Vedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Marker kommunes vedtak om å avslå søknad om fradeling etter jordlova - Lund gbnr 34/1

Transkript

1 Beate Nicolaisen Lund gård 1870 ØRJE Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2014/ KST Vår dato: Vedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Marker kommunes vedtak om å avslå søknad om fradeling etter jordlova - Lund gbnr 34/1 Vi viser til din klage datert Klagen gjelder Marker kommunes vedtak av i sak PS 5/15 om å avslå søknad om fradeling etter jordlova. Vi mottok sakens dokumenter fra kommunen den Vi beklager lang saksbehandlingstid. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen opprettholder Marker kommunens vedtak av i sak PS 5/15 om avslag på søknad om fradeling av skogteig, jf. jordloven 12. Delingssøknaden legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Hensyn til bosetting taler heller ikke for en deling som omsøkt. Det legges til grunn at fradeling av skogarealet vil medføre en reduksjon i ressursgrunnlaget på driftsenheten, og ha konsekvenser for framtidig drift. Søknad om fradeling av gbnr. 34/1 avslås, jf. jordlova 12. Klagen tas ikke til følge. ***** Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Begrunnelsen for vedtaket fremgår under avsnittet «Fylkesmannens vurdering av saken» nedenfor. En oversikt over dokumentene i saken finnes i kommunens oversendelsesbrev. Vi anser at sakens dokumenter, digitale kart og bilder gir tilstrekkelig informasjon til at vi kan behandle klagen, jf. forvaltningsloven 17. Vi har derfor ikke funnet grunn til å se på eiendommen, eller innkalle partene i saken til befaring. Sakens bakgrunn Den søkte du om å fradele et skogareal på 1390 dekar fra din landbrukseiendom Lund, gbnr 34/1 i Marker kommune. Eiendommen har i henhold til Skog og landskap Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 2 følgende areal etter markslag: 347 da fulldyrka jord, 1651 da produktiv skog og 391 da annet areal, til sammen 2389 da. Skogarealet som søkes fradelt ligger syd for E18 og består i hovedsak av skog av lav bonitet, med innslag av middelsbonitets skog og myr. I søknaden er det oppgitt at skogstykket skal selges som tilleggsareal til eierne av det nærliggende gårdsbruket Wiig Gård, gbnr 29/1 i Marker kommune. Wiig gård består av 303 dekar fulldyrka jord, 46 dekar innmarksbeite, 3947 dekar produktiv skog og 659 dekar annet areal, til sammen 4953 dekar. Eierne av gbnr 29/1 er heltidsbønder med melke- og planteproduksjon samt skogsdrift. Rådmannen fremmet forslag om å innvilge søknaden, og la i sin vurdering i hovedsak vekt på at: Jordlovens 12 er endret i vesentlig grad og de nye reglene skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Wiig er et nærliggende gårdsbruk og fradelingen vil styrke arealet på denne eiendommen. I og med at fradelt areal skal legges til et nabobruk som tilleggsskog, til en heltidsbonde, vil dette være en god løsning. Eiendommen Wiig får styrket sitt areal, noe som er i tråd med intensjonene i dagens landbrukspolitikk med større enheter. Kartet viser at man får en fornuftig arrondering. Søker vil etter en fradeling fremdeles ha godt med skog igjen på sin eiendom. Erverver av skogstykket har andel i vei i aktuelt område, Lysvannsveien, noe som er en driftsmessig fordel. En kan heller ikke se at en deling fører til noen drifts- og/eller miljømessige ulemper for landbruket i området. En fradeling vil ha flere fordeler enn ulemper for de forhold som skal vurderes i henhold til jordloven. Plan- og miljøutvalget i kommunen fattet den i sak 23/14 følgende vedtak i strid med rådmannens innstilling: «Det gis ikke tillatelse til deling av driftsenheten Lund. Begrunnelsen for dette er at utvalget ikke ønsker å stimulere til oppdeling av driftsenheter med areal- og bygningsressurser av den aktuelle størrelsen» Den påklaget du kommunens vedtak. I klagen viser du i hovedsak til den begrunnelsen rådmannen gav i sitt forslag til vedtak. Rådmannen opprettholdt sin tidligere vurdering i klageomgangen, men fremmet saken uten forslag til vedtak. Plan- og miljøutvalget opprettholdt sitt tidligere vedtak den i sak 34/14 med samme begrunnelse. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Den kom Fylkesmannen i sin behandling til at kommunens vedtak måtte oppheves da kommunens vedtak var mangelfullt begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 25. Det var grunn til å regne med at feilen kunne ha påvirket vedtakets innhold, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. Fylkesmannen sendte derfor saken tilbake til kommunen for ny behandling, jf. forvaltningsloven 34 siste ledd. Kommunen måtte ta stilling til delingssøknaden på nytt.

