Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: KLAGENEMNDSORDNINGEN - KONSEKVENSER AV LOVENDRINGER FOR KLAGESAKSBEHANDLING I HELSE- OG OMSORGSSAKER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Oppdatert reglement for klagenemnda vedtas. Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde Grunwald helse- og sosialdirektør

2 â KLAGENEMNDSORDNINGEN - KONSEKVENSER AV LOVENDRINGER FOR KLAGESAKSBEHANDLING I HELSE- OG OMSORGSSAKER Hensikten med saken Hensikten med denne saken er å fremme forslag om oppdatering av reglementet for klagenemnda som følge av lovendringer fra vedrørende klagebehandling i helse- og omsorgssaker. Konsekvensene av disse lovendringene er at det ikke lenger er lovpålagt å ha en ordning med kommunal klagenemnd i saker som gjelder tildeling av helse- og omsorgstjenester, der fylkesmannen nå er felles tilsyns- og klageinstans. Det er derfor behov for en revidering av reglementet for klagenemnda slik at dette blir i samsvar med gjeldende lovgivning. Saksutredning 1. Bakgrunn Klagenemnda i Drammen kommune er oppnevnt i henhold til forvaltningsloven 28 andre ledd og den tidligere kommunehelsetjenesteloven 2-4. I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen er sistnevnte lov opphevet, og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er trådt i kraft fra Samtidig er det gjort endringer i andre lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, som innebærer en ny klageordning i helse- og omsorgssaker. Det ble etter valget høsten 2011 foretatt en gjennomgang av samtlige reglementer i Drammen kommune, og gjeldende reglement er vedtatt av bystyret (sak 80/2011). Det ble ved denne revisjonen ikke foretatt realitetsendringer i reglementet for klagenemnda. 2. Klagenemndas myndighetsområde Klagenemndas myndighet er regulert i 3 i reglementet. Klagenemnda avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan, herunder vedtak truffet av administrasjonen etter delegert fullmakt. Reglementet viser til eksempler på lov- og forskriftsbestemmelser som forutsetter at klagenemnda er klageinstans, derunder kommunehelsetjenesteloven 2-4 og forskrift av om parkering for forflytningshemmede. Nemnda er også klageinstans i andre typer saker når kommunen bestemmer dette, og klagenemnda kan også forelegges klager som skal avgjøres av statlig klageinstans når klagesaken er av prinsipiell betydning. Etter at ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft fra er hjemmelen for klagenemndsbehandling etter kommunehelsetjenesteloven bortfalt. I tråd med disse lovendringene har Kontor for tjenestetildeling endret sin praksis, slik at klager på vedtak etter helseog omsorgstjenesteloven nå blir sendt til fylkesmannen. En vesentlig del av sakene som behandles av klagenemnda gjelder imidlertid tjenester som ikke er lovpålagte, blant annet tildeling av kommunal bolig, dagsenter og transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordning). Disse sakene er ikke omfattet av endringer i regelverk eller kommunens praksis. 3. Lovgrunnlag Forvaltningsloven 28 andre ledd lyder: 2

