SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan for Modum. Tidshorisonten for planen er Formannskapet får funksjon som kommuneplanutvalg Kommuneplanen skal vedtas seinest 2. halvår 2009 Rådmannen leder planarbeidet og oppnevner i nødvendig grad arbeidsgrupper til å forestå det praktiske planarbeidet. Kostnader i forbindelse med planarbeidet dekkes over sentraladministrasjonens budsjett. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Modum kommunes gjeldende kommuneplan ble vedtatt og egengodkjent 13.6 samme år. Gjeldende kommuneplan ble laget for tidshorisonten Kommuneplanen for gjennomgikk en betydelig modernisering i forhold til tidligere planer. Like fullt har allerede rammebetingelsene for planlegging endret seg en god del. Det kom bl.a. en forskrift om konsekvensutredning for planer i 2005, noe som medfører et noe endret saksforløp for kommuneplanarbeidet. I Modum kommune har vi god erfaring med at kommuneplanen bør vedtas om lag midtveis i valgperioden, slik at det sittende kommunestyret får anledning til både å utforme planen og å praktisere politikk iht. sin egen plan. Dersom vi skal følge det samme prinsippet videre må det legges opp et tidsløp for planleggingen med forventet planvedtak høsten Erfaringene tilsier at en kommuneplanprosess tar minst ett og et halv år. Sett i lys av de nye kravene til utarbeidelse av planprogram og konsekvensutredninger bør arbeidet startes opp raskest mulig.

2 Litt om krav til kommuneplanleggingen Bestemmelsene om kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. VI. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø. Derigjennom sikres kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forholdene til rette for den konkrete planleggingen etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Behovet for utbygging og vern vil endres over tid. Det samme kan gjelde prioriteringer i arealpolitikken og behovet for å se arealbruken i sammenheng med den øvrige planleggingen i kommunen. Kommunen må derfor løpende vurdere behovet for endringer i planen ut fra egne behov, og ut fra nasjonale eller viktige regionale retningslinjer. Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet for å ta stilling til hvor detaljert arealdelen skal utformes. Den detaljeringsgraden og de bindingene som velges har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Plan- og bygningsloven fastslår i 20 følgende rammer for kommuneplanleggingen: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt. I tillegg til plan- og bygningsloven gis det rammer for kommunenes planlegging i form av stortingsmeldinger, forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og planveiledere. De overordnete målene for planpolitikken gis i stortingsmeldingen om planleggingen (St. meld nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk), som fastslå at følgende hensyn skal ivaretas i planleggingen: Sikre samfunnet arealer til utbyggingsformål Finne løsninger som sikrer kostnadseffektivitet Ivareta hensynet til helse, trivsel og levekår

3 Sikre økologisk bærekraftig utvikling Ivareta biologisk mangfold Redusere behovet for bilbruk i dagliglivet Integrere estetiske hensyn, landskaps- og kulturminner Legge til rette for rekreasjon og friluftsliv Ivareta behovene til grupper med spesielle arealbehov Følgende hensyn er spesielt framhevet: Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem Hensynet til jordvern Hensynet til estetikk og landskapsbilde Hensynet til funksjonshemmete I løpet av det siste året har det dessuten kommet til nye stortingsmeldinger som stiller forventninger til at kommunene også tar inn følgende temaer i sine overordnede planer: Folkehelse (jmf. st.meld 20 ( ) Energi og klima (jmf. st.meld. 34 ( ) Nye krav til planprosessen siden forrige planrullering Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. april Forskriftens virkeområde omfatter bl.a. kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven Forskriften innebærer at det: Som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et forslag til planprogram som etter høring fastsettes av planmyndigheten Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Ved vedtak av plan skal det redegjøres for hensyntaken til konsekvensutredningen og vilkår for gjennomføring. Forskriften innebærer at kommunene må utarbeide og vedta et planprogram tidlig i planprosessen. Hva et planprogram skal inneholde er definert i forskrift om konsekvensutredninger 5.