3 3 Rådmannen fremmet saken uten forslag til vedtak. Plan- og miljøutvalget i kommunen fattet den i sak 68/14 følgende vedtak: «I medhold av Lov om jord (jordloven) av 12. mai 1995 nr. 23 gis det ikke tillatelse til å fradele et skogstykke på om lag daa fra eiendommen Lund gård, G.nr./B.nr.: 34/1 i Marker kommune. Utvalget finner ikke at det er tilstrekkelig med argumenter for å kunne gi tillatelse til deling. En mener omsøkte fradeling, der daa av et totalt skogareal på daa fradeles, vil være en vesentlig svekkelse av eiendommens ressursgrunnlag, og svekke inntektsgrunnlaget i forhold til videre landbruksdrift. En fradeling vil gjøre eiendommen mindre attraktiv å overta og drive som landbruk i fremtiden. En finner ikke at hensyn knyttet til tjenlig og variert bruksstruktur, vern av arealressurser, driftsmessige gode løsninger eller drifts- og miljømessige ulemper i landbruket blir bedre ivaretatt ved en fradeling. Begrunnelser for vedtaket er lovens bestemmelse i 12, om at visse vilkår må oppfylles for å kunne gi tillatelse, ikke motsatt, at det må argumenteres for at en ikke skal gi tillatelse. Ved behandling av saken legges det frem for utvalget argumenter som kan tale for å gi en tillatelse. Kommunens saksbehandling er ikke endret, slik at det automatisk gis tillatelse dersom det ikke argumenteres godt nok mot. Eiendommen Lund er en stor eiendom i Marker-sammenheng, og av historisk interesse med bygninger som er fredet. En fradeling av et så betydelig areal er ikke i landbrukets interesse, også sett i forhold til at eiendommen som teigen søkes lagt til, allerede er av betydelig størrelse. Utvalget vil også påpeke at dersom det i det hele tatt skal ha hensikt å behandle denne type saker i kommunen, må lokaldemokrati og lokalkunnskap tillegges vekt ved avgjørelse.» Den påklaget du kommunens vedtak av i sak 68/14, om å avslå din søknad om fradeling av 1390 da. I klagen viser du i hovedsak til den begrunnelsen rådmannen gav i sitt forslag til vedtak. I tillegg anfører du at: Begrunnelsen for utvalgets vedtak er ikke tilstrekkelig til å ikke godkjenne søknaden. Utvalget har lagt til grunn et absolutt forbud mot deling og ikke lovens nye ordlyd Utvalget har kun vurdert forhold som taler mot en fradeling Mindre arealer som ligger til en enhet drives mer effektivt og økonomisk enn større skogbrukseiendommer Betydningen av den omsøkte teigen for drift av Lund gård som landbrukseiendom er marginal I vedtak av i sak 5/15 har kommunen vurdert saken på nytt, men kommet til at vedtaket opprettholdes. Saken er derfor sendt Fylkesmannen ved landbruksdirektøren for endelig avgjørelse. Vi refererer ikke ytterligere fra sakens dokumenter, kommunens vurdering eller dine anførsler, fordi vi forutsetter at disse er kjent.

