Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)

Transkript

1 Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS

2 Plansystemet og den praktiske planleggingen Planleggingen og markedsdrevet utbygging Samarbeid, roller og virkemidler Bedre og mer effektiv planlegging

3 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov»

4 Planverktøyene i PBL Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Områdereguleringsplan Detaljreguleringsplan

5 Oversikt over de viktigste statlige forventningene til den kommunale planleggingen klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur - kulturmiljø og landskap helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.

6 Kommuneplanlegging etter «ny» PBL Planlegging tilpasset behovet i den enkelte kommune Realistisk mot gjennomføring Et rullerende plansystem som arbeider sammen med valgperiodene ikke en «enkelt plan»

7 «Årshjulet» og «fireårshjulet»

8 Arbeidsdelingen i det kommunale plansystemet

9 Hvor mange etterfølgende plantrinn er det behov for?

10 Planleggingen må forholde seg til at viktig samfunnsutbygging er markedsdrevet Markedsstyrte beslutninger om boliger og næringsbygg mm skal igangsettes Gjennomføring skjer med privat finansiering og risiko Forutsigbare offentlige rammebetingelser og tilrettelegging Langsiktig kommunal planredskap er viktig.

11

12 Mange planutfordringer er regionale og krever regionale løsninger

13 Kommens rolle som planmyndighet

14 Ansvar og oppgaver etter loven kommunal planlegging Kommunestyret er planmyndighet Plikt til utføre oppgavene de har etter loven Skal samarbeide med andre offentlige myndigheter 1-4 og legge til rette for medvirkning 5-1 Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har plikt til å bidra i planarbeidet 3-2 Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessen

15 Sektorlovene (og en sektorisert stat) legger viktige føringer for planleggingen etter plan- og bygningsloven Sektorlovene er ikke avveid i forhold til hverandre! Avveining gjøres av kommunestyrene/fylkestingene gjennom vedtak av kommunale arealplaner/regionale planer med føringer for arealbruk. Gir et regionalt og lokalt utviklingsrom!, men samtidig krevende planprosesser Og mange flere..

16 Innsigelsesinstituttet Kom inn gjennom plan- og bygningsloven av o Kommunene kan egengodkjenne arealplaner. o Regional/sentral godkjenning av planvedtak opphører o Virkemiddel for å sikre at særlover og nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt Særlovsbehandlingen (veglov, jordlov mv.) integreres i planvedtaket (forenkling) Egen paragraf i PBL 2008 (kapittel 5 «Medvirkning») Kan fremmes til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner rettslig sett overføres da planmyndigheten fra kommunen til Miljøverndepartementet

17 FoU prosjekt for Kommunesektorens organisasjon (KS) gjennomført Landsdekkende spørreundersøkelse høsten 2011 Dybdestudier og diskusjonssamlinger våren 2012 Referansegruppe (6 kommuner, 1 fylkeskommune, 1 fylkesmannsembete, MD, KRD, KS)

18 Innsigelse i planprosessen Varsel om innsigelse o Gis før arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn, for eksempel gjennom uttalelse til planprogram eller varsel om planoppstart eller muntlig i møter Fremme innsigelse o Gis gjennom høringsuttalelse til arealplan lagt ut til høring og offentlig ettersyn (formelt brev).

19 Synliggjøring av konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse i de konkrete plansakene er kritisk

20 Hovedkonklusjoner Innsigelse har en viktig funksjon i plansystemet og som institutt har det legitimitet i kommunene. Hovedutfordringene er knyttet til praktiseringen. Dagens praksis har svak politisk legitimitet i kommunene Praktiseringen er kompleks fra god og konstruktiv til at innsigelse i realiteten misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret Lang tidsbruk en viktig konsekvens og «trussel» for planmyndighet og tiltakshavere i planprosessene. Gal bruk av innsigelse kan utfordre kommunenes helhetsansvar for en bærekraftig arealpolitikk Behov for en ny og mer enhetlig praktisering av innsigelse om instituttet fortsatt skal ha legitimitet og fylle den viktige rollen det har i plansystemet

21 Hva kan staten gjøre? Avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt. Forsterke planfaglige råd som virkemiddel Bedre koordinering av statlige interesser i plansituasjoner dette er en utfordring Forutsigbar tidsbruk når innsigelse går til avgjørelse hos departementet Nytt rundskriv om praktisering av innsigelse

22 Hva kan fylkeskommunen gjøre? Regionale planer for plan- og samfunnsutfordringer med særlig behov for å avklare nasjonale og vesentlig regionale interesser i forhold til kommunenes arealplanlegging Utvikle samhandlingsrutiner i arealplanleggingen som styrker planfaglige råd som virkemiddel

23 Hva kan kommunene gjøre? Ta ansvaret som arealplanmyndighet fullt ut Skape rom for lokal utvikling gjennom en aktiv arealpolitikk Anvende de tidlige samhandlingsrutinene og bruke planfaglige råd Kvalitetssikre arealplaner før de legges ut til høring og offentlig ettersyn

24 Felles samhandlingsrutiner for å redusere antallet innsigelser momenter Bedre konkret klargjøring av om det er reell konflikt med nasjonal og vesentlig regional interesse i de enkelte plansakene Er konflikten så alvorlig at kommunen bør «miste» planmyndigheten? «Tre-trinns samhandling» i plansaker der det kan være konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser Ny bruk av planfaglige råd «Rydde vekk feil og mangler» som ikke har noe med politiske prioriteringer å gjøre

25 Tre-trinns samhandling i vanskelige plansaker

26 Bedre skille mellom politikk og fag i samhandlingen mellom kommunene og innsigelsesmyndigheter

27 Effektive planprosesser Forutsigbare med tidlige avklaringer «Utflytende» med økende krav til dokumentasjon, alternativ mv. Tidlig samhandling Oppstart planarbeid Utforme planforslag Planløsning Tidkrevende, lite forutsigbar planprosess

28 Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen Utbygger/ grunneiere Myndigheter med innsigelsesrett Naboer

29 Private (og offentlige) utviklere/investorer er forskjellige og har ulikt samfunnsengasjement Ensidig fokus på eiendomsutvikling eller egen interesse Samfunnsengasjement /EP

30 Plankonsulenter har ulike perspektiv «Tiltaksadvokat» Samfunns- og tiltaksperspektiv /EP

31 Kommunale planleggere/saksbehandlere ser ulikt på egen og kommunens tilretteleggingsrolle Regelstyring, detaljer på feil nivå, ikke opptatt av gjennomføring.. Tilrettelegging for plan- og gjennomføringsprosesser /EP

32 Saksbehandlere hos regional stat og fylkeskommunen er forskjellige Omfattende krav til utredninger med manglende relevans, uryddige innspill Tydelige tidlige føringer om nasjonale/regionale hensyn, og utredningsbehov. Dialog underveis /EP

33 Avslutning Plansystemet etter PBL gir gode verktøy for samfunnsutvikling, men må brukes riktig og på en effektiv måte Planleggingen etter PBL er en viktig del av demokratiet Vi må få til en bedre praktisering og mer effektive planprosesser det vil kreve endringsvilje og styrket kompetanse om planlegging.