Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november

2 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet i hele kommunen!

3 Helhetlig blikk på trusler, risiko og sårbarhet Virkemidler: Fjerne årsak Redusere konsekvenser 3

4 Om samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet er: Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger For å sikre denne evnen er samfunnssikkerhetsarbeidet delt inn i følgende faser: 4

5 Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) ROS er et sentralt vikemiddel i samfunnssikkerhetsarbeidet for å skape oversikt og farer, risiko og sårbarheter som viktige for å bygge og utvikle robuste lokalsamfunn, utbyggingsområder eller en kommunale tjeneste osv. Gjennom ROS skal det skapes bevissthet og oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, utbyggingsområdet og den kommunale tjenesten, og kunnskap om hvordan robusthet i planområdet, tjenesten og lokalsamfunnet kan utvikles I kommunens arbeid er ikke ROS et mål i seg selv.. 5

6 Risiko- og sårbarhetsanalyser på samfunnssikkerhetsområde Om ROS analysen angår kommunen som helhet, et planområdet eller en kommunal tjeneste handler ROS om oversikt og bevissthet om risiko og sårbarhet kunnskap om tiltak for å unngå risiko og sårbarhet kunnskap om tiltak for å redusere risiko og sårbarhet kunnskap om håndtering av restrisiko gjennom ulike beredskapstiltak ROS bidrar til at samfunnssikkerhet og beredskap er i kontinuerlig utvikling med implementering av ny kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter 6

7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko handler om fremtiden. Vil vi få en alvorlig hendelse i vår kommune? Vil en storm kunne ødelegge sykehjemmet? Kan drikkevannet bli forurenset? Risiko har to hovedkomponenter: 1) hendelsene og de tilhørende konsekvensene og 2) sannsynlighet for om hendelsene vil inntreffe og hva vil konsekvensene bli? Risikoanalysen bygger på egne og andres kompetanse fra tidligere hendelser, statistikk, andre ROS analyser, men også kompetanse i å vurdere nye hendelser som kan representere uønskede hendelser i fremtiden. Er det særlig utsatte arealer man kjenner til i kommunen? Hva med kommunens infrastruktur, er det forhold ved dem som gjør det vanskelig for kommunene å opprettholde sine funksjoner/tjenester. 7

8 ROS- et verktøy for god planlegging Forebygging systematisk vurdering av mulige risikoer i kommunen Lokale mål for stryket samfunnssikkerhet forebygging i samfunnsplanleggingen forebygging innen kommunes tjenesteområder Beredskap målrettet beredskapsplanlegging forberedt krisehåndtering

9 Aktuelle ROS - krav i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid 4-3 plan- og bygningsloven 14 sivilbeskyttelsesloven og gjennomgående i beredskapspliktforskriften 9 brann- og eksplosjonsvernloven 3 forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter helseberedskapsloven 9

10 Helhetlig ROS vs. ROS i utbyggingsplaner 10

11 Plan- og bygningsloven 4-3 Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som er av betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap 11

12 Hvorfor? Målet med ROS er å få kunnskap om planområdet for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet risiko og sårbarhet kan knyttes til arealet slik det er fra naturens side, som konsekvens av klimaendringene, som følgende av arealbruken, eller andre omliggende forhold som er av betydning for arealet om viktige samfunnsfunksjoner eller infrastrukturer er lokalisert i området. Utbygging skal kun skje, dersom man oppnår tilstrekkelig sikkerhet Forhold som avdekkes skal merkes som hensynssoner med nødvendig bestemmelser i planen 12

13 Aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold i planer for utbygging For eksempel: Forhold av betydning for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, kritisk infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner Omliggende forhold kan også ha betydning for risiko i arealet Endring av risiko- og sårbarhetsforhold som følge av utbygginger Risikoforhold i kombinasjon naturrisiko og kritisk infrastruktur, farlig industri og viktige samfunnsfunksjoner etc. Vurderinger av fremtidige klimaendringer i forhold til tiltak i planen 13