4 4 Fylkesmannens vurdering av saken 1. Innledning Fylkesmannen har behandlet saken i medhold av jordloven 3 og delegasjon av avgjørelsesmyndighet fra Landbruks- og matdepartementet gitt i vedtak av om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Som klageinstans kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter du kommer med i klagen, og kan også ta opp andre forhold, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd. Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til kommunen for helt eller delvis ny behandling, jf. siste ledd. 2. Vurdering av anførsel om mangelfull begrunnelse I klagen er det anført at begrunnelsen for utvalgets vedtak ikke er tilstrekkelig til å avslå søknaden Søknader om deling etter jordloven 12 skal avgjøres etter en individuell og konkret vurdering. Vedtak om å avslå en søknad om deling er et enkeltvedtak og må begrunnes, jf. forvaltningsloven 24 første ledd første punktum. I forvaltningsloven 25 er det gitt nærmere regler om hva begrunnelsen skal inneholde. Det skal vises til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn bør nevnes. I rettspraksis er det slått fast at kravene i forvaltningsloven 25 er minimumskrav og at det ofte vil være nødvendig å gi en mer utfyllende begrunnelse enn det som følger direkte av loven. Kommunens begrunnelse i vedtak av var ikke tilfredsstillende og Fylkesmannen opphevet da også dette vedtaket og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. Ved ny behandling har kommunen igjen avslått søknaden, men utdypet begrunnelsen for avslaget nærmere. Kommunens begrunnelse kunne med fordel vært noe grundigere. Vi har likevel kommet til at den er tilstrekkelig til å tilfredsstille de krav som stilles til en begrunnelse. Vi kan dermed ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som har virket inn på vedtakets innhold i denne saken, jf. forvaltningsloven Vurdering etter jordloven fradeling av skogteig 3.1. Rettslig utgangspunkt I jordlova 12 første ledd første punktum står det: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet.» Utgangspunktet i første ledd er altså at en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten departementets samtykke. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en «tenleg og variert bruksstruktur» i landbruket. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering. I denne vurderingen skal det blant annet tas hensyn til «vern av arealressursane», om delinga fører til en «driftsmessig god løysing», og om delinga kan føre

5 5 til «drifts- eller miljømessige ulemper» for landbruket i området, jf. 12 tredje ledd. Det kan også legges vekt på «andre omsyn» dersom de faller inn under jordlovens formål, som for eksempel kulturlandskapet. Selv om det ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom delingen vil ivareta «omsynet til bosetting i området», jf. 12 fjerde ledd. Formålet med bestemmelsen om deling er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv Omdisponering og deling M-1/2013 side 14. I klagen er det anført at utvalget har lagt til grunn et absolutt forbud mot deling og ikke lovens nye ordlyd. Fylkesmannen er enig med klager i hva som er riktig rettslig utgangspunkt for vurderingen etter jordloven 12. Utvalgets begrunnelse kunne som nevnt med fordel vært noe grundigere. Vi kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å hevde at utvalget har tatt feil rettslig utgangspunkt for sin vurdering Vern av arealressursene Begrepet «arealressurser omfatter jord, skog, bygninger, retter og ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Det er de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger som skal vurderes. Hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren har ikke nevneverdig vekt, jf. rundskriv M-1/2013 side 19. I klagen anføres bl.a. at i skogbrukssammenheng er det aktuelle arealet av marginal økonomisk verdi for drift av landbrukseiendommen, som i realiteten er en jordbrukseiendom. Slike mindre arealer drives mindre effektivt og økonomisk enn større skogbrukseiendommer. Det vil derfor være en styrking av arealressursene at skogteigen tillegges det nærliggende gårdsbruket Wiig. I denne saken vil en fradeling bidra til at 1390 da skogsmark, hovedsakelig lavbonitets skogsmark med innslag av middels bonitets skog, myr og uproduktiv mark, legges til landbrukseiendommen Wiig gbnr. 29/1. Gbnr 34/1 vil da få et areal på 999 da. mens gbnr 29/1 vil bli på 6343 da. Vi legger til grunn at verdien av skogproduksjonen på et areal lavbonitets skogsmark er lavere enn på skogsmark av middels- og høy bonitet. Arealet kan imidlertid ha en langsiktig verdi i forbindelse med jakt, turisme eller annen tilleggsnæring. Gbnr 34/1 er i dag en stor gård med solide arealressurser. En reduksjon av eiendommens skog- og utmarksareal med to tredjedeler vil etter vår vurdering ikke være i tråd med hensynet til vern av arealressursene. Fylkesmannen mener fradeling av skogarealet vil medføre en reduksjon i ressursgrunnlaget på driftsenheten, og ha konsekvenser for framtidig drift. Samlet sett taler hensynet til vern av arealressursene, etter Fylkesmannens vurdering, mot å tillate omsøkte fradeling. 3.3 Driftsmessig god løsning Formuleringen «driftsmessig god løsning» innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger o.l. må trekkes inn, jf. rundskriv M-1/2013 side 19. Klager anfører at det er en god driftsmessig løsning å legge små skogteiger som denne inn under enheter som kan drive skogteigen mer forsvarlig. I denne saken vil det være det