3 For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Utgangspunktet er i henhold til dette at kommunestyret (bystyret) er klageinstans for kommunale vedtak unntatt ved kommunestyre-/bystyrevedtak. I praksis er myndigheten delegert til klagenemnda. I tillegg til forvaltningsloven gjelder en rekke særskilte klageregler på ulike rettsområder. Slike regler i spesiallovgivningen går foran de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven. Tidligere var klageadgangen i helse- og sosialsaker regulert både i sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Loven la opp til et tosporet system, som både ga anledning til å klage til kommunal klagenemnd og til fylkesmannen/helsetilsynet. Etter at de nevnte lovendringene trådte i kraft er det innført en mer helhetlig klageordning, der fylkesmannen er felles klage- og tilsynsinstans. Klagereglene er nå samlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Ordningen med to klageinstanser er nå opphevet, men kommunen kan likevel i kraft av sin instruksjonsmyndighet over helsetjenesten opprette egne interne klageorganer. I forbindelse med innføring av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L) uttalte Helse- og omsorgsdepartementet: Departementet anser det tilstrekkelig at slike klageorganer kan opprettes som en frivillig ordning i kommunene, og at det ikke er hensiktsmessig å videreføre særordningen som gjelder etter kommunehelsetjenesteloven. 4. Konsekvenser av endret klageordning I klagesaker som gjelder lovpålagte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven vil det etter de nye reglene ikke lenger være krav om behandling i kommunal klagenemnd. Dette gjelder blant annet klage på vedtak om tildeling av sykehjemsplass eller hjemmesykepleie. Som det fremgår av ovennevnte uttalelse fra departementet, kan det likevel opprettes kommunale klagenemnder for slike saker dersom kommunen selv ønsker det. De ikke lovpålagte tjenestene (f.eks. TT-ordningen og leie av kommunal bolig) omfattes ikke av klageordningen i pasient- og brukerrettighetsloven, men kommunens tildeling av tjenester er likevel omfattet av de generelle reglene om enkeltvedtak og klage etter forvaltningsloven. Så lenge det ikke er særskilt lovgivning som regulerer klageadgangen vil disse sakene derfor måtte behandles i henhold til forvaltningsloven 28 andre ledd. Klagenemndas øvrige saksportefølje gjelder deler av den kommunale virksomheten som heller ikke vil bli berørt av de nevnte lovendringene, og som det derfor ikke er grunnlag for å unnta fra 3

4 nemndsbehandling. Ut fra dette er det fortsatt behov for en kommunal klagenemnd i Drammen, med unntak for saker som omfattes av pasient- og brukerrettighetsloven. 5. Oversikt over klagesaker behandlet i Klagenemnda i 2011 Saksområde Antall klagesaker til behandling Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-ordning) 12 Institusjonsplass 9 Barnehageplass 8 Kommunal bolig 7 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede 6 Andre 1 Totalt 43 Rådmannens vurdering På bakgrunn av de aktuelle lovendringene foreslår rådmannen at reglementet for klagenemnda oppdateres. Rådmannen beklager at endring i kommunens saksbehandlingsrutiner er iverksatt før bystyret har fått saken til behandling. Rådmannen har også vurdert muligheten for at klagenemndsbehandling i saker vedrørende tildeling av helse- og omsorgstjenester opprettholdes som en frivillig ordning. En eventuell slik ordning vil komme som et supplement til den ordinære klagebehandlingen hos fylkesmannen. Klageretten etter pasient- og brukerrettighetsloven er ufravikelig, og det vil antakelig også måtte være frivillig for den som klager om vedkommende eventuelt vil benytte seg av ordningen med kommunal klagenemndsbehandling som et første alternativ. Etter rådmannens oppfatning er rettssikkerheten for brukerne betryggende ivaretatt ved at klagen behandles av fylkesmannen. Videreføring av et tosporet system anbefales ikke, da dette ikke antas å være i brukerens interesse. Ut fra personvernhensyn er det heller ikke ønskelig at flere instanser er inne i bildet og får innsyn i sensitiv informasjon om brukerne, som særlig gjør seg gjeldende i denne typen saker. Rådmannens forslag til oppdatert reglement for klagenemnda Det vises til vedlagte forslag til oppdatert reglement. I det følgende gis noen merknader knyttet til de enkelte endringsforslagene. 4

5 1 Arbeids- og ansvarsområde I dag lyder bestemmelsen slik: Klagenemnda er kommunens særskilte klagenemnd etter forvaltningsloven ledd og kommunehelsetjenesteloven 2-4. Rådmannen foreslår at henvisningen til kommunehelsetjenesteloven fjernes, slik at reglementet blir i samsvar med lovendring fra Det foreslås også en presisering i henvisningen til bestemmelsen i forvaltningsloven, for å synliggjøre hvilken del av bestemmelsen som er relevant (se gjengivelse av forvaltningsloven 28 andre ledd i punkt 3 ovenfor). Ny 1 vil etter dette lyde som følger: Klagenemnda er kommunens særskilte klagenemnd etter forvaltningsloven 28 andre ledd første punktum. 3 Klagenemndas myndighet. Bestemmelsen lyder i dag: Klagenemnda avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan, herunder vedtak truffet av administrasjonen etter delegert fullmakt. Klagenemnda er klageinstans når dette er hjemlet i lov eller forskrift eller forutsatt i lov eller forskrift herunder eksempelvis lov om kommunehelsetjenesten 2-4 og forskrift av om parkering for forlytningshemmede. Det samme gjelder i andre type saker hvor kommunen bestemmer dette. Klagenemnda kan også forelegges klager som skal avgjøres av statlig klageinstans når klagesaken er av prinsipiell betydning. Rådmannen foreslår også her at henvisningen til kommunehelsetjenesteloven fjernes. Videre foreslås den andre forskriftshenvisningen fjernet. Disse henvisningene har ingen selvstendig betydning for klagenemndas myndighetsområde, ettersom de bare eksemplifiserer særlovgivning som gir hjemmel for klagenemndsbehandling. Ved å fjerne slike henvisninger blir bestemmelsen mer fleksibel, og det blir ikke nødvendig å oppdatere reglementet ved eventuelle senere lov- eller forskriftsendringer. Siste setning i andre ledd åpner for at kommunen kan bestemme at også andre typer saker skal kunne avgjøres av klagenemnda. Rådmannen legger til grunn at det er bystyret som har myndighet til å utvide klagenemndas ansvarsområde, og eventuelt fatte vedtak om at andre saker skal kunne forelegges klagenemnda enn det som følger av lov eller forskrift. Det foreslås derfor at kommunen erstattes med bystyret, slik at dette går uttrykkelig frem av reglementet. Ny 3 vil etter dette lyde: Klagenemnda avgjør klager over enkeltvedtak truffet av kommunalt forvaltningsorgan, herunder vedtak truffet av administrasjonen etter delegert fullmakt. Klagenemnda er klageinstans når dette er hjemlet i lov eller forskrift eller forutsatt i lov eller forskrift. Det samme gjelder i andre typer saker hvor bystyret bestemmer dette. Klagenemnda kan også forelegges klager som skal avgjøres av statlig klageinstans når klagesaken er av prinsipiell betydning. 4 Behandling i klagenemnda Bestemmelsens første ledd lyder i dag: Reglene i forvaltningsloven kapittel VI legges til grunn for behandling av klagesakene. 5

6 Denne bestemmelsen i reglementet har ingen selvstendig betydning, ettersom det er forvaltningslovens bestemmelser som gjelder så langt ikke annet er særskilt bestemt i annen lovgivning. Hensikten med en slik henvisning er å gi føringer for nemndas medlemmer, samt å informere publikum om hvilke rammebetingelser som ligger til grunn for klagenemndas virksomhet. For helhetens skyld foreslår rådmannen at det også tas inn en henvisning til kommuneloven kapittel 6, som gjelder generelt for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Dette gir en viktig rettesnor for medlemmene i klagenemnda, og vil være førende for en nærmere fastlagt møtestruktur. Ordlyden foreslås endret fra behandling av klagesakene til saksbehandlingen i klagenemnda for å gi en mer generell anvisning på hvordan nemnda skal utøve sin virksomhet, både når det gjelder selve klagesaksbehandlingen og arbeidsformen i møtene. Rådmannen foreslår at 4 første ledd endres til følgende ordlyd: Reglene i forvaltningsloven kapittel VI og kommuneloven kapittel 6 legges til grunn for saksbehandlingen i klagenemnda. I 4 tredje ledd har det for øvrig sneket seg inn noen korrekturfeil som er rettet i rådmannens forslag til oppdatert reglement. Rådmannen vil i tilegg foreslå en ny avsluttende bestemmelse i reglementet som slår fast at det er bystyret som har myndighet til å endre reglementet. Dette fremgår forutsetningsvis av bestemmelsen i kommunelovens 39 nr. 1, og forslaget er derfor begrunnet i rene informasjonshensyn. Det kan også være hensiktsmessig å ta inn en bestemmelse om når reglementet trer i kraft. Ettersom oppdateringen av reglementet skjer på bakgrunn av lovgivning som allerede er trådt i kraft og som er fulgt opp i praksis, vil det nye reglementet kunne tre i kraft med umiddelbar virkning etter bystyrets vedtak. Forslag til ny avsluttende bestemmelse i reglementet: 7 Ikrafttreden Dette reglementet trer i kraft straks. Reglementet kan endres av bystyret selv. Vedlegg: Reglement for klagenemnda i Drammen kommune gjeldende versjon sist oppdatert oktober 2011 Forslag til oppdatert reglement for klagenemnda á 6