DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven 1 og 12 å avslå søknad om fradeling av gnr/bnr 1/8 fra gnr 35, bnr 1, 50 og 15. Avslaget begrunnes med at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som tilsier fradeling av et beiteområde på denne størrelsen til fritidsformål fra bruket og at det ikke vurderes som driftsmessig forsvarlig å fradele et beiteområde på størrelse med omsøkt areal fra bruket ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne. Bakgrunn: Hild og Hans Aksel Graarud eier og driver gnr 35 bnr 1, 5 og 15 samt gnr 1 bnr 8 i Dønna. De har søkt om deling av deres eiendom i søknad av Søknaden gjelder fradeling av gnr/bnr 1/8 fra de resterende eiendommen gnr 35, bnr 1, 5 og 15. Formålet er oppgitt til fradeling og overdragelse gnr 1 bnr 8 til parets sønn mens de selv vil beholde gnr 35 bnr 1, 5 og 15. Det er kommunene som har avgjørelsesmyndighet når det gjelder søknad om deling etter jordloven 12. Når det gjelder vurdering og avgjørelse av om eiendom med flere gårds- og bruksnumre er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12, 4. ledd, er avgjørelsesmyndigheten langt til Fylkesmannen. Saken har vært til behandling hos Fylkesmannen i Nordland som har vurdert og gjort vedtak at gnr 35 bnr 1, 5 og 15 og gnr 1 bnr 8 i Dønna er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12, 4. ledd. På bakgrunn av dette kan kommunen behandle delingssøknaden. Saksutredning: I søknaden meddeler Graarud at Sandøya har vært benyttet til beite og at det har vært ca 15 villsauer der hele året. Driftsbygningen på øya er falleferdig og husene må renoveres for å bli tiltfredsstillende. Dette vil beløpe seg til flere hundre tusen kroner og at sønnen Trond Vestar er interessert i å overta stedet for å renovere det og bruke det til fritidseiendom.

2 Graarud eier flere eiendommer og er i en dialog med Dønna kommune om makebytte. Utfallet av makebyttet vil påvirke driftsenhetens totalareal. Bruket 35/5 i Straumamarka har flg. aral: Fulldyrka 74 Innmarksbeite 7 Skog 78 Rest areal 6 Annet areal 515 Totalt areal 680 Bruket 35/1 i Straumamarka har følgende areal: Fulldyrka 1 daa Innmarksbeite 0 daa Skog 150 daa Annet areal 1868 daa Totalt areal 2019 daa Bruket 1/8 Sandøya har følgende areal: Gnr/bnr Fulldyrka 29 daa Innmarksbeite 16 daa Skog 0 daa Annet areal 140 daa Totalt areal 185 daa Bruket 35/15 har følgende areal: Annet areal 133 daa I en makebytte-sak er Graarud i ferd med å avstå denne eiendommen til kommunen: Totalareal på de ulike bruksnr han eier per i dag : Gnr/bnr 1/8 185 daa Gnr/bnr 35/ daa Gnr/bnr35/5 680 daa Gnr/bnr 35/ daa Sum daa I sum har Graarud dekar totalareal før makebyttet er utført I makebytte-saken er Graarud i ferd med å erverve to eiendommer fra kommunen: Gnr/bnr 37/26 81 daa Gnr/bnr 37/ daa Sum 459 daa Oppsummert Areal per i dag daa Areal som skal avstås til kommunen 133 daa Areal som skal erverves fra kommunen 459 daa Totalt etter makebyttet: daa

3 I sum har Graarud dekar i Straumamarka når evt. makebytte er utført og 185 dekar på Sandøya. Til sammen daa. Jordloven (lov av nr 23) 12, 1., 2., 3. og 4. ledd har følgende ordlyd: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Det foreligger ikke nabovarsel i saken. Det er ikke samme krav til nabovarsel ved behandling av delingssaker etter Jordloven som etter Plan- og bygningsloven. Graarud ervervet gnr/bnr 35/5 i 1979 og siden gnr/bnr 1/8 i Ervervet av gnr/bnr 35/1 i 2005 som tilleggsareal medførte tilgang på relativt store beitearealer i forhold til beitearealele som bruket hadde forut for dette ervervet. Det er våningshus, et eldre fjøs og et nytt fjøs på bruket 35/5. Graarud har fram til de avviklet husdyrholdet holdt sauebestningen i det eldste fjøset, men det nye fjøset har vært planlagt brukt til sau og storfe. Bygningsmassen på gården er god for sauehold/storfehold. De siste ti år har bruket hatt opp til 70 vinterfôra sau i følge søknader om produksjonstilskudd. Det er grunn til å tro at et bruk av en slik størrelse fortsatt er aktuell som egen driftsenhet med selvstendig landbruksproduksjon. Det er derfor viktig å ha god tilgang til tilstrekkelige beiteressurser. Bruket gnr 35 bnr 1, 5 og 15 har i sum 75 dekar fulldyrka jord. Ut fra sannsynlig avlingsnivå på ca Fem/ dekar (fôrenheter melk) kan bruket produsere vinterfôr til ca 100 vinterfôra sau. Utmarksressursene i Straumamarka utgjør mer enn 3100 dekar utmark i tillegg til innmarksarealer og består i stor grad av skrinne fjell- og myrområder med lav produksjon av til dels lite nyttbare beiteplanter. Det er også en del arealer av mer produktive arealer som skogsbeiter og innmarksbeiter. Kvaliteten på området som beiteområde er svært variabel. Det er ikke foretatt en nøyaktig kartlegging av Straumamarka med tanke på beregne hvor mange dyr som kan slippes på beite i utmarka.