14 ROS og arealplanlegging Aktuelle kunnskap fra ROS skal følges opp i areal- og reguleringsplaner Aktuelle planvirkemidler: Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med grønnstruktur/friområde som arealformål Hensynssoner: Områder der det skal pålegges restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc. Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc. 14

15 Viktig med samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 15

16 Utfordringer? Kommunen, helst ved kommunestyret, bør beslutte hvilke risiko og sårbarhet man er villig til å akseptere i arealbruken Kommunale krav til utbyggere for å sikre tilstrekkelig kvalitet på ROS analysen som skal ligge ved planen (analyse/sjekkliste/ kjente risiko- og sårbarhetsforhold at utbyggers planforslag dokumenterer aktuelle forutsetninger og hvordan kartlagt risiko- og sårbarhet følges opp (sannsynlighetsreduserende eller konsekvensreduserende gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven) Kommunen bør ha rutiner for ev. håndtering av restrisiko i planleggingen (eks. hensynssoner rundt anlegg som håndterer farlige stoffer) der det avdekkes behov. Sikkerhet vs. økonomi? 16

17 Veiledninger 17

18 14 - Sivilbeskyttelsesloven Kommunene plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ROS skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan og bygningsloven ROS skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer av risiko- og sårbarhetsbilde Beredskapspliktforskriften utdyper denne 18

19 Kommunal beredskapsplikt - regjeringens intensjon Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og bidra til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser Kommunen det lokale fundamentet i samfunnssikkerhetsarbeidet Mange beredskapsplikter, men mangler helheten Beredskapsplikten skal ikke erstatte, men komplettere beredskapsplikter som følger av eksisterende sektorregelverk, Kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap 19

20 Hensikten med kommunal beredskapsplikt Kartlegge faktorer som er viktige for å bygge og utvikle robuste lokalsamfunn Skape bevissthet og oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, og kunnskap om hvordan trygge lokalsamfunn kan utvikles Fokuset i beredskapsplikten er ikke avgrenset til kommunens egne ansvarsområder, men skal dekke alle områder av betydning for å forebygge og håndtere ekstraordinære påkjenninger i kommunen Beredskapsplikten legger til grunn et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap om sikres oppdatering og utvikling ved integrering i kommunens planer og virksomhetsstyring 20

21 Hva er kommunen i beredskapsplikten Kommunen: kommunen som et geografisk område Kommunen som planmyndighet for det nevnte området Kommunen som en virksomhet som leverer mange kritiske tjenester til befolkningen, Kommunen (virksomheten) og befolkningen er også avhengig av andre tjenester (strøm, tele, forsyninger osv.) på disse områder vil kommunen måtte innta en rolle som pådriver overfor disse aktørene 21

22 Kommunal beredskapsplikt ansvar og andre beredskapsplikter 22

23 Helhetlig ROS en gjennomgående bestemmelse Forskrift lov ROS krav 1 Ivareta befolkningens trygghet og sikkerhet Kommunen som myndighet, som geografisk område, som virksomhet og pådriver På tvers av sektorer med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier 2 14 Krav til analysen og minimumskrav til innhold Forankring i kommunestyret Invitasjon til andre relevante aktører Identifiser områder for detaljanalyser og forebyggende og skadebegrensende tiltak 3 14 På bakgrunn av ROS utarbeides langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet som kan integreres i planer etter plan- og bygningsloven 4 15 Med utgangspunkt i ROS utarbeide en overordnet beredskapsplan 6 14 Revisjon i takt med kommunedelplaner, hvert 4 år, eller ved endringer av risikobilde 7 15 Scenarioene for øvelsene hentes fra ROS 8 Endringer i ROS på bakgrunn av erfaringer fra øvelser og uønskede hendelser 9 ROS skal dokumenteres skriftlig 23

24 Krav til analysen Analysen som et minimum omfatte: eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten behov for befolkningsvarsling og evakuering Analysen skal forankres i kommunestyret og revideres hvert 4 år eller ved endringer i risikobildet Relevante offentlige og private aktører skal inviteres i arbeidet Iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak, gjennomføre detaljanalyser ved behov 24

