Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Transkript

1 Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen

2 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning

3 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov»

4 Lovens formål ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale, og kommunale oppgaver Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvenser Universell utforming, barn og unge, estetisk utforming av omgivelsene

5 Oppgaver og hensyn i planleggingen ( 3-1) Mål for utviklingen, samfunnsmessige behov og oppgaver Jordressurser, landskap, kulturmiljøer Naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Verdiskaping og næringsutvikling Bygde omgivelser, bomiljøer, oppvekst- og levekår Helse, kriminalitet Klimahensyn, løsninger fir energi og transport Samfunnssikkerhet Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger og ikke være mer omfattende enn nødvendig

6 Planverktøyene i PBL Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplan

7

8

9 Ansvar og oppgaver etter loven Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte fagorganer Kommunestyret er planmyndighet Kommunene står fritt til intern organisering av planleggingen innenfor kommuneloven Kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning og samarbeide med interesserte private og offentlige aktører 1-4 og 5-1 Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har rett og plikt til å bidra i planarbeidet 3-2 Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessene

10 Kommuneplanlegging etter «ny» PBL Planlegging tilpasset behovet i den enkelte kommune Realistisk mot gjennomføring Et rullerende plansystem som arbeider sammen med valgperiodene ikke en «enkelt plan»

11 Mange planutfordringer er regionale og krever regionale løsninger

12 Planleggingen må forholde seg til at viktig samfunnsutbygging er markedsdrevet Markedsstyrte beslutninger om boliger og næringsbygg mm skal igangsettes Gjennomføring skjer med privat finansiering og risiko Forutsigbare offentlige rammebetingelser og tilrettelegging Langsiktig kommunal planredskap er viktig.

13 FRA SAMFUNNSDEL TIL ØKONOMIPLAN RULLERENDE KOMMUNEPLANLEGGING I PRAKSIS

14

15 Tematiske planer

16 Statlige plankrav Kilde AV KS-FoU Effektivisering av kommunal planlegging

17 Kommunal planstrategi 10 Skal vedtas innen et år etter kommunestyrets konstituering Kommunens situasjon og utfordringer Skal kommuneplanen revideres hel eller delvis? Prioritering av andre planoppgaver i kommunestyreperioden (temaplaner, kommunedelplaner, områdereguleringsplaner mv) Innhente synspunkter fra statlige organer og nabokommuner. Gjøres kjent i 30 dager

18 Fra KS-FoU Effektivisering av kommunal planlegging Planstrategien framheves som et viktig og godt styringsverktøy for et bedre og mer effektivt plansystem Forutsetter; 1) at kommunens ledelse tar det aktivt i bruk; og 2) god politisk forankring «Planstrategi er definitivt et godt styringsverktøy. Organisasjonen er begrenset og vi må prioritere hva som skal gjøres. (..) tidligere var det litt mer tilfeldig og ad hoc hvilke som ble utarbeidet. Som politiker vil vi ha alt. Planer fremstår som lite forpliktende og vi tenker ikke alltid på hvordan vi skal følge de opp.» (ordfører)

19 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens viktigste plan! Fått et løft etter at ny PBL kom Må være aktuell for det sittende kommunestyret. Revideres tidlig i valgperioden om den skal revideres Visjon, vise kommunens identitet og vilje til utvikling Satsingsområder og hovedprioriteringer i valgperioden Skal ikke ha tiltak Må ha en kobling til handlingsdel med økonomiplan

20 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan

21 Hva er viktig for god rullerende kommuneplanlegging? Klar arbeidsdeling mellom kommuneplanen, fag- og temaplaner og handlingsdel med økonomiplan God kobling mellom samfunnsdel og handlingsdel med økonomiplan Kortere planprosesser, spesielt for kommuneplanens samfunnsdel Korte plandokumenter som er tydelig på prioriteringene Medvirkning som er tilpasset plannivået og vedtakene kommunestyret skal gjøre

22 «I et rullerende plansystem må samfunnsdelen kunne rulleres i første del av valgperioden dersom kommunestyret mener det er nødvendig. Bruke parallelle løp»

23 Robust kommunalt plansystem som tåler administrative endringer

24 Eierskap, forankring og medvirkning er ikke nok for å sikre planer med god gjennomføringsfunksjon