Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Transkript

1 Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut kursen framover. Mange tusen politikere skal tenke helhetlig og framtidsrettet, og de skal åpne diskusjonen ut mot befolkningen! Staten skal avklare rammer gjennom Nasjonale forventninger. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har viktige roller i å bidra til samordning og avklare kommunale rammer 1

2 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Verktøy for politisk prioritering og styring Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Sette kommunen bedre i stand til å møte aktuelle utfordringene. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til Om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. 2

3 Hvor står vi? Planstrategi politisk visjon Forutsetninger planlegging siden sist vurdering av utviklingen. Data, analyser Hvor vil vi? Visjoner og mål. Politisk visjon langsiktig utvikling, mål for prioriterte områder Hva gjør vi? Utarbeiding/revisjon av kommuneplan, delplaner, arealdel, andre planer. Tiltak fram mot visjoner og mål: samarbeidstiltak/partnerskap, koordinere kommuneplan med økonomiplan osv Kunnskapsgrunnlag for å vurdere Hvor står vi?: Befolkningsutvikling og sammensetning Levekår og folkehelse Næringsliv og sysselsetting Boligbygging Miljø og klima Transport og infrastrukturutbygging Langsiktig arealbruk Kommunal tjenesteyting og forvaltning og utfordringene framover innenfor kommunens tjenesteområder. For noen kommuner kan det også være relevant å beskrive utviklingstrekk innenfor satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. I mange fylker er det et samarbeid mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene om kunnskapsgrunnlaget i planleggingen generelt, og som også vil være relevant for arbeide med den kommunale planstrategien. 3

4 Nasjonale forventninger i plansystemet (12 juni 2015) Nasjonale forventningene skal være grunnlag for regional og kommunal planlegging og for sektorenes medvirkning Det kommunale plansystemet Nasjonale forventninger Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring 4

5 Nasjonale forventninger Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Planstrategi og folkevalgtopplæring For mange kommuner vil det være naturlig å koble planstrategiarbeidet til det å sette nye politikere inn i kommunens plansystem og bli kjent med den gjeldende kommuneplanen. For det nye kommunestyret vil dette også være en anledning til å drøfte behovet for endringer i kommuneplanen som følge av ønske om en annen politikk i kommunen. 5

6 6

7 ROS-analyser på ulike nivåer 7

8 Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. 8

9 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommuneplankart Kommunedelplaner Detaljert Kommunedelplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Forskrift - 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. 9

10 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f. Behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. 10

11 Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. 11