SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2016/ /2016 Anders Jørstad Kommuneplan Oppstart av planarbeid Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Prosess for kommuneplanrevisjon gjennomføres som beskrevet i denne saken. 1

2 0 Vedlegg: Ingen 1 Innledning Kommuneplanen skal etter plan- og bygningsloven (heretter PBL) være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal brukes strategisk som en oversiktsplan, og gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Planleggingen skal i henhold til PBL stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen, og sikre befolkningen muligheter for påvirkning av kommunens utvikling. Kommuneplanen gjelder ikke bare kommunens egen virksomhet, men skal også fange opp de hensyn som er viktige for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Det er relativt vide rammer for hvordan kommuneplanen kan brukes. Alle kommuner skal ha en kommuneplan, og denne består både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen skal revideres, og hva revisjonen skal gå ut på. I saken er det vist forslag til planprosess med hovedmilepæler for en kommuneplanrevisjon. Påførte tidsangivelser er forslag til forestående planprosess som beskrives i det følgende: Juni okt Nov Feb Jan. des Jan.-mars Mars.-des Mars/apr Planstrategi (Skal vedtas første år etter siste valg) Varsel om oppstart + Fastsetting av planprogram Medvirkning og utarbeidelse av planforslag Offentlig ettersyn Forberede sluttbehanding Endelig vedtak i Kommunestyret Figur: Milepæler i planprosessen 2 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet PBL 3-3 gir rammer for kommunens planoppgaver og planmyndighet, mens PBL kapittel 10 og 11 legger føringene for hvordan arbeidet med revisjon av kommuneplaner skal organiseres. Kommunestyret har selv ansvaret for å lede arbeidet med kommuneplanrevisjonen, men oppretter nødvendige utvalg for gjennomføring av arbeidet. Utarbeiding av denne plantypen er i Skedsmo ledet av formannskapet. I Reglement for Skedsmo Formannskapet står det: ««Formannskapet behandler forslag til løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innen kommunen». Formannskapet er i kommuneplanarbeidet tenkt brukt som en drøftingsarena og ingen beslutningsarena slik vi kjenner formannskapets ordinære møter. Det foreslås at formannskapet får en aktiv deltakelse, særlig i tidlig fase av planleggingsarbeidet. Erfaringene er at jo lenger ut i prosessen en er kommet, jo vanskeligere er det å gjøre endringer i plangrepene som er konsekvensutredet (KU) og lagt ut til offentlig ettersyn. 2

3 Dette skyldes i hovedsak de formelle prosesskravene om ny KU og offentlig ettersyn av endringer av valgt hovedplangrep og eventuelt inntak av nye areal til bebyggelse og anleggsformål. Det er særlig under arbeidet med kommunal planstrategi, og ved utarbeidelse av forslag til planprogram, at politikken har størst handlingsrom til å velge ønskede hovedgrep i planforslaget. Formannskapet vil derfor bli trukket aktivt inn i planarbeidet i tilknytning til viktige milepæler i planprosessen. Kommunal planstrategi er et eksempel på en milepæl hvor politikken kan gi en innledende retning på planarbeidet. I tillegg foreslås politikken trukket inn etter offentlig ettersyn av planforslaget, for å være med og prioritere hva slags forslag til endringer som skal foreslås tatt inn i planen. Dette gjøres gjennom drøftingsmøter mellom administrasjonen og formannskapet som nevnt. Formannskapet må informeres løpende om status i planprosessen. Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi og kommuneplanen (markert med rødt i figuren over), mens øvrige arbeidsoppgaver i planprosessen kan delegeres. Det foreslås at Hovedutvalg for teknisk (HUT), som er kommunens politiske utvalg med ansvar for det planfaglige, fastsetter endelig planprogram. 3 Utarbeiding av kommunal planstrategi Figur: Kommunal planstrategi i plankretsløpet 3