6 6 nærliggende bruket Wiig. På Lund vil det være mer rasjonelt å konsentrere ressursene om drift, vedlikehold og utvikling av dyrka mark og andre aktiviteter. Fylkesmannen kan ikke se at en fradeling vil føre til bedre arrondering og drift i og med at skogarealet ikke grenser inntil skogarealet på mottakereiendommen. Men selv om sammenføying med 29/1 verken er den beste løsningen eller bedre enn dagens situasjon, vil totalløsningen ved delingen føre til en driftsmessig god løsning. 3.4 Drifts- eller miljømessige ulemper og andre hensyn Ved vurdering av «driftsmessige ulemper» må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå for driften av eiendommen som deles, og på andre landbrukseiendommer i området. Formuleringen «miljømessige ulemper» knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området, men tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. «Andre hensyn» må falle inn under formålet i jordlova dersom de skal vektlegges. Hensynet til kulturlandskapet er et slikt hensyn. Det er en objektiv faglig vurdering som skal foretas, jf. rundskriv M-1/2013 side 20. Klager har ingen anførsler til disse punktene. Fylkesmannen har vurdert om fradelingen vil føre til «drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området» eller om «andre hensyn» taler mot en fradeling, men kommet til at slike hensyn ikke har avgjørende betydning i denne saken. 3.5 Hensynet til bosetting «Hensynet til bosetting» kan gjøre seg gjeldende der det for eksempel er en nedgang i folketallet og kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet eller med sikte på å holde opp den bosettingen en allerede har i kommunen eller i området, jf. rundskriv M-1/2013 side 21. Det er ikke anført noen konkrete argumenter for bosettingshensynet i klagen. Ved vurdering av om deling likevel kan tillates av hensyn til bosetting, kan vi ikke se at det å fradele 1390 da skogsmark og legge dette til et nærliggende bruk vil føre til en positiv endring. I Østfold er det generelt heller ikke utfordringer knyttet til bosetting. Fylkesmannen legger derfor ikke vekt på bosettingshensyn i denne saken. 3.6 Konklusjon Etter en helhetsvurdering har landbruksdirektøren kommet til at delinga ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, jf. jordloven 12. Konklusjon Etter en gjennomgang av klagers anførsler og sakens dokumenter for øvrig, har ikke Fylkesmannen funnet grunnlag for å tilsidesette kommunens vedtak av i sak PS 5/15. Deling som omsøkt legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, jf. jordloven 12. Hensyn til bosetting taler heller ikke for en deling som omsøkt. Det legges til grunn at fradeling av skogarealet vil medføre en reduksjon i ressursgrunnlaget på driftsenheten, og ha konsekvenser for framtidig drift. Fylkesmannen har lagt vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved vurdering av forhold som faller inn under kommunens frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd siste punktum.

7 7 Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Nina Glomsrud Saxrud e.f. landbruksdirektør Kjersti Stenrød seniorrådgiver Saksbehandler: Kjersti Stenrød Kopi til: Marker kommune Postboks Ørje