FYLKESMANNEN I HEDMARK

Transkript

1 . Skaslien, 3. oktober 2013 Jon Jamtli 1

2 Juridiske virkemidler på landbrukslovområdet Vi har bestemmelser om: deling av landbrukseiendom omdisponering av dyrka og dyrkbar jord driveplikt konsesjonsplikt odelsfrigjøring boplikt 2

3 Fra 1. januar 2004 er det kommunene som avgjør de aller fleste sakene på landbrukslovområdet. I en del bestemmelser er det åpnet for skjønn fra forvaltningens side. Ved endring av forvaltningsloven 34 annet ledd, ble det med virkning fra 1. mars 1997 slått fast i lovs form at statlig klageinstans skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie forvaltningsskjønn. 3

4 Det følger av Forvaltningslovens 34 at der «statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.» Retningslinjer for statlig klagebehandling er inntatt i rundskriv H Kommunal- og regionaldepartementet. 4

5 Forvaltningslovens 34 griper ikke inn i adgangen til å gi instrukser om hvordan skjønn skal utøves. Også plikten til å gi begrunnelse gjelder som før, jf. regelen i forvaltningslovens 25 tredje ledd om at avgjørende hovedhensyn i forvaltningsskjønnet som regel skal nevnes i begrunnelsen. 5

6 Forvaltningslovens 34 innebærer at klageinstansen i sin skjønnsutøvelse får et ekstra moment som skal tillegges vekt. Dette innebærer ikke at det ikke er adgang til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse, bare at kommunens synspunkt tillegges vekt. For øvrig kan klageinstansen, som før, prøve rettsanvendelsen, saksbehandlingen og om riktig faktum var lagt til grunn. 6

7 I saker som behandles etter jordlov, skogbrukslov og konsesjonslov gjør en rekke nasjonale hensyn seg gjeldende. Landbruket er sentralt når det gjelder jordvern, matvaresikkerhet, bevaring av kulturlandskap, distriktspolitikk m.m. Det er viktig å være klar over at dagens landbrukslovgivning og virkemiddelbruk er knyttet til slike nasjonale mål. Når organ på kommunalt nivå behandler saker etter disse lovene, er det etter delegert myndighet fra Landbruksdepartementet. 7

8 Kommunene er dermed bundet av å følge lovbestemmelser, forskrifter og retningslinjer fra departementet. At kommunale organer er tillagt avgjørelsesmyndighet, er ikke ment å svekke den sentrale styringen av virkemiddelbruken i landbruket. 8

9 Kommunens oppfatning bør i enkelte sakstyper kunne bli tillagt særlig eller avgjørende vekt. For eksempel vil kommunens oppfatning av bosettingsspørsmålet i bopliktssaker måtte tillegges betydelig vekt. Også i fradelingssaker skal kommunens syn tillegges vekt, men her kommer også nasjonale hensyn inn. På lignende måte vil det på en rekke områder være nasjonale hensyn som gjør seg gjeldende slik at hensynet til det kommunale selvstyre får en mer underordnet betydning. Det er forutsatt at kommunen redegjør (begrunner) for det grunnlag den bygger sitt skjønn på. 9

10 Nasjonale hensyn i sakene etter jordlov, skogbrukslov og konsesjonslov er bl.a. hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur, vern om arealressursene, vern om natur og kulturlandskap og det generelle mål om bosetting i distriktene. Dette er mål som skal tillegges stor vekt i vedtaksorganene og hvor hensynet til det kommunale selvstyre vil ha mindre betydning. Dette betyr at begrunnelsen for de enkelte regler vil være av avgjørende betydning for hvilken vekt det kommunale selvstyre skal kunne få i klagesaken. 10

11 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn Et eksempel er omdisponeringssaker etter jordloven 9 hvor det utvilsomt er jordvernhensynet som er begrunnelsen for regelen. Dette tilsier at det kommunale skjønnet får forholdsvis liten betydning i forhold til jordvernhensynet. På tilsvarende måte stiller det seg i saker om delingstillatelse etter jordloven 12 og saker som behandles etter forskrift om nydyrking. 11

12 Nasjonale hensyn på landbrukslovområdet Videre vil følgende hensyn overstyre hensynet til det kommunale selvstyre: Hensynet til en kostnadseffektiv bruksstruktur Vern om arealressursene (jord/skog) Vern om natur og kulturlandskap Bosettingshensynet (både nasjonalt og lokalt) Forsvarlig prisutvikling for landbrukseiendommer 12

13 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn I og med at det er lovfestet at hensynet til det kommunale selvstyre skal vektlegges, må det gjenspeiles i begrunnelsen for vedtaket i klageorganet at dette faktisk er gjort. Det kan være en saksbehandlingsfeil at dette ikke er gjort. For domstolene vil det være vanskelig å se om klageorganet har vektlagt det kommunale synet, dersom det ikke kommer klart til uttrykk i begrunnelsen for vedtaket. Det må imidlertid understrekes at klageorganet godt kan ha kommet til et annet resultat enn kommunen når alle momentene blir satt opp mot hverandre. 13

14 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn Det er særlig grunn til å legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre når vedtaket er uttrykk for en linje som er nærmere begrunnet og som kommunen søker å følge gjennom en konsekvent praksis enn der det er tale om enkeltstående avgjørelser. At avgjørelsen er truffet av et kommunalt politisk organ veier noe mere enn om den er gjort administrativt. Dette vise viktigheten av at kommunen har retningslinjer for behandling av disse sakene. 14

15 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn I enkeltsaker som overprøves vil hensynet til offentlige interesser kunne tilsi omgjøring. Det vil være tilfelle derom vedtaket er egnet til å dreie praksis i en uheldig retning. Jo mere hyppig en sakstype forekommer jo større blir konsekvensene av avgjørelser som er i strid med praksis. Hvis slike vedtak blir stående vil de med rette kunne påberopes i tilsvarende saker og de vil kunne være egnet til å dreie praksis i en uheldig retning. Det følger av dette at i disse tilfellene vil hensynet til det kommunale selvstyre få mindre betydning. Takk for meg! 15