Bakgrunn Sakens bakgrunn og dokumenter anses kjent og gjengis bare kort og ikke i sin helhet.

Transkript

1 Advokatfirma Haavind AS Advokat Ola Brekken Deres ref Vår ref Dato 15/ Anmodning om ny behandling av avslag på konsesjon - Gnr. 5 bnr. 2 i Nordre Land kommune - AS Kistefos Træsliberi Vi viser til begjæring om omgjøring Du ber Landbruks- og matdepartementet vurdere å omgjøre Fylkesmannen i Opplands vedtak om avslag på konsesjon for erverv av gnr. 5 bnr. 2 i Nordre Land kommune. Bakgrunn Sakens bakgrunn og dokumenter anses kjent og gjengis bare kort og ikke i sin helhet. AS Kistefos Træsliberi (Kistefos) ervervet gnr. 5 bnr. 2, Vestrum, i Nordre Land kommune i Til eiendommen hører det med 1/32 andel av Nordsinni Samdriftsskog som er hovedbegrunnelsen for ervervet. Vestrum, uten andelen i samdriftsskogen, er på 56,4 dekar, hvorav 4,8 dekar er fulldyrka jord og 34,6 dekar er skog. Resten er annet areal. Eiendommen er ubebygd. Det er oppgitt at den dyrka marka til dels er gjengrodd. Andelen i samdriftsskogen er oppgitt å svare til ca. 625 dekar skog. Samdriftsskogen ligger mellom de to skogteigene som Kistefos eier fra før i Nordre Land kommune og grenser til disse eiendommene både i sør og i nord. Kistefos formål med ervervet er å styrke sitt skogbruk ved kjøp av tilleggsarealer. Eiendommen skal drives sammen med de øvrige landbrukseiendommene selskapet eier. Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Camilla Neiden 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

2 Nordre Land kommune avslo konsesjon i vedtak Kommunen begrunnet sitt avslag blant annet med at ervervet ikke ivaretar hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning slik det er beskrevet i konsesjonslovens bestemmelser. Kommunen mente at disse hensynene ville bli bedre ivaretatt dersom eiendommen selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom i området. Kommunen har også stilt spørsmål ved hvor mye av kommunens landbruksareal som skal eies i form av et aksjeselskap og mener det ikke er i samsvar med konsesjonslovens formål om vern av landbrukets produksjonsareal for å ivareta framtidige generasjoners behov. Kommunens vedtak ble påklaget. Fylkesmannen opprettholdt kommunens avslag i vedtak med samme begrunnelse som kommunen. Kistefos ba Landbruks- og matdepartementet omgjøre Fylkesmannens vedtak. Departementet sendte begjæringen til Landbruksdirektoratet som neste forvaltningsorgan etter Fylkesmannen. Landbruksdirektoratet fant ikke grunnlag for å overprøve Fylkesmannens skjønn og fant heller ikke at vedtaket var ugyldig. Du har igjen bedt departementet om å se på saken. Det anføres at Fylkesmannens vedtak er i strid med regjeringens politikk og med gjeldende regler og retningslinjer. Videre anføres det at vedtaket bygger på mangelfullt og uriktig faktisk grunnlag og mangler avveining av relevante hensyn. Det påstås på denne bakgrunn at vedtaket er ugyldig da det ikke bygger på riktig faktum eller juss. Departementet vil bemerke: Etter forvaltningsloven 35 andre ledd, jf. første ledd bokstav a, kan overordnet organ omgjøre et vedtak dersom endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Dersom avslaget omgjøres, er det til gunst for konsesjonssøker og ikke til skade for noen part eller andre vedtaket retter seg mot. Det er ingen frister for omgjøring etter denne bestemmelsen. Departementet har etter dette kompetanse til å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I konsesjonsloven 1 er det fastsatt at formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Ved avveiningen skal en bl.a. tilgodese framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen og hensynet til bosettingen. Ved avgjørelse av en søknad som gjelder erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det etter konsesjonsloven 9 ut over dette bl.a. legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erververen er skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre skal konsesjon i alminnelighet ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere øker. Side 2

