdel av kommuneplanen for perioda Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til kommunens langsiktige utfordringer, mål og stratgegier for samfunns- og tjenesteutviklinga. Det legges vekt på at dette skal være en strategisk plan der hovedutfordringene belyses. Når arbeidet er gjennomført skal Gausdal kommune ha en kommuneplan som fungerer som et overordna politisk og administrativt styringsverktøy er et helhetlig og godt grunnlag for langsiktig og bærekraftig utvikling av Gausdalssamfunnet fokuserer på utvikling og prioritering innenfor tjenesteområdene bidrar til forutsigbarhet og tydelighet i dialogen med samfunnet ellers. Planprogrammet skal som en del av planarbeidet beskrive: formål med planarbeidet (sjå over) opplegg for organisering av planarbeidet medvirkning i planarbeidet alternative vurderinger for utviklinga behov for utredninger. 4

5 Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi for Gausdal ble vedtatt av kommunestyret den 21. juni Den fastsetter at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres med oppstart i 2012 og med sikte på sluttføring i Det er vedtatt at spesielt viktige tema i planarbeidet skal være: Omdømmet til Gausdal hvordan få fram styrker og kvaliteter og stå sammen om dem. Verdiskaping med fokus på de store verneområdene (Langsua) og områdene omkring. Kommunesentret Segalstad Bru strategier for arealbruk og videre utvikling. Barn og unge oppvekstmiljøet, idretten og kulturen. Gjennomgående perspektiv Det er to gjennomgående perspektiver for kommuneplanen, og dermed også for alle andre planer. Bærekraftig utvikling Med bærekraftig utvikling mener vi ei utvikling der vår generasjons bruk av ressurser ikke ødelegger grunnlaget for at kommende generasjoner får dekka sine behov. Perspektivet ivaretar miljøkrav, legger til rette for medvirkning for innbyggerne, og at det skal være ei positiv lokalsamfunnsutvikling i et langsiktig perspektiv. Gausdal kommunestyre har slutta seg til ei forplikting i forhold til oppfølging av disse målsettingene. Folkehelse I ny folkehelselov er kommunens ansvar for folkehelse betydelig forsterka. Folkehelse forstås som befolkningens helse og helsens fordeling i en befolkning. Det handler mye om hvordan man planlegger samfunnet. God forvaltning av befolkningens helse er en forutsetning for bærekraftig utvikling av lokalsamfunn. Folkehelsa kan påvirkes gjennom planlegging og forvaltning. Kommunen skal gjennom planlegginga styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsa, og svekke forhold som kan ha negative virkninger på helsa. God planlegging er et bidrag til å utjevne sosiale helseforskjeller og sikre lokalsamfunnets bærekraft. Tiltak rettet mot gode lokalsamfunn, oppvekstvilkår, utdanning og arbeidsliv er derfor grunnleggende i helsefremmende og forebyggende arbeid. Riktig satsing på tvers av sektorer vil både gi bærekraft og samfunnsøkonomisk gevinst. Folkehelselova legger til grunn fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og medvirkning. Beredskap Samfunnsplanleggingen skal preges av et systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Risiko og sårbarhetsanalyser skal være et grunnlag i all kommunal planlegging. I samfunnsdelen i kommuneplanen må vi ta sikte på at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og strategier. Dette må også følges opp i arealdelen, der arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. 5

6 ORGANISERING OG MEDVIRKNING Organisering Gjeldende politiske og administrative styringssystemer skal følges så langt de passer. Deler av arbeidet er det ønskelig å organisere som et prosjekt. Dette for å få gode samarbeidsprosesser - mellom kommunen og innbyggerne, organisasjoner og andre myndigheter - mellom politikere og administrasjon - internt i administrasjonen. Prosjekteier (PE): Styringsgruppe (SG): Prosjektansvar (PA): Prosjektleder (PL): Arbeidsgruppe: Kommunestyret Formannskapet Rådmannen Miljø- og næringssjefen Administrativt Temagruppe 1: Omdømme Temagruppe 2: Verdiskaping Temagruppe 3: Segalstad Bru Temagruppe 4: Barn og unge Koordinering skjer i møter mellom lederne i temagruppene (TGL) og arbeidsgruppa.. Temagruppene settes sammen med personer/organisasjoner som har spesiell interesse av temaet. Politikerne involveres i arbeidet. Det brukes i tillegg referansegrupper/-personer for å få fram nødvendig fagkunnskap og momenter for øvrig. Kommunestyret Formannskapet Prosjektleder Arbeidsgruppe Temagruppe 1 Omdømme Temagruppe 2 Verdiskaping Temagruppe 3 Segalstad Bru Temagruppe 4 Barn og unge Medvirkning Plan- og bygningslova forutsetter tilrettelegging for brei medvirkning. Dette omfatter medvirkning fra allmennheten, interessenter, andre myndigheter og berørte parter. God politisk forankring er viktig for at dette skal bli et styringsdokument som brukes som grunnlag for utvikling av kommunen. 6

7 Virkemidler for å oppnå dette: god informasjon og mulighet for innspill, bl.a. ved aktiv bruk av internett og media åpne møter både for enkelte tema og generelt temagrupper med brei sammensetning deltakelse i organisasjoner og grupper som har spesielle interesser både politikere og administrasjon deltar aktivt i prosessen bruk av regionalt planforum, møte med regionale myndigheter etter behov. Framdrift Framdriftsplan planprogram og kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Utarbeide forslag til planprogram 1. gangs behandling FS Høring og offentlig ettersyn 6 uker Vedtak planprogram FS og KS N D J F M A M J J A S O N D J F M Analyse og utredning Temautredning 1 Omdømme Temautredning 2 Verdiskaping Temautredning 3 Segalstad Bru Temautredning 4 Barn og unge Prosess Innbyggerdialog - dagsmøte Ungdomskonferanse Kommuneplankoferanse KS Åpne møter Kommuneplanens samfunnsdel Mål og strategier Tekstdel utarbeides Tiltak drøftes Regionalt planforum 1. gangs behandling FS og KS (?) Høring og offentlig ettersyn 6 uker Bearbeiding etter høringsuttalelser 2. gangs behandling FS og KS 7

8 BEHOV FOR UTREDNINGER OG PROSESSER Generelt: Innbyggerdialog felles dag for alle tema, brei invitasjon til innbyggerne Folkehelse oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan innvirke på den evaluering av tiltak som er igangsatt Kommuneplankonferanse i kommunestyret Omdømme: Utarbeide kommunekompasset som grunnlag for å vurdere sterke og svake sider. Verdiskaping: Oppbygging av kompetanse og stolthet om verdier og muligheter i tilknytning til verneområdene i Langsua Hva trengs for oppfølging/gjennomføring av strategiplan for Skeikampen? Strategier for arbeid med boligbygging og næringsutvikling for å styrke kommunesamfunnet. Segalstad Bru: Analyse av kommunesentret dagens arealbruk og miljø som grunnlag for å vurdere utviklingsmuligheter, estetikk og miljø, møteplasser, arealbruk, funksjoner som mangler. Barn og unge: Ungdomskonferanse Kommunale tjenester: Analyse av kommunens virksomhet for å redusere kostnader og evt. øke inntekter, samt økt samhandling med den frivillige sektoren. som ressurs for utvikling av velferdsgoder. 8

Like dokumenter

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål