Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS

Transkript

1 Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS

2 Større omfang og mer detaljert statlig styring Særlig vekst i regelstyring på velferdsområdet Vesentlig vekst i bruken av pedagogiske virkemidler som veiledninger Bildet er mer nyansert når det gjelder bruken av øremerkede tilskudd Relativt lite rom for å påvirke størrelsen på inntektene Rommet for variasjon mellom kommunene på ulike velferdsområder er blitt mindre Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel

3 Likevel - En viss grunn til optimisme Stortingsmeldingen Større kommunal medvirkning i utarbeidelsen av lover Handlefrihet også i rettighetslovene Mer kommunalt etterspurt veiledning Gjennomgangen av direktoratenes rolle skal gi mer kommunal handlefrihet Bedre egenkontroll skal gi mindre statlig kontroll Ny dokumentasjon fra KS Hva er konsekvensene av økt statliggjøring av velferden? Hvor likeverdig er egentlig stat og kommune, hva skal til? Hvordan praktiseres innsigelser, hva kan forbedres? Hvordan virker statlig klagebehandling, hva er alternativene? Hvordan virker statlig tilsyn, hva kan bedres? Hvordan ivaretas hensynet til lokal variasjon i veiledere?

4

5 Trenger vi egentlig statlig tilsyn? Staten skal ikke kontrollere kommunene mer enn nødvendig Aktiv folkevalgt egenkontroll og administrativ internkontroll bør redusere behovet for statlig tilsyn og kontroll Tilsynet bør innrettes slik at det også legger til rette for læring i kommunene og kvalitetsforbedring Dette er Stortinget, Regjeringen og KS enige om! KS i tillegg avgrense tilsynet langt klarere enn i dag

6 Handler om hvordan statlig tilsyn praktiseres Hvordan påvirker det statlige tilsynet den kommunale virksomheten og det lokale selvstyret? Hva kan endres/forbedres innenfor lovlighetstilsynet, og hva kan være alternativer til dagens ordning?

7

8

9

10 Varslede tilsyn 2013: Blir det endringer i praksis? Kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram Kreftbehandling, med særlig vekt på håndtering og vurdering av henvisninger Kommunal legevakt Barnevernloven Ordningene i introduksjonsloven om bosetting av flyktninger Tilsyn med minst halvparten av kommunene på landsbasis innenfor skole Tilsyn med kommunene innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

11 Statlig klagebehandling av kommunale vedtak Mål Bedre kunnskapsgrunnlag om statlige klageorganers prøving av kommunale vedtak. Hva er kommunenes inntrykk og erfaringer? Samfunnsvitenskapelig spørreundersøkelse Helse/sosial/pleie, oppvekst, areal 6 FM-embeter med alle kommuner Hvordan praktiseres regelverket egentlig? Juridisk analyse av klagesaker fra 3 fylkesmannsembeter Status: Spørreundersøkelse gjennomført Analyse av klagesaker etter pbl snart klar Vanskelig tilgang til saker fra velferdsforvaltningen

12 Kommunenes inntrykk og erfaringer med klagebehandling Omfang? Begrenset antall enkeltvedtak sendes til statlig klagebehandling Hva blir resultatet? Kommunens vedtak blir som regel stående (3/4) Om lag 10% omgjøres, om lag 10% oppheves Noen går over til tilsynssak Konsekvenser? Omgjøring eller oppheving medfører ekstrautgifter Få «protesterer» Den statlige klagebehandlingen oppleves som støtte for kommunale ledere

13 Kommunenes inntrykk og erfaringer med klagebehandling Blir sentrale hensyn tilstrekkelig vektlagt? Enkeltaktørers rettssikkerhet: Nær alle Kommunalt selvstyre og lokal skjønnsfrihet: 2/3 Hvilket hensyn legges det størst vekt på? Enkeltaktørers rettssikkerhet: Over 50% Nasjonale mål og interesser: 30 % Kommunalt selvstyre og lokal skjønnsfrihet: 14% Hva begrunnes omgjøring/oppheving med? Begrunnes tilfredsstillende Feil i skjønnsutøvelsen sier kommunene Feil i lovtolkning sier fylkesmennene

14 Hvordan praktiseres klagesak etter pbl.? Kommunens vedtak blir i stor grad stående (3/4), omgjort i 10%. Privatpersoner, foreninger og profesjonelle aktører får sjelden medhold Når staten selv klager, blir kommunens vedtak omgjort eller opphevet Begrunnelser I over halvparten av alle saker (136) er kommunalt selvstyre ikke nevnt. Omgjorte saker: Rettsanvendelsesfeil. Opphevete saker: Saksbehandlingsfeil. Omgjorte saker gjelder særlig dispensasjonssaker Utvidet mulighet til å styre kommunenes dispensasjonspraksis Klageadgang Plikten til å legge vekt på kommunalt selvstyre slår ikke inn Er det godt nok vern om det kommunale selvstyret i dagens lov??

15 Innsigelser: Et potensiale for konflikt mellom stat og kommune

16

17 Hovedkonklusjoner 1) Innsigelse har en viktig funksjon i plansystemet og som institutt har det legitimitet i kommunene. 2) Hovedutfordringene er knyttet til praktiseringen. Dagens praksis har svak politisk legitimitet i kommunene 3) Praktiseringen er svært kompleks fra god og konstruktiv til at innsigelse i realiteten misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret 5) Lang tidsbruk en viktig konsekvens og «trussel» for planmyndighet og tiltakshavere i planprosessene. Gal bruk av innsigelse kan utfordre kommunenes helhetsansvar for en bærekraftig arealpolitikk i kommunen 6) Det er et tydelig behov for en ny og mer enhetlig praktisering av innsigelse om instituttet fortsatt skal ha legitimitet og fylle den viktige rollen det har i plansystemet. 7) Plansystemet forutsetter at kommunene tar rollen som planmyndighet fullt ut og integrerer nasjonale og regionale interesser i planleggingen. Det er ikke alltid situasjonen.

18 Kommunen har et helhetlig ansvar