Fagdag smittevern og beredskap

Transkript

1 Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013

2 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM

3 Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging håndtering - Regional samordner og pådriver

4 ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre

5 Hva sier ROS Agder om smitte? 4.21 Utbrudd av epidemier og pandemier I dette kapittelet beskrives i hvilken grad Agderfylkene kan bli rammet av smittsomme sykdommer, og i hvilken grad fylkene kan motstå virkningene av slike hendelser.

6 Konklusjon hendelser 4 Akutte værforhold 8 Skipsulykke 12 Langvarig strømsvikt 13 Langvarig datasvikt 19 Epidemier og pandemier 22 Alvorlig hendelse på offentlig sted 1 Flom 5 Vegtrafikkulykke 7 Større flyulykke 9 Forurensingsulykke land 10 Forurensingsulykke sjø 11 Industriulykke 17 Atomulykke 18 - Dambrudd

7 Risiko- og sårbarhetsanalyser Sektor-ROSanalyse for å avdekke sårbarhet ved en etat eller virksomhet Helhetlig ROS-analyse knyttet til kommunens risikoscenarier og basert på DSB`s veileder Det er ikke nok å være bevisst på risikoen. Man må også være bevisst på hvordan man vil håndtere den.

8 Risiko og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig ROS analyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.

9 Risiko og sårbarhetsanalyse Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering

10 Planverk og tiltakskort 0 - Inkluderende prosess - Enhetens ansvar - Enkel - Må oppdateres og øves

11 Overordnet beredskapsplan Basert på ROS-analysen Oversikt over tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Minimum: Plan for etablering av kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon Revideres minst en gang pr år Øves jevnlig

12 «Beredskap» definisjon Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd. I kjernen av begrepet beredskap ligger erkjennelsen om at det alltid vil oppstå uønskede hendelser, selv om forebyggende tiltak er iverksatt på forhånd.

13 Kommunens beredskapsorganisering og planhierarki Kommunens politiske ledelse 0 Kommunens beredskapsråd Kommunens kriseledelse Overordnet beredskapsplan Rådmann Skole Teknisk Kultur Økonomi Helse Sosial Omsorg Landbruk Etatsberedskapsplaner

14 Prinsippskisse krisehåndtering ved større ulykke i en kommune Politiets operasjonssentral Lokal redningssentral Kriseledelsen Anmodning om støtte Innsatsleder Publikumstelefon Kommunens nettside Brannvesen Ambulanse Levering av støtte Pårørende senter Ordfører fronter media Helsevesen Sivilforsvar Kommunens servicetorg Media Kommunale etater

15 Fylkesmann Forsvaret Politiet Sivilforsvar Media Prinsippskisse krisehåndtering i en kommune kommunen har ansvaret Anmodning om støtte Publikumstelefon Kriseledelsen Kommunens nettside Brannvesen Helsevesen Levering av støtte Pårørende senter Ordfører fronter media Kommunens servicetorg Media Kommunale etater

16 Suksesskriterier for krisehåndtering Lederrollen Ansvar / Roller Informasjonsstrategi Varslingsrutiner Koordinering / Samordning Fullmakter / Budsjett Oversikt over ressurser Kontrollspørsmål for kriseledelsen Hva har skjedd Hvordan kan hendelsen utvikle seg? Hvilken tid har vi til rådighet? Hvordan skal vi løse situasjonen? Hvilke tiltak skal vi iverksette?

17 Eksempel på organisering av arbeidet i kriseledelsen: H H + 0,5 Sekretariat: -Situasjons-/mediebilde -Rapportering -Logg -Meldinger H + 2,5 Sekretariat: -Situasjons-/mediebilde -Rapportering -Logg -Meldinger (I mellomtiden) (I mellomtiden) PANG PANG Komm kriseled samles. Oppgaver: -Hva har skjedd? -Konsekvenser? -Tiltak? -Iverksettelse Komm kriseled samles. Oppgaver: -Hva har skjedd siden sist? -Status på iverksatte tiltak? -Nye tiltak? -Iverksettelse Komm kriseled samles. Oppgaver: -Hva har skjedd? -Nye tiltak? -Iverksettelse

18 Lederrollen Vær i forkant hva er det verste som kan skje? Iverksette tiltak for mange er bedre enn for få Omdømme / tillit tenke på både kortsiktige og langsiktige konsekvenser Være i stand til å ta raske beslutninger Opptre tydelig, myndig og være god til å kommunisere Empati vise medfølelse med de som er berørt

19 Øvelse smitte forberedende møte Fagdagen erstatter tidligere formøte før øvelsen. Gode erfaringer fra i fjor, og bedre utbytte på selve øvingsdagen. Gjennomgang av et øvingsopplegg eget eks. Hvordan gjennomføres øvelsen Fallgruver eksempler fra tidligere øvelser Bruk av planverket under øvelsen Bruk av CIM - Viktighet av å føre en god logg Prinsippene Lag en kort redegjørelse på Beredskapsplan, ROS analyse og oppfølging av forrige tilsyn. Legges frem på øvingsdagen.