4 Sandøya ligger 3 km vest for Dønna. Graarud har i tillegg til beiting i Straumamarka benyttet Sandøya til beiteareal for sau i en årrekke. Beiteressursene her er store og vil være et viktig bidrag i brukets driftsgrunnlag. Øya er ut fra plassering eksponert for påvirkning fra havet og er derfor et mye tidligere vårbeite enn Straumamarka som har en senere vekstutvikling for beiteplanter om våren. Det er positivt for bruket å ha tilgang til et tidlig vårbeite. Det er et våningshus på Sandøya som er brukt som fritidshus i en årrekke. Det er ikke boplikt på Sandøya og stedet er ikke egnet til bosted, siden øya ikke har vei eller anløp av offentlig transportmiddel. Man er avhengig av kommunikasjon enn egen båt. Det at bygningene har behov for vedlikehold tillegges ikke vekt i saksbehandlingen. Tidligere eide Graarud eiendommen 11/103 i Åsvær. Denne eiendommen ble også tidligere brukt til beiteområde. Denne eiendommen ble likevel omsatt til fritidseiendom i Graarud søkte i 2010 Dønna kommune om å få erverve kommunale eiendommer i Straumamarka med tanke på nydyrking for å styrke brukets arealgrunnlag. Dette for å legge til rette for et generasjonsskifte. Dønna kommune avslo søknaden ut fra hensyn til signaler gitt fra Fylkesmannen i Nordland vedrørende hensynet til det biologiske mangfoldet og de store myrområdene som ble frarådet oppdyrket. Saksbehandlers vurdering: I Dønna kommune er det en rekke eiendommer som i likhet med Sandøya i dag er fraflyttede tidligere selvstendige landbrukseiendommer. Disse er i stor grad i bruk til beiteareal til andre bruk i drift. Dette sikrer at kulturlandskapet holdes i hevd og at bruk med behov for beite kommer i inngrep med beiteressursene. Det er ut fra hensynet til kulturlandskapet ikke avgjørende at øya er eid av denne driftsenheten, så lenge arealene er i bruk til beite. Dette gjennom at driveplikten forsvares. Det vil ut fra dette ikke ha betydning for landbruket i området om øya fradeles driftsenheten eller ikke, siden driveplikten vil kreve fortsatt drift av jordbruksarealet på øya. Formålet med fradeling av Sandøya fra driftsenheten er overdragelse til Graaruds sønn. Det er opplyst muntlig at sønnen har ønske om å benytte øya til fritidseiendom med villsauhold. Dette formålet er etter saksbehandlers vurdering ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling jamfør Jordloven 12. Saksbehandler vurderer det slik at Sandøya utgjør en viktig del av beiteressursene på bruket. Det vurderes ikke som forsvarlig ut fra hensynet til avkastningen fra eiendommen å fradele øya fra den øvrige delen av driftsenheten jamfør Jordloven 12. Fradelingen vil svekke brukets fremtidige avkastningsevne. Ut fra en totalvurdering anbefaler saksbehandler at det ikke gis tillatelse til fradeling av Sandøya fra driftsenheten.

5 Figur 1 Oversikskart over driftsenheten. Sandøya ligger lengst nord i kartet og Straumamarka lengst mot sør. M 1:

6 Figur 2. Gnr/bnr 1/8 Sandøya som søkes fradelt fra resten av driftsenheten. M 1:5 000.

7 Figur3. Graaruds eiendom i Strumamarka. M 1: Saksvedlegg: Melding om vedtak. Fylkesmannen i Nordland, Saksmappevedlegg Søknad om deling, datert