4 PBL 10-1 pålegger Kommunestyret minst en gang hver valgperiode å utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dette må skje innen ett år etter konstituering. Det er anbefalt at arbeidet har et begrenset omfang, og rettes inn mot å avgrense planleggingsoppgaven. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er derfor ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Hovedspørsmålet ved kommunestyrets behandling av planstrategien er om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Samtidig kan Kommunestyret ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Kommunen er pålagt å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner i arbeidet med planstrategien. Det foreligger ikke innsigelsesmyndighet hos noen av disse til planstrategien. Av loven framgår det også at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Kommunen har ikke en rettslig plikt til dette. På den annen side er det et krav til saksbehandlingen at forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Arbeidet med planstrategien foreslås gjennomført ved at rådmannen innhenter synspunkter fra alle sektorer, overordnede myndigheter og nabokommuner, og at formannskapet involveres i utarbeidelse av selve forslaget til planstrategi. Forslaget offentliggjøres i 30 dager med mulighet for å komme med merknader. Etter fristen gjør formannskapet de endringer i forslag til planstrategi som det finner nødvendig, og legger det fram til endelig vedtak i Formannskapet og Kommunestyret. Arbeidet med planstrategien foreslås startet opp i mai 2016, og planstrategien skal i henhold til anbefalt framdrift vedtas i oktober Oppstart av arbeidet med kommuneplanen Kunngjøring: Utarbeidelse av forslag til planprogram Varsel om oppstart av planarbeid + Offentlig ettersyn av forslag til planprogram Fastsetting av planprogram 4.1 Forslag til planprogram For kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et forslag til planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram utarbeides av administrasjonen og drøftes med formannskapet før utleggelse til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 4

5 4.2 Varsel om planoppstart Ved igangsetting av arbeid med revisjon av kommuneplaner, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid kunngjøres en melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Til forskjell fra reguleringsplan er det ikke noe krav om særskilt varsel til registrerte grunneiere, festere og andre rettighetshavere ved oppstart av kommuneplanens arealdel. 4.3 Offentlig ettersyn av forslag til planprogram Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Frist for å gi uttalelse til forslag til planprogram skal være minimum 6 uker. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram (varsel om at det kan bli fremmet innsigelse). 4.4 Fastsetting av planprogram Etter at fristen for å komme med uttalelse er gått ut, fastsettes planprogrammet av Teknisk Hovedutvalg (HUT). 5 Gjennomføring av medvirkningsopplegg, utredninger og framstilling av planforslag 5.1 Medvirkning PBL 5 1 krever at enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet, og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessen. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Når det gjelder medvirkningsopplegg i tidlig fase av planarbeidene anbefaler rådmannen at det under offentliggjøringen av forslag til planstrategi, brukes dialogkonferanser om utvalgte tema med inviterte deltakere. Forslag til valg av tema kommer rådmannen tilbake til. Ved felles varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanarbeid og kunngjøring av forslag til planprogram, vil også innbyggerne bli invitert til å komme med egne innspill til utredningstema og selve planleggingen. Under høring og offentlig ettersyn av selve planforslaget er det behov for å møte kommunens innbyggere, orientere og motta deres reaksjoner på, planforslaget, gjennom dialog og møter. 5.2 Interkommunale møter Med grunnlag i kommunereform og regional plan for areal og transport anbefaler rådmannen at det legges til rette for interkommunale møter hvor ulike felles utfordringer drøftes. 5.3 Regionalt planforum Regional planmyndighet i Akershus er Fylkestinget, hvor Akershus Fylkeskommune ved avdeling for Plan, miljø og næring er sekretær i plansaker. Det er et regionalt planforum, hvor statlige, regionale og kommunale interesser skal klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Det er lagt opp til månedlige møter, hvor kommunene kan melde inn aktuelle saker de ønsker drøftet. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak, plikter å delta. Andre representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta i planforumets møter. 5

6 Det anses som aktuelt å delta i regionalt planforum ved flere anledninger i planprosessen. 5.4 Framstilling av planforslag Etter gjennomføring av innledende medvirkningsopplegg i henhold til fastsatt planprogram, starter utarbeidelsen av de obligatoriske plandokumentene i henhold til PBL 11-5, 2 ledd: 1. Planbeskrivelse - Inneholder beskrivelse av grepene i planrevisjonen, konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse av utvalgte tema i henhold til fastsatt planprogram. - Konsekvensutredning kan gjennomføres basert på kjent kunnskap - Dokumentet er forarbeidene til/begrunnelsen for de valg kommunen har gjort av styringsgrep i arealplankartet og de tilhørende bestemmelsene. - Det skal framgå av dokumentet hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. - Dokumentet er ikke juridisk bindende jf PBL Kommuneplanens arealdel - Dette er et kart over hele kommunen som viser sammenhengen mellom mål for framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. - Viser hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. - Skal i nødvendig grad vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer, og være utarbeidet i henhold til kravene i 11-5, 11-7 og Dokumentet er juridisk bindende etter PBL Bestemmelser til kommuneplanens arealdel - Bestemmelser til arealdelkartet må være utarbeidet innenfor rammene av 11-8 til Dokumentet er juridisk bindende etter PBL Samfunnsdelen - Tar utgangspunkt i en beskrivelse av utviklingstendenser knyttet til folkehelse, levekår, vekst, stedsutvikling, boligbygging og sosial infrastruktur - Gir retning for all kommunal virksomhet både innenfor samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon Framstilling av plandokumentene (unntatt samfunnsdelen) følger strenge formalvilkår, og disse framgår av lov, forskrift, produktspesifikasjoner og veiledere. 6 Høring av planforslag 6.1 Gjennomføring av offentlig ettersyn Ved utsendelse på høring og utleggelse til offentlig ettersyn, distribueres planforslaget til berørte statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner i henhold til liste. I tillegg kunngjøres det i minst 1 avis som er alminnelig lest på stedet, og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier for nedlasting (kommunens hjemmeside). Det kan ikke gis kortere frist enn 6 uker for å komme med uttalelse eller fremme innsigelse. PBL 5-4 angir hvem som kan fremme innsigelse til planforslag, og i hvilke tilfeller dette kan gjøres. 6

