Planstrategi for Kvitsøy kommune

Transkript

1 Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid.

2 Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy s 3 3. Nasjonale forventninger og regionale føringer s 3 4. Gjeldende kommuneplan, utviklingstrekk og viktige utviklingstrekk for Kvitsøy s 4 5. Behovet for nye planer og revidering av eksisterende planer s 5 6. Revisjon av gjeldende kommuneplan s 5 Side 2

3 1 Innledning Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven som skal vedtas av kommunestyret. Planstrategien er ikke en plan, men et verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Siden den kommunale planstrategien ikke er en plan, er det ikke en arena for å vedta mål og strategier. Intensjonen er å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien har ingen rettsvirkning for kommunens innbyggere, og det kan ikke fremmes innsigelse mot den. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer enten dette gjelder arealplaner eller tema- og sektor (fag)planer, eventuelt også vurdere behov for revidering eller oppheving av slike planer. Hensikten er at kommunens reelle planbehov skal styre hvilke planer som skal utarbeides, og at planleggingen ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. De politiske signalene som er kommet fra det sittende kommunestyret er at deler av gjeldende kommuneplan ønskes revidert. Den kommunale planstrategien legger derfor opp til at arbeidet med å revidere deler av kommuneplanen igangsettes høsten Plansystemet i Kvitsøy Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av Kvitsøy samfunnet og forvaltningen av arealressursene. Gjeldende kommuneplanen er for perioden Kvitsøy , og ble vedtatt av kommunestyret 7. mai Planstrategien som ligger til grunn for gjeldende kommuneplan ble utarbeidet av kommuneplanutvalget, bestående av forrige ordfører og varaordfører og medlemmer fra det forrige kommunestyret, i samarbeid med administrasjonen. Kommuneplanprosessen tok lenger tid enn forutsatt, slik at planen ble endelig vedtatt av nytt kommunestyret. Kommuneplanen skal være retningsgivende for den politiske aktiviteten, og for avgjørelser og prioriteringer i enkeltsaker. Den skal si noe om ressursene og utfordringene for kommunen til enhver tid, og skal være styrende for de prioriteringene som kommunen gjør i forhold til de ressursene en har til rådighet. Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommunens budsjett og økonomiplan er styrende dokumenter som viser de økonomiske rammebetingelser og angir målsettinger og planlagte aktiviteter innen de ulike tjenesteområder. Kommunestyret vedtar i sitt siste møte hvert år budsjettet for neste år og økonomiplanen for den kommende fireårs perioden. 3. Nasjonale forventninger og regionale føringer Nasjonale planer og de lover, forskrifter og retningslinjer som blir fastsatt av sentrale myndigheter må tas hensyn til i kommunene. Se vedlegg 2 for nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Fylkesmannen er statens representant ute i distriktene, og skal påse at forvaltningen på lokalt nivå følger de lover og bestemmelser som overordnede myndigheter har fastsatt. Side 3

4 Fylkeskommunen utarbeider også planer, og har ansvar for fellesoppgaver av regional karakter. Fylkeskommunen vurderer helheten i ressursforvaltning og arealbruk på tvers av kommunegrensene, og er et forum der enkeltkommuner og regioner kan finne løsninger i felleskap. Mange av de endringene som blir gjort i det nasjonale regelverket, har sitt utspring i direktiver som vedtas av EU-kommisjonen, eller andre internasjonale organisasjoner eller forpliktelser som Norge velger å delta i. En rekke nasjonale og regionale planer og bestemmelser, samt lover, stortingsmeldinger og planer er gjennomgått i forbindelse med nylig vedtatt kommuneplan. 4. Gjeldende kommuneplan, utviklingstrekk og viktig utfordringer for Kvitsøy kommune. Det overordnede målet for Kvitsøysamfunnet er at en skal bevare Kvitsøys særpreg og kvaliteter som bærekraftig og levende kystsamfunn, og at samfunnsutviklingen skal skje med sterk grad av lokal styring og medvirkning. For å kunne nå dette målet er det viktig at Kvitsøy er en egen kommune slik at en kan styre og ta ansvar for utviklingen i eget lokalsamfunn. Dette målet er forankret hos politikerne og synes også å ha forståelse og aksept i lokalbefolkningen. Administrasjonen i kommunen må også ha forståelse for at dette er den politiske viljen i kommunen som det skal arbeides etter. Den viktigste strategien for å kunne nå denne målsettingen er at kommuneøkonomien håndteres på en forsvarlig måte der driftsutgifter og investeringer er i samsvar med de økonomiske ressursene kommunen har til rådighet. Det er også avgjørende at administrasjonen og tjenesteproduksjonen legges på et nivå som tilfredsstiller lover og forskrifter og befolkningens behov. Befolkningens ønsker og behov i dagens velferdssamfunn kan synes å være umettelige, og det er da viktig å prioritere de oppgavene som er viktigst for kommunens innbyggere. Kommuneadministrasjonen kan ikke ta ansvar for å løse alle oppgavene i lokalsamfunnet, og det er viktig å legge til rette for at det frivillige engasjement og initiativ som finnes i lokalbefolkningen og næringslivet kan nyttiggjøres til samfunnets beste. Målsettingen om å være et bærekraftig og levende kystsamfunn innebærer å finne en balanse i det å bruke og utnytte arealer og ressurser, samtidig som man tar vare på det kulturelle særpreget og naturmangfoldet. Utnyttelse og forbruk bør være på en slik måte at en kan levere samfunnet videre til fremtidige generasjoner uten at natur og landskap har tatt alvorlig skade eller ødelegges. Mål og strategier for kommunesamfunnet når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjon og infrastruktur, energi, miljø, klima og beredskap, folkehelse og universell utforming, barn og unge, mål for kulturlivet og kommunens kulturminner og historie, mål og strategier for kommunen som organisasjon er omtalt i samfunnsdelen i nylig vedtatt kommuneplan. Det vises i sin helhet til kap. 4 i samfunnsdelen. Sektor for plan og utvikling vil i årene fremover ha ansvar for den overordnede kommunale planlegging for alle sektorene i kommunen gjennom ledelse av kommuneplanarbeidet. Lovverket stiller nå krav om rullering av kommuneplanen i hver ny kommunestyreperiode, samt rullering av handlingsdelen hvert år. Side 4