25 Skred i Lyngen kommune 3. september A safe and robust society where everyone takes responsibility

26 Arbeid med ny veiledning helhetlig ROS Det vi er opptatt av: Helhetlig ROS innebærer at det er de uønskede hendelsene som utfordrer kommunens ordinære kapasiteter og på tvers av fagområder/sektorer som skal kartlegges Ved identifisering av uønskede hendelser er det kommunens sårbarheter, særtrekk ved kommunen, særlige samfunnskritiske funksjoner etc. som særlig legges til grunn at helhetlig ROS henter informasjon fra blant annet andre ROS-analyser i kommunen, og at helhetlig ROS også skal være nyttig i oppfølging i andre fagområder i kommunen At kommunen inviterer både i interne og eksterne aktører i arbeidet At arbeidet forankres i kommunestyre, at funn følges opp og integreres i kommunens ordinære virksomhet og sikres oppdatering og revisjon 26

27 Planlegging av helhetlig ROS Planlegging og forarbeid Organisere og forankre Definere formål, omfang, avgrensninger og prosess Informasjonsinnhenting og kommunebeskrivelse (kommunes særtrekk/ sårbarheter) Forberede hendelsesutvalg og analyse 27

28 Forholdet mellom helhetlig ROS og andre ROS krav i kommunen 28

29 Kriterier for uønskede hendelser Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser. man vet lite om, men med store konsekvenser, som det er knyttet usikkerhet til som berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste. som skaper særlig stor frykt/bekymring i befolkningen 29

30 Identifisering av uønskede hendelser 30

31 Gjennomføring Vurdering av risiko og sårbarhet analysemøter: ett eller flere, inndeling etter risikoområder, etter kritiske samfunnsfunksjoner deltakelse fra interne og eksterne aktører vurdere identifiserte uønskede hendelser forhold kritiske samfunnsfunksjoner/sårbarheter Samfunnsverdi og konsekvenser forslag til tiltak for å redusere risiko og sårbarhet utkast til plan for oppfølging Presentasjon av risiko og sårbarhetsbilde 31

32 Flommen på Østlandet

33 Sårbarhetsvurdering, for eksempel Samfunnskritiske funksjoner Forsyning av drikkevann Forsyning av mat Tilgang på husly og varme Forsyning av elektrisitet Forsyninger av drivstoff Tilgang til elektronisk kommunikasjon Fremkommelighet for personer og gods Tilgang på medisiner og helsetjenester Redningstjeneste Kommunens kriseledelse Krisekommunikasjon Oppfølging av særlig sårbare personer Evakuering Befolkningsvarsling 33

34 Analyseskjema Del 1 Del 2 34

35 Eksempel på konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstyper Indikatorer Befolkningens sikkerhet og trygghet Liv og helse Døde Personskader Sykdom Sosiale og fysiske påkjenninger Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet Rammer utsatte grupper Miljø Langtidsskader på naturmiljø Langtidsskader på kulturmiljø/-minner Materielle verdier Økonomiske tap 35

36 Oppfølging ROS Oppfølgingsplan Tiltak - PBL - Beredskap - Øvelser - Pådriverollen - Sektorplaner -. 36

37 Plan for oppfølging På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunens ledelse følge opp funn i analysen, utkastet til plan for oppfølging forberedes av prosjektgruppen og legges frem for kommunens ledelse (status som handlingsdel eller temaplan) Plan for oppfølging Utarbeide mål, strategier, prioriteringer Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak hva, hvor, hvordan og hvem Forhold som må følges opp gjennom beredskapsplanleggingen div. beredskapsplaner, øvelser og opplæring og øvrige beredskapstiltak Forhold som kommunens pådriverrolle befolkningens egenbeskyttelse næringsliv og kritiske aktører 37

38 Word of wisdom.. "The significant problems we face cannot be solved at the same level of thinking we were at when we created them." Albert Einstein 38