3 I henhold til konsesjonsloven 9 tredje ledd kan det gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Dette er en skjønnsmessig vurdering hvor det blant annet skal legges vekt på hensynet til dem som har sitt yrke i landbruket. Det står i forarbeidene at det er et mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal bebos og drives av fysiske personer. En slik eierform vil kunne hindre at eiendommen blir en kapitalplassering hvor eieren ikke er bosatt og brukeren er uten eiertilknytning. Salg av aksjer er konsesjonsfritt. Det vil si at myndighetene ikke har kontroll med eierforholdene i framtiden dersom eiendommen eies av et aksjeselskap. Det fremgår også av forarbeidene at det er behov for en bestemmelse som åpner for fleksible løsninger der dette byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle eierformen. I henhold til rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt skal konsesjonsvurderingen ta utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Formålet skal vurderes i forhold til de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende i saken. Om en søknad skal innvilges eller ikke beror på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Konsesjonsmyndighetene må ta stilling til hvilke hensyn som er relevante i saken og med hvilken vekt de opptrer. Det uttales om avveiningen: Ved en totalvurdering hvor slike hensyn skal vurderes i forhold til andre relevante momenter, er det likevel ikke alltid at slike momenter får avgjørende betydning for resultatet i saken. Det kan være ulike grunner til dette, for eksempel at de øvrige momentene samlet trekker i retning av en annen løsning, eller at hensynet som etter loven skal tillegges særlig vekt ikke gjør seg gjeldende med særlig styrke i den konkrete saken. Et eksempel på det siste er erverv av eiendommer i områder hvor bosettingshensynet ikke, eller bare i liten grad gjør seg gjeldende. I slike tilfeller kan det etter omstendighetene legges mindre vekt på dette hensynet enn andre hensyn som etter loven er relevante. Verken kommunen eller Fylkesmannen har merknader til prisen. De har også lagt til grunn at ervervet fører til en driftsmessig god løsning og at Kistefos forvalter landbrukseiendommene sine på en god måte og dermed er skikket til å drive eiendommen. Kommunen opplyser videre at Kistefos tilrettelegger for blant annet turgåing, jakt og fiske på sine utmarkseiendommer og på den måten ivaretar hensynet til kulturlandskapet. Departementet er enig i disse vurderingene og legger til grunn at disse momentene taler for å gi konsesjon. Eiendommen er i stor grad en skogeiendom hvor det ikke er bosetting og i hovedsak skogsdrift som er driftsformen. Målet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal bebos og drives av fysiske personer er derfor i mindre grad relevant enn ved tradisjonelle landbrukseiendommer med jord, skog og tilhørende bygninger. Momentet taler etter departementets oppfatning ikke i avgjørende grad mot å gi konsesjon. Heller ikke kan departementet se at det skulle være mer negativt å gi konsesjon til et aksjeselskap fordi ervervet gjelder en samdriftsskog. At skogen tidligere var en husbruksskog er ikke et relevant moment da eiendommen nå er et ordinært sameie. Side 3

