Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Transkript

1 Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS

2 Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel - hva er viktig og kan gi nye grep for jordvernet i prosessene? Oppsummering 2

3 Arealplanleggingen noen trekk Arealplanleggingen i kommunene er i stor grad utbyggingsdrevet Kommuneplanleggingen bygger ofte på arealinnspill fra private Reguleringsplaner blir i det alt vesentlige utarbeidet av private Regional arealplanlegging er mer hensynsdrevet med utgangspunkt i nasjonale mål og føringer Planprosessene er beslutningskjeder (ikke en beslutning) der mulighetene for å påvirke gradvis reduseres i prosessene De som i praksis styrer planprosessene legger i større eller mindre grad tidlige ikke formidlede strategier for å komme dit de vil Tydelig dilemma jordvern og miljø-/klimavennlig by- og tettstedsutvikling 3

4 Forholdet mellom samarbeid og medvirkning i planleggingen I. Samarbeid de innenfor II. Medvirkning de utenfor Feil organisering i forhold til aktørenes reelle makt gir store utfordringer i prosessene og i oppfølging og gjennomføring av planer 4

5 Aktørbildet - kommuneplan Organisasjoner Utbyggere Og grunneiere Kommunen Fylkeskommunen Fylkesmannen Statens vegvesen.. Befolkning Andre myndigheter 5

6 Aktørbildet regulering Organisasjoner Fylkeskommunen Fylkesmannen Statens vegvesen Utbyggere og grunneiere Kommunen plan Befolkning Kommunen sektorer - herunder landbruk 6

7 De tidlige planfasene PLANPROGRAM Høring i 6 uker Fastsettes av kommunen Planarbeid, registreringer og konsekvensutredninger som grunnlag for å utvikle planløsninger PLANFORSLAG MED KONSEKVENS- UTREDNING Høring og offentlig ettersyn 6 uker Planvedtak Kunngjøring av vedtatt plan 7

8 Aktive innspill til planprogrammene er viktig for jordvernet krever at dette er forberedt!! Avgrense planoppgaven Politisk forankring og tilrettelegging av prosessen Legge føringer og forutsetninger for planarbeidet Tidlig medvirkning med myndigheter, interessegrupper, befolkning Kommunen skal vurdere om det er behov for åpent møte om planprogrammet Avklare utredningsbehov konkret!! grunnlag for å avgjøre om utredningsplikt er oppfylt Hva omfatter de særskilte utredningene som går ut over de generelle kravene til dokumentasjon (planbeskrivelse)? Myndigheters bruk av innsigelse forutsetter deltakelse i prosessen ( 5-5) 8

9 Ny plandel Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan Kommunens og fylkeskommunens (regionens) rolle i praksis uendret Staten har fått en tydeligere rolle;» Statlig (og regional) myndighet kan starte planarbeid for oppgaver av regional eller nasjonal betydning» Myndigheter med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan fremme og beslutte utlegging til offentlig ettersyn 9

10 Planredskapene i PBL Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonal politikk forventningsdokument til kommunal og regional planlegging Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Statlige planretningslinje Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og tematisk kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Område- og detaljregulering 10

11 Det kommunale plansystemet 11

12 Kjennetegn ved område- og detaljregulering 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Primære formål Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Kommunen. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag I det vesentlig like Private forslag; 5 år. Kan etter søknad forlenges med 2 år Holdbarhet Til den avløses av ny plan Planen er ikke privat når offentlige interesser skal ivaretas og tiltak i planen skal gjennomføres på grunnlag av offentlige bevilgninger eller lån med offentlig garanti Plangebyr Nei Ja 12

13 Dokumentasjonskrav i ny plandel av PBL Krav: Regional plan Kommuneplan Områderegulering Detaljregulering Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning Hvis vesentlig virkning Planbeskrivelse Alle Alle Alle Alle Konsekvensutredning Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis rammer / retningslinjer for framtidig utbygging Hvis vesentlig endring av kommuneplan Hvis vesentlig virkning eller vesentlig avvik fra overordnet plan ROS analyse Alle Alle Alle Alle 13

14 Lokalisering og spørsmål knyttes til jordvern skal alternativvurderes i overordnet plan KONSEKVENUTREDNING I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING I REGULERINGSPLAN Områderegulering Detaljregulering Alternativ lokalisering og endringer i utbyggingsmønster er viktig tema. Lokalisering er normalt ikke diskusjonstema (avgjøres i oversiktsplan). Spørsmål knyttet til (alternativ) utforming og tilpasning til omgivelsene er relevant Foreliggende registreringer/kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap begrenses til det som er fastsatt i planprogrammet Normalt behov for å innhente ny kunnskap om virkninger av de aktuelle tiltakene i reguleringsplanen - begrenset til det som er fastsatt i planprogrammet 14

