Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Transkript

1 Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

2 Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid, så langt ingen «endelig løsning» Hva skjer med kommunene som samordningsorganer med organisasjonsfrihet i møte med en sektorisert stat? Hvordan få bedre balanse mellom kommunene og statsforvaltningen?

3 Kommunestørrelse: KS Landsting 2012: «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar»

4 Landstingets forventninger til kommunene og staten: Forventer at kommunene vurderer om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid er fullt ut tilpasset behovet for bl.a. samordnet planlegging og robuste fagmiljø - under direkte folkevalgt styring Forventer at staten Lar kommune- og regionstruktur bli styrt av oppgavene Respekterer de ulike geografiske forutsetningene og bosettingsmønsteret Respekterer lokalt og regionalt eierskap til prosessen Vurderer om dagens støtteordninger er tilstrekkelige

5 Hovedstyrets vedtak «På bakgrunn av landstingets uttalelse om kommunestruktur og landsstyrets vedtak om KS langtidsstrategi, ønsker Hovedstyret en sak for behandling våren 2013 som har som mål å synliggjøre kommunesektorens egne vurderinger av hvilke rammebetingelser som vil ha betydning hvis kommunestrukturen skal endres. Kommunesektorens forventninger til staten skal også tydeliggjøres i saken. Det skal legges vekt på god medlemsforankring av arbeidet. Hovedstyret oppnevner en referansegruppe ( )»

6 Oppgavefordeling Stortinget 2012: bærekraftige og livskraftige kommuner som skaper varme og trygge lokalsamfunn. KS har satt i gang FOU om oppgavefordelingen: 1. Hvilke oppgaver og ansvarsområder vil det kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid? 2. Hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune vil det kunne være allmenn politisk oppslutning om å gjennomføre i neste stortingsperiode? 3. Hva oppfattes som sentrale drivere (muligheter og trusler) for oppgave- og ansvarsfordelingen?

7 Faktaark Partiprogrammene Historisk utvikling og drivkrefter Nordiske erfaringer Generalistkommunen Demokrati, identitet og deltakelse Økonomiske incentiver Økonomiske konsekvenser Grunnopplæringen Helse og velferd Areal, samfunnsutvikling, klimautslipp og samferdsel Beredskap og klimatilpasning IKT Kilder/litteratur

8 Kommunal organisering - kommunesamarbeid Kommunal organisering generelt stabil siden 2008 Om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid i 2013 Interkommunalt samarbeid utgjør om lag 10 % av kommunenes driftsutgifter. De fleste oppgaver gjennomføres innenfor kommunens egen driftsorganisasjon. Kommunene samarbeider lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg, som utgjør om lag 68 pst. av brutto driftsutgifter til kommunene Revisjon og renovasjon: Begge ivaretas av interkommunale samarbeid i mer enn halvparten av kommunene De største kommunene deltar i gjennomsnitt i flere samarbeid enn de andre kommunene.

9 Statlig styring vs. egenkontroll: Hva vil Regjeringen, Stortinget og KS? Staten skal ikke kontrollere kommunene mer enn nødvendig Aktiv folkevalgt egenkontroll og administrativ internkontroll bør redusere behovet for statlig tilsyn og kontroll

10 Befolkningen har tillit! 80 prosent mener at lokalt folkevalgte arbeider til beste for befolkningen arbeider til 60 % av innbyggerne mener at særinteresser dominerer for mye i beslutningsprosessene 3 av 4 mener at politikere ikke misbruker makt til egen vinning

11 Aktiv egenkontroll Styrke kommunestyrets overordnede tilsynsansvar Styrke kontrollutvalgets rolle og drift Støtte opp om administrasjonssjefens internkontroll Støtte opp om eierstyring og selskapskontrollen

12

13 Tre viktigste råd for styrket internkontroll Inngå i daglig ledelse og integrert med virksomhetsstyring Mer risikobasert internkontroll Mer formalisering, særlig dokumentasjon

14

15 Styrket egenkontroll hva skjer med statlig styring? Særlig vekst i regelstyring på velferdsområdet Vesentlig vekst i bruken av pedagogiske virkemidler som veiledninger Bildet er mer nyansert når det gjelder bruken av øremerkede tilskudd Relativt lite rom for å påvirke størrelsen på inntektene Rommet for variasjon mellom kommunene på ulike velferdsområder er blitt mindre Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel

16 Rammestyring et uoppnådd styringsprinsipp Selv om rammestyring over lengre tid har vært et viktig styringsprinsipp i forholdet mellom staten og kommunesektoren, har detaljstyringen av kommunesektoren økt. (St. meld. nr. 31 ( ) s. 27) Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på ( ) rammestyring ( ) Departementet meiner det er grunnlag for å konstatere at det no er både større omfang og meir detaljering i utforminga av statlege styringsverkemiddel enn det var for år sidan. (Meld. St. 12 ( ), s. 72)

17 Hovedutfordring: Statsforvaltningen etterleve rammestyring Stortingsmeldingen Større kommunal medvirkning i utarbeidelsen av lover Handlefrihet også i rettighetslovene Mer kommunalt etterspurt veiledning Gjennomgangen av direktoratenes rolle skal gi mer kommunal handlefrihet Bedre egenkontroll skal gi mindre statlig kontroll Ny dokumentasjon fra KS Hva er konsekvensene av økt statliggjøring av velferden? Hvor likeverdig er egentlig stat og kommune, hva skal til? Hvordan praktiseres innsigelser, hva kan forbedres? Hvordan virker statlig klagebehandling, hva er alternativene? Hvordan virker statlig tilsyn, hva kan bedres? Hvordan ivaretas hensynet til lokal variasjon i veiledere?

18 Noen resultater: Innsigelser Ordningen misbrukes for å komme i dialog med kommunene og reelle konflikter med nasjonale interesser er ofte ikke dokumentert Statlig klagebehandling Skillet mellom «fritt skjønn» og rettsanvendelse er uklart Hensynet til det kommunale selvstyret behandles overflatisk, selv om loven fastsetter at det skal tillegges vekt.

19 Status: Økt bruk av rettslige styringsmidler og veiledning styrker statlig styring og svekker kommunalt selvstyre Statlig sektorisering øker og kommunenes samordningsfunksjon svekkes Historisk lavt nivå på øremerking av midler Konsultasjonsordningen utvides både i tema og møtefrekvens Tvisteløsningsordningene i de sektorvise partnerskapene gir signal om at kommunene kan styrkes som part overfor statsforvaltningen Lovmedvirkningsordning innført

20 Nytt kommunelovutvalg Regjeringen vil våren 2013 nedsette et offentlig utvalg med mandat til å utrede en ny kommunelov. Hovedmålet for utvalget vil være å legge fram en moderne rammelov for kommuner og fylkeskommuner, som legger til rette for et styrket kommunalt selvstyre. Utvalgets arbeid vil danne et grunnlag for å kunne svare på Stortingets oppfordring i Innst. 128 L ( ) om at: «Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.».