4 Etter konsesjonsloven 9 andre ledd skal konsesjon i alminnelighet ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere øker. Kistefos' erverv fører ikke til at det oppstår sameie eller at antallet sameiere øker. Når det gjelder Kistefos' eierandel av kommunens samlede skogareal, så er dette et relevant moment. Konsesjonsloven skal bidra til å forhindre at landbruksarealer havner på et fåtalls hender. Hvor grensa går for når en kan si at noen eier for mye av det samlede arealet i en kommune er et vanskelig spørsmål. I denne saken er det snakk om en beskjeden økning av Kistefos samlede eiendom og derfor et hensyn som ikke kan ha særlig vekt. Selv om eiendommen er uten bebyggelse, er det er i denne saken relevant å legge vekt på bosettingshensynet. Det kan etter konsesjonsloven treffes avgjørelser som tar sikte på å øke eller opprettholde bosettingen i kommunen. Dersom det er grunn til å tro at en utvidelse av ressursgrunnlaget er med på å danne grunnlaget for videre bosetting, kan dette få særlig vekt. I denne saken er det kun et spørsmål om å opprettholde bosetting ved å styrke ressursgrunnlaget til andre eiendommer da eiendommen selv ikke har bygninger eller egner seg til selvstendig drift. Det er kommunens oppfatning av bosettingsutviklingen som legges til grunn. Kommunen mener ervervet ikke vil styrke bosettingen i området og at det vil være en bedre løsning for å sikre fortsatt drift og bosetting om en av de andre som har meldt sin interesse for å kjøpe eiendommen får kjøpe den. Fylkesmannen har i sin konklusjon lagt kommunens vurdering til grunn. Videre er det sentralt i vurderingen av momentene hvilke virkninger et eierskifte kan få for utnyttelsen av ressursene på eiendommen. Departementet har uttalt i rundskriv M-2/2009 at vurderingen bl.a. skal ivareta framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres slik at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Kommunen har vurdert det slik at hensynet til å legge grunnlag for drift og bosetting bedre kan ivaretas ved at et av nabobrukene som har meldt sin interesse overtar eiendommen. Det er flere landbrukseiendommer i nærheten som har meldt sin interesse for å kjøpe både Vestrum og andelen i samdriftsskogen. Styret i Nordsinni Sameie har også meldt sin interesse. Det kan tillegges vekt i konsesjonssaken at det er reelle alternativer til å gi Kistefos konsesjon. Konsesjon kan nektes dersom disse alternativene framstår som en bedre ivaretakelse av hensynene konsesjonsloven skal fremme. Det er departementets mening, i motsetning til kommunens og Fylkesmannens, at Kistefos generer både sysselsetting og bosetting i kommunen. Kistefos en profesjonell og aktiv skogeier som driver sine eiendommen på en god måte. Departementet mener Kistefos slik sett ivaretar bosettingshensynet og hensynet til en helhetlig ressursforvaltning i et langsiktig perspektiv. Hvorvidt det vil gi en bedre samfunnsmessig løsning å bruke eiendommen som tilleggsareal til en av eiendommene som har meldt sin interesse, er et utpreget skjønnsmessig spørsmål, men konsesjonsvurderingen skal som nevnt ta utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Side 4

5 Videre skal formålet vurderes i forhold til de samfunnsinteressene som gjør seg gjeldende i saken. Det vil også gi en god samfunnsmessig løsning å bruke eiendommen som tilleggsareal til et av de andre brukene i området, men departementet kan ikke se at alternativene til å gi Kistefos konsesjon framstår som en bedre ivaretakelse av konsesjonslovens formål. Som nevnt vil departementet i denne vurderingen ikke tillegge det noe særlig vekt at Kistefos eier mye i kommunen fra før eller at Kistefos er et aksjeselskap. Ervervet ivaretar de relevante hensyn etter konsesjonsloven på en god måte og det er ingen momenter som i avgjørende grad taler mot å gi Kistefos konsesjon. Derimot er det momenter som taler for å gi konsesjon, særlig hensynet til en driftsmessig god løsning og at Kistefos er en profesjonell og aktiv skogeier som ivaretar en helhetlig ressursforvaltning. Departementet viser til ovenstående, og finner etter en samlet vurdering grunnlag for å omgjøre avslaget. Landbruks- og matdepartementet gir med dette AS Kistefos Træsliberi konsesjon på erverv av gnr. 5 bnr. 2 i Nordre Land kommune. Vedtaket er endret til gunst for klager. Klager kan etter forvaltningsloven 36 kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få vedtaket endret. Fristen for å sette fram krav er 3 uker etter at melding om vedtak er kommet fram. Med hilsen Inger Grette (e.f.) avdelingsdirektør Camilla Neiden seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Nordre Land kommune Pb DOKKA Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Side 5