Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Transkript

1 Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018

2 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder fra hendelser Systematikk og risikobevissthet i alle deler av samfunnet

3 Hva er samfunnssikkerhet? "Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger." Meld. St. 10 ( ) Risiko i et trygt samfunn Samfunnssikkerhet

4 Beredskapsplikt historie - kort oppsummert Fra 1990-tallet og frem til i dag: modernisering av det sivile beredskap Sivilt beredskap ble til samfunnssikkerhet med mål om å bygge robuste samfunn. Dette innebar: 1. Beredskap mot sikkerhetspoliske kriser og krig skulle videreføres. I tillegg ble uønskede hendelser i fred en ny og viktig planforutsetning Samfunnssikkerhet fikk bredere faglig plattform og relevans 2. Risiko- og sårbarhetsanalyser, systematisk arbeid og tilsyn ble viktige «virkemidler» i omleggingen sammen med justeringer i eksisterende «virkemidler» som beredskapsplanlegging og øvelser. 3. «Virkemidler» i beredskapsplikten er viktige fellesnevnere i samfunnssikkerhetsarbeidet både på tvers av fagområder og forvaltningsnivå, og finnes igjen i mye beredskapsregelverk.

5 Hva er kommunal beredskapsplikt? Krav i sivilbeskyttelsesloven legger til rette for at kommunen tar en lokal samordningsrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet: bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet tiltak for å forebygge risiko og sårbarhet Styrket beredskap og bedre evne til krisehåndtering Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling

6 Formål Helhetlig og systematisk - helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

7 Formål Helhetlig og systematisk -systematisk samfunnssikkerhet

8 Hva gjelder kommunal beredskapsplikt for? - beredskap i tre nivå

9 Kommunal beredskapsplikt kommunens samordningsrolle Utvikle trygge og robuste lokalsamfunn i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører Helhetlig perspektiv på kommunens utfordringer med oppmerksomhet på gjensidige avhengigheter Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapsplikter på tvers av andre fagområder både i kommunen og hos andre samfunnssikkerhetsaktører

10 Samordningstrappen grader av samordning Dele informasjon og kunnskap internt i kommunen og mellom lokale samfunnssikkerhetsaktører Felles oversikt over samfunnssikkerhetsutfordringene kommunen Samarbeid om helhetlig ROS, forebygging, beredskapsplanlegging og øvelser Kommunalt beredskapsråd Felles lokalt plangrunnlag for å styrke arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Håndtering av uønskede hendelser i samarbeid med lokale samfunnssikkerhetsaktører

11 Andre beredskapsplikter i kommunen - og kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt og kommunens samordningsrolle lokalt forutsette en kobling til annet samfunnssikkerhetsarbeid i kommunen Kommunens faglige beredskapsansvar (helse, sosial, brann, drikkevann, akutt forurensning osv.) Som lokal myndighet: «folkestyre», herunder Pådriver overfor eksterne aktører i kommunen (arenaer og aktiviteter) Planmyndighet (kommunens ansvar for samfunnsutvikling og arealforvaltning (spesielt i det forebyggende arbeidet) Krav til eksterne samfunnssikkerhetsaktører og deres bidra til trygge og robuste lokalsamfunn

12 Systematikk og risikobevissthet - en modell for samfunnssikkerhet i kommunene 1. Kartlegge risiko og sårbarhet 2. Utarbeide mål og plan oppfølging og forankring 3. Gjennomføre forebyggende tiltak Kommuneplanlegging detaljanalyser tiltak i fagområder beredskap kriseorganisasjon og egenberedskap beredskapsplaner øvelser og opplæring som pådriver 4. Evaluere og utvikle oppfølging av evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser oppfølging etter tilsyn oppdatering og revisjon endringer i risiko- og sårbarhetsbilde kommunens system for egenkontroll/forvaltningsrevisjon 4.Evaluere og utvikle 1. Kartlegge 3.Gjennomføre 2.Mål og plan for oppfølging

13 Innholdet i forskriften - paragraf for paragraf Henvisning til krav i sivilbeskyttelsesloven Tekst beskrevet med utgangspunkt i: Hensikt Sentrale begrep, herunder minimumskrav Henvisning til andre i forskriften som er av betydning for å ivareta kravet og relevante veiledere Henvisning til annet regelverk

14 1 Formål Fremhever forskrift om kommunal beredskapsplikt som en «systemforskrift», og viser til hvordan kommunen skal jobbe. - helhetlig og systematisk forplikter kommunen til å bygge tverrfaglig kunnskap, styrke samfunnssikkerheten og sikre i kontinuerlig utvikling - på tvers av sektorer i kommunen (både interne og eksterne) Plikten omfatter kommunen i flere roller - Som myndighet innen et geografisk område - Som virksomhet/tjenesteleverandør og lokalt fagansvarlig - Som pådriver overfor de sektorene i kommunen som ikke er kommunale