15 KU-krav for reguleringsplan som avviker vesentlig fra overordnet plan Reguleringsplan med vesentlig endring/avvik fra overordnet plan er alltid utredningspliktig ( 12-2 og 12-3 tredje ledd) jf 4-2. Skal ha planprogram og særskilt konsekvensutredning i tillegg til planbeskrivelse For områderegulering som ikke er i samsvar med kommuneplan skal planen konsekvensutredes, og både omfatte en vurdering av virkningene på miljø og samfunn av selve planforslaget og av endringen av kommuneplanen For detaljregulering med vesentlig avvik fra overordnet plan skal KUkrav vurderes opp mot mulige konsekvenser for miljø og samfunn 15

16 Detaljregulering som berører dyrka mark Lovkommentarer til 4-2:.for utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark 16

17 Vedlegg II Planer og tiltak som skal vurderes etter 4 17

18 Jordvern bør være et tema i kommunal planstrategi i kommuner der utfordringene tilsier det ( 10-1) eneste obligatoriske rullerende del av kommuneplanen Skal utarbeides og vedtas av kommunestyret minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og planbehov i valgperioden Skal avklare om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal revideres Ingen høring NB!! - Innhente synspunkter fra regional stat, fylkeskommunen, nabokommuner - Kan legge opp til medvirkning - Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres kjent i minst 30 dager Kan slås sammen med og være en del av planprogram for rullering av kommuneplanen 18

19 PRAKTISK BRUK AV PLANSTRATEGI Delvis revisjon av kommuneplanen Utrede hovedmål og delmål for tjenesteområdene omsorg, oppvekst og samfunnsutvikling Samfunnsdelen utvides med arealpolitiske retningslinjer og hvordan folkehelseperspektivet kan tas inn i planleggingen Sammenhengen mellom handlingsprogram, økonomiplan og økonomireglement skal revurderes Kommunedelplan for Djerva revideres med vekt på nye næringsareal 19

20 Forskjellen mellom planstrategi og planprogram Kommunal planstrategi første året etter valget Hva er utfordringene, strategiske valg Prioritering av viktige planoppgaver Planprogram når hele eller deler av kommuneplanen revideres: Hva er de viktigste hovedspørsmålene ved revisjonen Viktige føringer for planarbeidet Utredninger tema det skal arbeides spesielt med Alternativ (arealdel) Organisering og medvirkning, framdrift 20

21 III. Regional planlegging Kapittel 9. Interkommunalt plansamarbeid Interkommunalt plansamarbeid har fått status som regional planlegging 21

22 Klare/gode bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid Kapittel 9 Interkommunalt plansamarbeid 9-1 Interkommunalt plansamarbeid 9-2 Organisering 9-3 Planprosess og planinnhold 9-4 Overføring til regional plan 9-5 Uenighet 9-6 Gjennomføring og endring 9-7 Plansamarbeid mellom regioner og kommuner 22

23 Regional planstrategi kan være en viktig arena for jordvernet ( 7-1) Innhold Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet Behandling Utarbeides i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner mv. Høring og offentlig ettersyn 6 uker Vedtas av regional planmyndighet Godkjennes av regjeringen, som kan gjøre endringer, Skal utarbeides minst en gang i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering Virkning Skal legges til grunn av statlige og regionale myndigheter og kommunene for videre planarbeid i regionen

24 Hensynssoner 11-8 Hensynssoner a) Sikring, støy og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter PBL eller sektorlov e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeidsformer eller eierformer samt omforming og fornyelse f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde 24

25 Landbruket trenger en strategi for riktig bruk av hensynssoner i forhold til jordvern 25

26 Oppsummering Landbruket må vektlegge å komme inn i samarbeidssirkelen i de planprosessene der jordvern er en viktig problemstilling De tidlige planfasene er fortsatt avgjørende - aktiv bruk av planprogrammet er viktig, men krever forberedelse ( skolering ) Bruke mulighetene i nytt konsistent plansystem der det skal lønne seg å følge overordnet plan. Regional og kommunal planstrategi er også arenaer der jordvern kan settes på dagsorden Kunnskap om og synliggjøring av hvilke verdier landbruksarealene er viktig i planprosessene og et kontinuerlig arbeid. Hensynssoner kan være et virkemiddel, men krever en gjennomtenkt strategi for hvordan de kan brukes på en god måte 26