7 Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn etter egen drøfting i formannskapet. Berørte grunneiere som får omdisponert eiendommene sine fra et arealformål til et nytt som følge av planforslaget, skal i forkant av utleggelse til offentlig ettersyn tilskrives om at kommunen vurderer å gjøre dette. 7 Sluttbehandling av planforslaget 7.1 Vurdering av innkomne uttalelser og evt. innsigelser Alle innkomne uttalelser komprimeres og samles i et eget dokument. Rådmannen kommenterer uttalelsene enkeltvis, eller gruppevis dersom de omhandler samme tema. Uttalelser som fører til at rådmannen foreslår å endre planforslaget, markeres særskilt i forhold til om det er plankartet eller planbestemmelsene som foreslås endret. Innkomne uttalelser og ev innsigelser legges fram for formannskapet til orientering og drøfting før saksframlegg til sluttbehandlingen er ferdig utarbeidet. 7.2 Sluttbehandling av planforslaget - Saksframlegg Etter at planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn, skal det utarbeides saksframlegg til politisk behandling i Kommunestyret. I saksframlegget skal det gjøres rede for hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har blitt vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt i forslaget til vedtak. I tillegg skal det framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. Endringer i planforslaget som følge av uttalelser eller innsigelse begrunnes i saksframlegget til sluttbehandling. Deretter oppdateres plandokumentene i kommuneplanens arealdel, dvs. arealdelkartet og bestemmelsene. 7.3 Vedtak av kommuneplanen Dersom kommunestyret i sluttbehandlingen vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Vedtak om å ta inn nye områder til framtidig bebyggelse og anleggsformål vil normalt betinge konsekvensutredning av områdene det gjelder. Overordnede myndigheter kan også stille krav om konsekvensutredning dersom inntak av nye områder medfører brudd med etablert overordnede plangrep som er konsekvensutredet tidligere i planprosessen. Deretter må endret planforslag legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Vedtatt plan skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. 8 Økonomi Prosessen slik den er foreslått ansees å være finansiert innenfor budsjettet for Avhengig av utredningsbehovet som kommer fram i inneledende runde nå i år vil det for 2017 og 2018 bli foreslått reelle budsjettbehov som del av den ordinære budsjettbehandlingen. 7

8 9 Framdrift Det vises til oversiktsplan innledningsvis i starten av denne saken. Det viktigste nå er å få en god start i 2016, med god tid på fundamentet for innholdet i den videre prosessen (planstrategien). Nesten like viktig er det å få sluttbehandlingen i havn i rimelig god tid før neste kommunevalg, slik vi foreslår, endelig vedtak våren Vurdering og konklusjon Forslaget til gjennomføring av revisjon av kommuneplanen er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens regler, og lovkommentarene til denne. Det er foreslått et opplegg som er ment å ivareta kommunestyrets (politikkens) behov for tidlig involvering, forankring og preg. Ved at formannskapet opptrer både som politisk arbeids- og styringsgruppe for prosessen har rådmannen tro på at dette gir forutsetninger for et godt planforslag, med en åpen, inkluderende, og forutsigbar prosess for Skedsmo kommune. Rådmannen anbefaler at det beskrevne opplegget for gjennomføring av kommuneplanrevisjonen legges til grunn for arbeidet. Skedsmo kommune den for rådmannen Kommunaldirektør Tor Inge Guttelvik Dokumentet er elektronisk godkjent 8