15 Kartlegge: 2 (1., 3. og 4. ledd) Kommunen skal ha en helhetlig ROS som plangrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet - Hva er en ROS? - Kriterier for uønskede hendelser Nærmere forklaring på innholdet i minimumskravene Helhetlig ROS som en samarbeidsaktivitet som inkludere både kommunens egne fagområder og eksterne aktører for å få oversikt og kunnskap om hverandre og hverandres samfunnssikkerhetsutfordringer

16 Helhetlig ROS DSB har en egen metodeveileder til helhetlig ROS. I både veileder til forskrift og metodeveileder beskrives hva en ROS-analyse er hvorfor den skal lages hva arbeidet innebærer Kriterier for hendelser som skal vurderes Veileder til forskrift beskriver hva minimumskravene innebærer Metodeveilederen beskriver hvordan helhetlig ROS skal utarbeides, herunder hvilke trinn i analyseprosessen som må gjennomføres hvordan uønskede hendelser skal identifiseres hvordan og hvor i ROS minimumskravene skal følge opp hvor i analyseprosessen det er vesentlige å invitere egne fagområder og eksterne aktører til deltakelse

17 Mål og plan for oppfølging - 2 (2. og 5. ledd) og 3 - Krav til forankring i kommunestyret - I oppstart av helhetlig ROS og når analysen foreligger - Krav til oppfølging av tiltak - Oppfølging av videre detaljanalyser i kommunen og som pådriver overfor andre aktører - Stimulerer til å iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak, både innen kommunens egne fagområder og som pådriver overfor andre

18 Mål og plan for oppfølging ( 3) Krav om langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging Mål bør noe om kommunens ambisjoner: hva som kan aksepteres av risiko og sårbarhet på vegne av befolkningen Hvordan kommunen vil arbeide for å styrke samfunnssikkerheten Plan for oppfølging samler prioriterte og besluttede tiltak Samfunnssikkerhet integrert i kommunes plan- og styringssystem

19 Gjennomføre 2 (5. ledd) 3, 4 og 7 Forhold fra helhetlig ROS som gjennomføres på bakgrunn av Mål og plan for oppfølging Tiltak i plan for oppfølging; både i kommunen og som pådriver overfor andre aktører: Videre detaljanalyser ved behov Stimulerer til å iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak Integrering i planer og prosesser etter pbl, både strategi, samfunn- og arealplanlegging Beredskapsplanlegging Overordnet beredskapsplan, egenberedskap og andre beredskapsplaner Øvelse av overordnet beredskapsplan Opplæring

20 Overordnet beredskapsplan Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging Kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan Utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig ROS Som samordner og integrerer øvrige beredskapsplaner i kommune, også andre og offentlige og private krise- og beredskapsplaner en øvet kriseorganisasjon som er tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer

21 Overordnet beredskapsplan samordnet og integrert

22 Øvelser og opplæring Hensikten er at kommunens kriseorganisasjon er ruster til å ivareta sine oppgaver ved uønskede hendelser Øvelser bidrar til opplæring og at kommuner tester og videreutvikler sin beredskap Øvelser avdekker styrker og svakheter i samfunnssikkerhetsarbeidet også det forebyggende

23 Utvikle, evaluere og oppdatere 6, 8 og 10 Oppdatering/revisjon Helhetlig ROS et oppdatert plangrunnlag i tråd med kommunens utvikling Overordnet beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert Evalueringer etter øvelser og uønskede hendelser Skal evalueres - erfaringer viktig for å utvikle samfunnssikkerhetsarbeidet også oversikt og forebygging Tilsyn Bidrar til utvikling Også viktig å bruke kommunens egne virkemidler - egenkontroll og forvaltningsrevisjon

24

25 Kommuneundersøkelsen 2018

26 Kommunal beredskapsplikt i Østfold

27 Avvik fra tilsyn

28 Hva resultatene viser? - Rom for forbedring Utvikling av den lokale samordningsrollen Involvering og kunnskapsinnhenting Pådriver og samarbeid Kvalitet og utvikling av samfunnssikkerhetsarbeidet Ivareta lovpålagte krav Samfunnssikkerhet som en del av utviklings- og kvalitetsarbeidet i kommunen Integrering i styrende dokumenter og i faste arenaer Kontinuerlige oppdateringer, systematisk oppfølging av funn fra helhetlig ROS, øvelser, ønskede hendelser og tilsyn

29 Spørsmål? Takk for meg!