4 Det er viktig å få til en god politisk prosess i forbindelse med utarbeidelse og vedtak av planprogrammet. Planprogrammet skal også legges ut til offentlig høring, med 6 ukers høringsfrist. I den forbindelse er det viktig å skape et engasjement hos innbyggere, utbyggere og andre høringsparter. Planprogrammet gir rammen for den videre planleggingen og avklarer behov for utredninger. Planprogrammet vil derfor være retningsgivende for vurderingen av de innspill som fremmes til planen. Organisering av kommuneplanarbeidet I Modum har vi tradisjon for at formannskapet innehar funksjonen som kommuneplanutvalg. Planarbeidet ledes av rådmannen, og det har vært vanlig å oppnevne en tverrsektoriell administrativ arbeidsgruppe som forestår det praktiske arbeidet med utforming av plandokumenter. Plan- og bygningslovens 20-2 fastslår at kommunen på et tidlig tidspunkt under forberedelsen skal søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlige interesser i kommuneplanarbeidet. I hht. egen sak søker Modum kommune å ivareta hensynet til samhandling med andre myndigheter gjennom opplegget som er skissert i BuskerudPlan. Utover et lovpålagt samarbeide med andre myndigheter ligger det som et grunnleggende prinsipp i all offentlig planlegging at det skal legges til rette for stor grad av medvirkning fra innbyggerne. For å ivareta dette må det settes av tid og ressurser til å møte kommunens innbyggere og ta de med i en konstruktiv debatt om lokalsamfunnets utvikling. Det er viktig med politisk forankring av en kommuneplan i kommunestyret. Det er derfor viktig at formannskapet jevnlig konferer med kommunestyret underveis i planprosessen, slik at flest mulig avklaringer skjer så tidlig som mulig i prosessen. Naturlige punkter for kommunestyret å komme inn i prosessen er ved vedtak av planprogram, og når planforslag skal sendes ut på høring. For at planprosessen skal følge et mest mulig ryddig løp med forutsigbarhet så vel for innbyggere, politikere og overordna myndigheter er det viktig at formannskapet som kommuneplanutvalg rett over nyttår utformer forslag til planprogram, samt strategi og framdriftsplan for planarbeidet. En foreløpig tidsplan for planarbeidet vil se slik ut:

5 Kommuneplan Planprosess 1. Oppstartsfase * Evaluere gjeldende plan * Avklare behov for endringer * Vedtak av planstrategi og kunngjøring av planoppstart 2. Planprogram og konsekvensutredning * Avklare behov for utredninger/ omfang av KU * Høring av planprogram (min. 6 uker) innspill fra innbyggere, utbyggere, interesseorg., myndigheter m.m. * Vedtak og kunngjøring av planprogram 3. Planleggingsfase 4. Vedtaksfase * Medvirkningsfase med innspill fra sektorene, innbyggere, utbyggere, interesseorg. m.fl. * Gjennomføre KU iht. planprogram * Utforming av planutkast, 1. gangs behandling * Høring og offentlig ettersyn av planforslag (min. 6 uker) * Bearbeiding etter høring og avkl. av evt. innsigelsespunkter. * 2. gangs politisk behandling * Evt. mekling av innsigelser * Vedtak av Kommuneplan i K-styret * Kunngjøring av vedtatt plan Vurdering: I et samfunn med stadige endringerm i rammebetingelsene vil det være behov for relativt hyppige oppdateringer av en kommunes styringsdokumenter, herunder kommuneplanen. Det anses derfor ikke bare lovpålagt, men også helt nødvendig for en kommune å ta en full gjennomgang av kommuneplanen i hver kommunestyreperiode. I Modum har vi hatt god erfaring med å igangsette kommuneplanprosessen tidlig i en kommunestyreperiode, slik at det sittende kommunestyret er de som både utformer planen og som faktisk også får bruke planen i praktisk politikk mot slutten av perioden. Gjeldende plan hadde tidshorisont , og rådmannen tilrår at den nye planen utarbeides for tidshorisonten Rådmannen tilrår i tråd med tidligere praksis at formannskapet får funksjonen som kommuneplanutvalg. Kommuneplananarbeidet ledes av rådmannen og kostnader i forbindelse med planarbeidet dekkes over sentraladministrasjonens budsjett.