5 Plankapasiteten innenfor plan- og bygningsområdet er i dag innrettet mot plansaksbehandling dvs. at kommunen mottar og behandler planforslag som utarbeides av private. Sektor for plan og utvikling har pr. dags dato 1 fast ansatt, og har liten kapasitet til selv å utarbeide områdereguleringer, temaplaner og kommunale detaljreguleringer. Det er likevel et behov for at dette prioriteres. 5. Behovet for nye planer og revidering av eksisterende planer I gjeldende kommuneplan (samfunnsdelen) er det angitt hvilke nye planer det er behov for, og hvilke planer som bør revideres i neste 4 års periode. Planene og andre planoppgaver som ligger til grunn for gjeldende kommuneplan er vist i vedlagte tabeller. Status til de ulike planene fremkommer av tabellene. Se vedlegg 1. I arbeidet med planstrategien har alle seksjonslederne vist til hvilke planer som ligger til grunn for arbeidet i de ulike sektorene. I tillegg har alle lederne kommet med innspill til hvilke nye planer det er behov for og hvilke planer som bør revideres i hver enkelt sektor. Dette vises i vedlagte tabeller. Som tabellene viser må noen av reguleringsplanene i kommunen revideres. I tillegg må reguleringsplanarbeidet for og salg av Melinggarden ferdigstilles. Et annet svært viktig område for Kvitsøy er Krågøy med tilhørende arealer. Mastene på Krågøy og Hestholmen er fjernet, og arbeidet med hvordan arealene på og rundt Krågøy (utfyllingsområder og landområder, inkludert Hestholmen) skal utvikles bør igangsettes så fort som mulig, se tabell Revisjon av gjeldende kommuneplan I kommuner som har nylig vedtatt kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) vil det faglige arbeidet begrense seg til å klarlegge om det er nye utviklingstrekk og utfordringer kommunen må forholde seg til, ut over det som ligger til grunn for gjeldende plan. Normalt vil det da i planstrategien inviteres til at gjeldende kommuneplan videreføres. Det nye kommunestyret kan på den andre siden ønske å revidere kommuneplanen for å stake ut en ny kurs for kommunen på viktige samfunnsområder. De politiske signalene som er kommet fra det sittende kommunestyret er at deler av gjeldende kommuneplan ønskes revidert. Kommuner kan i vedtak av den kommunale planstrategien beslutte at hele kommuneplanen, samfunnsdelen alene, eller arealdelen alene skal revideres uten å gå nærmere inn på innholdet i revisjonsarbeidet. Rammer og forutsetninger for revisjonsarbeidet, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning mv. vil da bli avklart i planprogrammet for kommuneplanprosessen. I de politiske diskusjonene om hvorvidt og i hvilken grad kommuneplanen skal revideres vil planbehovet kunne avgrenses til særskilte tema eller satsningsområder. Øvrige deler av kommuneplanen kan det være ønskelig å videreføre uten vesentlige endringer. Ved vedtak av kommunal planstrategi kan kommunestyret da gi rammer og et mandat for revisjonsarbeidet, og avgrense det til særskilte tema. Når planstrategien peker ut særskilte tema og satsningsområder er det viktig at disse tas med videre inn i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her kan det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning mv. Til planprogrammet stilles det mer omfattende medvirkningskrav enn for planstrategien, slik at spørsmålene kommer bredere og grundigere ut til offentlig debatt og Side 5

6 diskusjon. Ved behandling av planprogrammet vil derved kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og å fastsette innholdet i revisjonsarbeidet. Det er i planstrategien lagt opp til at arbeidet med revisjon av kommuneplanen igangsettes høsten Vedlegg: Vedlegg 1: Behov for nye planer/ revidering (tabell 1 og 2) Vedlegg 2: Nasjonale og regionale føringer Side 6