Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Transkript

1 Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014

2 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser og velferd Krever balansert budsjettpolitikk 2

3 RNB 2014 Lavere skatteanslag Lavere lønnskostnader Lavere befolkningsvekst Konsekvens: Uendret handlingsrom 100 mill. kroner til økt tilskudd utleieboliger 3

4 Kommuneproposisjonen 2015

5 Kommuneopplegget 2015 Vekst i samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner Vekst i frie inntekter mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner Demografi Pensjonskostnader Rom for effektivisering 5

6 Vekst i frie inntekter 2015 Mellom ¼ og ½ mrd. kroner til fylkeskommunene 150 mill. kroner til fylkesvei 95 mill. kroner kompensasjon i forbindelse med nytt inntektssystem Mellom 3¾ og 4¼ mrd. Kroner til kommunene 200 mill. kroner til rustiltak og psykisk helse 200 mill. kroner til helsestasjoner, jordmortjenester, skolehelsetjeneste 6

7 Nytt inntektssystem fylkeskommunene Dagens system fra 1990-tallet Urettferdig fordeling Vi tar nå tak i: - ny kostnadsnøkkel - ny skatteutjevning - ny overgangsordning 95 mill. kroner i kompensasjon 7

8 IS for kommunene Helhetlig gjennomgang i Kommuneproposisjonen 2017 Vurdering av alle elementer: Skatteelementer Utgiftsutjevningen Regionalpolitiske tilskudd Sees i sammenheng med kommunereformen Selskapsskatten vurderes fram mot Kommuneproposisjon

9 Veksttilskudd Styrke kommuner med store investeringsbehov Fra 61 mill. kr. i 2014 til 344 mill. kr. i øker satsen til kr per innbygger - reduserer vekstgrensen: 1,7 pst. Mer forutsigbart Videreføre avgrensning for skattesterke kommuner 9

10 Tvisteløsningsorgan Arbeidsgruppe: Utrede en effektiv tvisteløsningsmekanisme i rettslige konflikter mellom stat og kommune 10

11 Kommunelovutvalget Formål: Styrke det kommunale selvstyret Helhetlig gjennomgang: Nødvendige regler eller for sterke begrensninger på det kommunale selvstyret? 11

12 Kommunereform

13 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Struktur og oppgaver 13

14 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 14

15 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfall og avløp, kommuneleger, helsestasjon, sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontor, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 15

16 Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter Prosentvis endring i befolkningen

17 Utfordringene Dagens grenser hindrer gode løsninger Større ansvar, flere oppgaver Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Utfordringer for både store og små kommuner 17

18 Kommunereform- mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati 18

19 Ekspertutvalget o Første delrapport: Foreslå kriterier for inndeling gitt dagens oppgaver o Sluttrapport: Vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver 19

20 Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 20

21 Anbefalinger innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer 21

22 Regjeringens vurdering Solid faglig grunnlag Godt utgangspunkt for lokale/regionale prosesser og nasjonal vurdering av struktur Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall 22

23 23

24 Organisering og verktøy Regionale prosesser Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting Tilskudd til en prosessveileder hos hvert fylkesmannsembete Ønske om samarbeid FM og KS regionalt Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Spørreundersøkelser 24

25 Økonomiske virkemidler Engangskostnader standardisert modell mill. kroner Reformstøtte 5-30 mill. kroner Inndelingstilskuddet beholdes Gjennomgang av inntektssystemet 25

26 Øvrige tiltak Lånegodkjenning Avvikle samkommunen Utrede pålagt interkommunalt samarbeid Redusere statlig detaljstyring Demokratitiltak 26

27 Fremdriftsplan: to løp Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Proposisjon kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Sammenslåingene iverksettes senest fra 1. januar

28 Nye oppgaver, større kommuner Forslag til Stortinget våren 2015 Statlig styring tema i meldingen Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur 28

29 Mer informasjon: